Kjære dagbok

Jeg har kjørt til jobb og tatt 9 bilder i dag.

Jeg har jo kjørt bil et drøyt halvår, nå. Det er ganske morsomt, og ikke minst, praktisk. Vinterkjøringen har gått bedre enn jeg fryktet i utgangspunktet, mye på grunn av moderne hjelpemidler. ABS er en glimrende oppfinnelse, og like så «Traction Control» (TC) eller anti-spinn.

Den sistnevnte er spesielt nyttig. Ingen av disse hjelpemidlene er en erstatning for å bruke hodet, men hvordan vet man hvordan man bør bruke det? Eller for å si det på en annen måte, hvordan vet man når det er så glatt at man bør kjøre forsiktig? Det er her TC er så glitrende. Når jeg aksellererer ut av boligfeltet om morgenen, er det bare å følge med den orange TC-lampen med et halvt øye. Hvis den blinker gult, trer anti-spinn støttende til, og jeg vet at det er glatt. Gul blink, kjør forsiktig. Genialt.

Ellers har jeg til og med blitt så trygg på meg selv at jeg har begynt å tørre og rygge meg på plass når jeg skal parkere. Og parkeringen i dag var jeg så stolt over at jeg til og med måtte forevige den.

Apropos gule, blinkende lys, her på Fauske har vi et kjøpesenter med overgang over den ene hovedgaten (se første bilde, beklager kvaliteten). Og etter som den andre hovedgaten er stengt på grunn av veiarbeid, må all trafikk på E6 passere denne flaskehalsen. Den har makshøyde 4,1 meter mens det er en del biler som er høyere. Det andre bildet viser en slik som snirkler seg gjennom kjøpesenterets før nevnte parkeringsplass. Men ikke alle gjør det. Det er faktisk en del som setter seg fast. Det var så mange som satte seg fast, at man har blitt nødt til å sette opp blinkende, gule lys her også, lys som aktiveres når høye biler kommer. Men det verste av alt, er at folk fremdeles setter seg fast!

Jeg mener, jeg kan ikke tenke meg annet enn at lastebilsjåfører vet hvor høy bilene de kjører er, så hvordan tenker de? «4,1 meter, bilen min er 4,3 … hmm … Blås i det, det er sikkert ingen som ser meg!» Vel. Det skal godt gjøres å komme ubemerket fra det.

Kontoret mitt er like ved Focussenteret, og de fleste bildene jeg har postet av solen i Fauskevika kommer herfra. Jeg må nesten ta med et par som jeg tok i dag også, et par bilder av februarsolen som prøver å trenge igjennom skyene med snøbygene som endelig kom. Det siste bildet viser huset hvor jeg har kontor, og arbeidet som pågår utenfor. I Fauske har vi endelig funnet ut at vi ligger ved fjorden, og nå skal det lages en pen «fasade» mot sjøen. Kombinert med miljøgata som er skyld i omkjøringen nevnt tidligere, og nytt amfi på nedre torg, vil nok dette gjøre Fauske sentrum til et langt hyggeligere sted enn hva det har fremstått som tidligere.

Og i sommer blir det reker på brygga til lunsj. Og sikkert flere bilder fra Fauskevika. Du er advart!

9 tanker om “Kjære dagbok

  1. «Gul blink, kjør forsiktig. Genialt.»

    Når jeg var ung og kjørte bil hadde vi ikke hverken gule- eller røde lamper i bilene og det gikk jo greit. I dag synes jeg de bare er irriterende.

    På S80en (framhjulstrekk) er det direkte plagsomt, og jeg finner at jeg trykker på «STC» – knappen mer eller mindre hver gang jeg skal ut å kjøre.

    På den gamle Z3en (savne — savne) kjøpte jeg en liten elektronisk dings som reverserte «TC» – knappen så jeg aktivt måtte skru den på. TCen på denne bilen ble aldri mer brukt av meg.

    Det eneste som er bra når man skal kjøre på «glatta» er slik jeg ser det erfaring og en ørliten porsjon forsiktighet.

