Små skritt

Som faste lesere – hvis slike eksisterer – av denne bloggen vet, er det ikke så lenge siden jeg fikk lov til å begynne og kjøre bil. Jeg fikk den lille lappen først på sensommeren i fjor, etter en mannsalder som fotgjenger. Men selv om man har lov til noe, betyr ikke det alltid det samme som at man kan.

Jeg ser derfor fremdeles på meg selv som en lærling i bilkjørefaget, og hvis du kjører i Salten og blir liggende bak en grønn Ford Focus som du synes kjører saktere enn hva du mener er nødvendig, er det godt mulig at det er meg som er usikker på føret. Men bare ta det med ro, jeg er ganske flink til å slippe folk forbi hvis jeg synes jeg må kjøre sakte, og fremoverkjøringa begynner jeg å ha sånn rimelig kontroll på.

Når jeg kommer i andre situasjoner, hender det at jeg blir litt mindre sikker. Sånn som da jeg var i Bodø på tirsdag, og skulle finne meg en parkeringsplass. Det er temmelig mange gratis parkeringsplasser i Bodø, og gjerrig som jeg er, tiltaler jo det meg. Men disse er selvfølgelig også populære blant veldig mange andre, så litt leting ble detfør jeg til slutt fant en plass.

Den virket omtrent akkurat like lang som bilen. Jeg kjørte sant å si forbi den et par ganger før jeg fant ut at jeg skulle prøve. For selv om jeg var skeptisk, er jeg gift med en lukeparkeringsekspert, så jeg har sett mange eksempler på god lukeparkering, og jeg følte at jeg hadde en familieære å holde i hevd. Så, jeg kjørte litt forbi, rygget meg sakte inn, beregnet vinkel og holdt hodet kaldt. Og jammen ble det en pen parkering! Jeg måtte fram med kameraet, jeg. Det er godt med alle skritt som går i riktig retning.

11 tanker om “Små skritt

  1. Er ikke lukeparkering faktisk enklere når man nettopp har tatt lappen? Vi terpet mye på lukeparkering da jeg tok sertifikat, og hadde større kontroll på måten det gjøres på da enn jeg har i dag.

  2. Jeg lærte faktisk ikke lukeparkering da jeg tok lappen, men fikk raskt dreisen på det etter å ha bodd fire år i Oslo. 🙂

    Du som for øvrig kjører Focus skal få et godt råd: Kjør så langt frem at du står ved siden av bilen du skal parkere bak. Sving på rattet og rygg inn i luka. Sikt på det venstre hjørnet på bilen bak deg, og når hjørnet står midt i bakruta på din egen bil retter du opp, rygger litt til, før du legger over og sørger for å gå klar av bilen foran. Kanskje vanskelig å forklare, men det fungerte glimrende for meg. Hver gang. 🙂

  3. Jeg vedder en T-skjorte med bildet av Muhammed på at du kjører som en kjerring, og lukeparkerer som en gammel kjerring på over 90 år. Rent politisk så sympatiserer du vel med RV.

    Ha en fin, fin dag!

    Birger Senås/akademikeren som flyttet til Sverige i protest da SV inntok regjeringskontorene. Kommer i august ut med boka «kan siste mann som forater landet, sluke lyset» En visjonær bok, som vil bli en bestselger…så løp å kjøp, kommer ut på Senås forlag

  4. Jeg hadde norsk sertifikat før jeg flyttet til USA, men da jeg kom over dammen tok jeg lappen på nytt. (Dermed hadde jeg plutselig 2 sertifikater) Men uansett, under «oppkjøringen» der borte var blant annet «lukeparkering» en del av det man skulle bevise. Der skulle man kjøre et stykke frem i gaten, stoppe, for så å rygge inn til fortauskanten. «Luken» var imaginær og man skulle bare bevise at man klarte å rygge bilen inn mot kanten. Alt i alt tok oppkjøringen 6 minutter (hvorav 3 minutter var teknisk gjennomgang av bil) og den ble bestått med 100%. 😉 Lenge leve «the american life»!

  5. Houseman og Martin: Jeg hadde heller ikke en eneste lukeparkeringstime da jeg kjørte opp. Jeg lørte å rygge rett inn i en parkeringsplass, det var det eneste. Når det gjelder tipset ditt, Martin, tror jeg at jeg bare får trene, det ble litt mye å holde styr på for en gammel mann 🙂

    Birger Senås: Hvis du hadde gløttet til høyre da du kommenterte, ville du lagt merke til en logo som kunne fortalt deg noe om hvor jeg lå politisk. Og jeg kjører nok som ei kjærring, det fikk jeg beskjed om fra kjørelæreren min at jeg skulle.

    Ellers håper jeg at du trives i Sverige. Det er et glitrende sosialdemokratisk fyrtårn. Og jeg gleder meg til å lese boken din. «Lysesluking», er det noe sånn fakirgreier det, omtrent som «flammesluking»?

    Og bza: Den amerikanske modellen høres jo ut som en glitrende oppkjøring. Og nå forstår jeg bedre hvorfor så mange i USA kjører Hummer … 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.