Nok en sommer, og nok en sommerferie. I år ble det en kombinertferie på oss: Jeg ville absolutt en tur tilbake til England og Eastbourne, mens Ellen absolutt ville prøve seg som campingvognturist. Så da blir det litt av hvert!

Vi starta fra Fauske i godt driv sørover, med kurs for Majavatn camping, som ble første stoppested. Her er det eventyrlig vakkert, men også veldig fullt av mygg og knott. Vi holdt ut ei stund likevel, og guttene fikk fiska litt, men til slutt måtte vi søke tilflukt i eldhuset, hvor et bål holdt det sånn rimelig levelig.

Etter en overnatting der, dro ferden videre sørover til Monica. Selv om de hadde fullt sommerprogram med tur til fotballturnering, ferdigleid hytte og det hele, sa de ja til at vi kunne få parkere vogna vår der, og vi fikk også en trivelig kveld sammen før de overlot oss til oss selv på tunet …

Det ble bare en og en halv overnatting denne gangen, for midt på den andre natta vi var der, hoppa vi i bilen med kurs for Trondheim flyplass Værnes. Der møtte vi broder Ketil med familie, for fly til Gatwick og tog videre til Verdens Vakreste By, Eastbourne:

Det ble det strandliv, bading, Fish&Chips både på stranda og på pub, godt øl, middager på Rumblebellys, shopping og i tillegg ble det mange, lange turer denne gangen. Her er noen bilder fra en tur fra hotellet til Beachy Head:

Vi bodde på et lite hotell som het The Bay Lodge. Det hadde overraskende bra standard, og kjempehyggelig betjening. Verten der anbefalte oss å besøke nabobyen Lewes, en sjarmerende liten by som ikke bare var gammel og smekkfull av historie, men som også hadde en vaskeekte borgruin — den første jeg har opplevd i hele mitt liv.

I tillegg til de imponerende restene av den en gang så uinntagelige militærmaskinen, var det et museum der med en film om Lewes’ historie som ble ytterligere illustrert med lyssetting av en modell i forkant av lerretet (se nest siste bilde), og det var modeller av borgen og mulighet til å kle seg i kostymer fra diverse tidsaldre.

Og jeg fikk endelig satt ungene der de hører hjemme — i en tidsriktig, autentisk gapestokk!

Etter dette, fortsatte vi vår spreke sommer med en tur som var såpass krevende at hotellverten ikke var sikker på om ungene ville greie den. Men de sto på, og imponerte ikke bare ham, men også sine foreldre med stor utholdenhet:

Turen gikk over The Seven Sisters, en tur som tok oss fra Beachy Head, via fyret Belle Tout (som vises i bakgrunnen bak de flotte, spreke turgåerne her):

Videre gikk turen til Birling Gap, et sted hvor kanten på kalkstensklippene plutselig kom for nærme, og et halvt hus enda står igjen. Så gikk vi over de Syv Søstre, noen fantastiske kalkstensklipper i evig forandring. Det er natur jeg har sett mange ganger på bilder og på TV. Det var helt fantastisk å oppleve det i levende live.