For en spenning! Vi som egentlig ikke er så interessert i sport, har virkelig fått et par godbiter i dette OL, med prestasjoner langt utover det man trenger å være sportsidiot for å la seg fascinere over. Og den aller største prestasjonen så vi nok i dag, da de norske herrene tok storeslem.
Halvard Hanevold starter festen med en glimrende førsteetappe i sitt førtiende år, og veksler like etter teten. Omtrent halvparten så gamle Tarjei Bø leverer en nesten perfekt etappe med glitrende skyting og et rykk på sisterunden som sikkert skremmer internasjonal skiskyting for flere år fremover. Iskalde Emil Hegle Svendsen gjør ingen feil, parkerer alle bortsett fra Østerrike – men sender likevel Ole Einar Bjørndalen ut på siste etappe et par tideler foran Christoph Sumann.
Og på tross av litt vekslende hell tidligere i OL, gjør Ole Einar Bjørndalen ingen feil denne gangen. Selv med et par bom på liggende, går han ført ut i sporet, og det er bare russeren Ustyugov som jakter på ham i sporet. Likevel kontrollerer han det hele, og går inn til siste stående rundt 19 sekunder foran Ustyugov. Så skyter Bjørndalen feilfritt, de nærmeste konkurrentene bommer, og Ole Einar Bjørndalen kan gå en parademars inn til mål.
Enormt spennende, og vanvittig imponerende. Skiskyting er en av de idrettene som imponerer meg mest, med den evige balansen mellom rå kraft og fart i sporet, og teknikk, stø hånd og konsentrasjon på standplass. Når dette kombineres med den iboende spenningen i en stafett, og de sender den på fredagskvelden, ja da snakker vi om en perfekt OL-opplevelse også for oss som ikke er vintersportsautister.
Gratulerer, gutter!