    Dessuten skal begge øynene være «på trafikken». Ikke ett eller ettogethalvt, men to 😉

  2. Joda, Kyrre.

    Kjørelæreren advarte meg mot de som alltid så på ethvert fremskritt innenfor bilteknologien som et tilbakeslag, Som gjerne kobler ut airbags fordi man må «lære seg å ta seg for», lar fjernstyringa til sentrallåsen ligge hjemme og fjerner startmotoren, fordi at «i gamle dager trengte vi ikke sånn puddinghjelp for å starte bilen».

    Men jeg er glad i teknologi, jeg. 😉

    (Og seriøst: I og med at alvorlige personskader reduseres med moderne biler, er det en sannhet med modifikasjoner at det «gikk like greit i gamle dager» …)

    Og hvis erfaring er nødvendig for å kjøre på glatta, hvordan vet man når man har fått erfaring nok med å kjøre på glatta, slik at man kan begynne å kjøre på glatta?

    Og til slutt: Det er greit med et øye på instrumentene innimellom, også. Det er bedre å få beskjed av oljelampa enn lukta dersom noe mangler, og det kan være kjekt å vite nøyaktig hastighet også hvis man ikke har head-up display. Og når jeg kjører til jobben klokka sju enkelte morgener, har jeg ikke to øyne på noe som helst, forøvrig …

  3. Jeg liker teknologien selv jeg. Jeg liker bare ikke hemmende teknologi. Startmotorer f.eks? De liker jeg godt. Mest på grunn av at S80en ikke har sveiv, og at jeg ikke vil kjøpe en «gammel russer» slik som f.eks. Lada.

    Og aribag. Glitrende verktøy. Sammen med bilbeltet selvfølgelig. Jo flere airbags jo bedre.

    «I og med at alvorlige personskader reduseres med moderne biler»

    Ja. Helt klart. Men etter som jeg ikke aner hva med de moderne bilene som gjør tingene bedre tør jeg ikke være med på denne delen av «diskusjonen». Er det færre som kjører ut- eller er det færre som blir skadet når de kjører ut.

    Jeg skjønner også at det har skjedd en del siden jeg tok førerkort. Eller at det rett og slett er stor forskjell på kjørelærerne. Min kjørelærer advarte mot de som ikke «kunne få fartsfølelse og konsentrerte seg mer på speedometeret enn på veien». (Men jeg har jo skjønt med årene at det finnes en mellomting her :-))

    I det store og hele er jeg enig med deg der du skriver: «Ingen av disse hjelpemidlene er en erstatning for å bruke hodet». For det er jo det som teller. Det, og å komme trygt og godt frem.

    Men: Å ta bilder av lysene gule lamper mens man kjører? Lasse da! Det er nesten værre enn å snakke i mobiltelefonen 😉

  4. Hehe – merk nåla på speedometeret på den store utgaven av bildet, Kyrre. Bilen sto stille. Lampa lyste fordi jeg koblet ut TCen for illustrasjonen sin del.

    Noe annet ville vært litt vel trafikkfarlig, der er jeg enig.

  5. Dersom man føler seg frem med gassen, slik at TC-en ikke slår inn, får man bedre fremkommelighet. Finn en lang bakke og prøv. Regulerer man gassen slik at ikke motorreduksjonen slår inn, mister man ikke verdifull motoreffekt i motbakken. Forutsetter at man har skikkelig TC (som i Focus-en) og ikke billig-varianten.

    Ellers kan jeg anbefale ESP. Noe mer genialt har jeg sjelden vært borti, og jeg leker… uhh… øver meg med den så ofte jeg kan. Ikke for å virke blærete, men for min egen del klarer jeg meg uten, ettersom jeg har god føling med når bilen er i ferd med å gli. Derimot gir følgende eksperiment overraskende resultater:

    Finn en stor plass, ha god fart, sving brått for så å slippe gassen. Under de rette forhold vil en bil uten ESP slenge ut med baken, men med ESP vil systemet effektivt holde baken på plass. Jeg tenkte selv det virket som reklameprat, men forskjellen er ekstrem.

    Har du lyst har du forresten lov:
    http://www.bekkelund.net/blogg/2005/11/29/handbrekkets-hemmeligheter/
    Det er mye nyttig å lære av lek.

Legg igjen en kommentar til Kyrre Baker Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.