Det har vært sedvanlig mye prat om tidlig julemarsipan i år, og jeg har jo kommet ut av skapet og ønsket julemarsipanen velkommen. Men nå er det ikke slik at marsipan er det viktigste i jula, den handler om mer enn det. Det finnes jo også for eksempel eiskonfekt.

Eiskonfekt er noe jeg første gang smakte som barn. Vi ungene fikk hver sin pose med eiskonfekt, jeg tror det var fra «tante Brit» (som egentlig ikke var noen tante, men veldig populær). Hvis jeg husker feil, ber jeg giveren om unnskyldning, men «tante Brit» bodde en periode i Danmark, og der hadde de internasjonal godis — for eiskonfekten stammer, som navnet hinter om, fra Danmarks naboland Tyskland.

Det var selvfølgelig stort bare det å få egen godis, men den milde, kjølige, akkurat passe søte fett-og-kakaokombinasjonen i eiskonfekten ver absolutt uforglemmelig. Og mitt sterkeste minne fra den jula, tror jeg er akkurat den kremmerhusforma pakken med eiskonfekt. Fascinasjonen for denne sikkert kjempeusunne konfekten har holdt seg også etter at jeg har blitt voksen. Eiskonfekt med kaffe og en god brandy til, er noe som får langsomme romjulskvelder til å fungere som den sjelebot de skal.

Den konfekten jeg sist kjøpte, er basert på kakao, sukker, kokosfett og hasselnøtter. Det vil si, det er kanskje hasselnøttolje ettersom sjokoladen smelter på tunga uten å etterlate noen nøttebiter. Deler av fettet er herdet, og dette er nok så langt fra helsekost som du kan komme, men antageligvis ikke det mest usunne jeg spiser i løpet av jula likevel.

Problemet er bare at det slettes ikke alltid er så enkelt å få tak i eiskonfekt — i alle fall for oss som ikke har så mange spesialforretninger i konfekt å velge mellom. Her på Fauske har Narvesenkiosken stilt opp noen år, Coop Mega noen andre, men det har nok også vært noen mørke julefeiringer uten eiskonfekt.

Men i år dukket det plutselig opp eiskonfekt på et nytt sted — og til en helt ny anledning: Halloween-godis på Nille!

Jeg kjøpte selvfølgelig et par poser, slik at jeg skulle være berget til jul. Men eiskonfekt har dessverre veldig begrenset «praktisk holdbarhet», den har en stygg tendens til å bli oppspist, så i dag var det nesten tomt! Men gjett hva? Nille har også jule-eiskonfekt! Det er nok den samme konfekten med annen innpakning, men det er helt i orden — det er akkurat den konfekten jeg vil ha!

Så, hvis du har smakt eiskonfekt før, vet du hvor du finner det. Og hvis du ikke har smakt det, så vet du hva du har å gjøre. Og jeg har beordret konemor til å gjemme julekonfekten slik at den overlever til det er fire lys i adventsstaken. Så nå er det bare brandyen som mangler, så er vi klar for jul!