En av tegneseriekunstens aller fremste utøvere gikk bort 3. januar.

Will Eisner er en av tegneseriehistoriens største innovatører. På 30-tallet var han med på å utvikle tegneserieheftet slik vi kjenner det i dag med The Spirit, og senere har han gitt oss tegneserieromaner som “Livskraft”, “Storbyen” og “Liv på en annen planet”. Uforglemmelig for meg er også tegneserienovellesamlingen “En kontrakt med Gud”, med historier fra den predominant jødiske delen av befolkningen i Bronx. Denne regnes som oppfinnelsen av tegneserieromanen.

Med en helt særegen stil portretterte han livet i storbyen, og menneskers håp og lengsel etter noe annet og bedre. En stor kunstner har gått bort. Will Eisner etterlater seg et tomrom som ingen kan fylle.

Jeg var like heldig denne julen som forrige, og fikk ønsket mitt oppfylt igjen: Det offisielle spillet fra World Rally Championship i ny og bedre utgave. Nye biler, flere baner, flere modus og et penere utseende.

Dette er min tredje sesong som rallyfører i Playstation-klassen, og jeg var spent på hva teknikere mine hadde fått til denne gangen. Nettverksmuligheten er ny, men ikke så interessant for meg. Nye konkurranser og treningsmuligheter, blant annet muligheten til å følge utviklingen fra prøveløp i en Super 1600 til du kanskje ender opp som den neste Petter Solberg. Men det som alltid har vært WRC-spillenes styrke for meg er grafikken, og hvor «lettspilt» spillene er.

Si hva du vil om PS2s grafikk, men WRC er vakkert. Det er det også denne gangen, bilene ser flotte ut, gjenskinn og skygger er skremmende realistisk og naturen ser ut slik som natur gjør. Bygninger og tilskuere har også fått seg et løft i denne utgaven. Men det viktigste av alt er at det er lett å se hvor du skal! Veien langt der fremme er ikke en digital strek, men et sted du skal til, og må sikte etter.

Spillbarhet, eller hvordan spillet føles både i og utenfor løp, er veldig viktig for at et spill skal holde seg interessant mer enn et par dager. I WRC-spillene har dette alltid vært bra, men aldri bedre enn i WRC4. Navigasjonen er god (selv om jeg kunne ønsket meg hurtigmenyer til ofte brukte funksjoner), innstillingene og valgene er enkle men med mulighet for å gjøres mer avanserte, og når vi kommer oss bak rattet kjører vi virkelig racerbil.

Jeg skal ikke si noe om hvor realistisk dette er, da jeg ikke er noe særlig til å kjøre bil og definitivt ikke med 300 hester i oppimot 200 kilometer i timen på dårlige grusveier, men bilen reagerer slik jeg forventer ut fra hva jeg ser på skjermen og hvordan jeg beveger rattet. Det er lett å kjøre, og kombinert med grafikken, glimrende lyd, en veldig dyktig kartleser gjør dette WRC4 til et morsomt spill.

Men betyr dette at det er lett å vinne, og at spillet fort blir kjedelig? På ingen måte. Det skal være lett å kjøre bil, men ikke å vinne World Rally Championship. WRC4 får bestått på alle mulige måter.