iChange?

iPad kommer til å forandre alt, leser jeg etter at Apple har lansert mer av det samme: Enveis underholdning med proprietært innhold.

Det jeg synes er litt morsomt her, er verdensbildet som åpenbart er litt forskjellig fra mitt: Når folk er enige om at «iPad kommer til å erstatte laptopen», men likevel innser at den ikke er tilstrekkelig anvendelig til å være den eneste datamaskinen du har, tror dere da at dere har truffet «barn, mødre, folk som ikke er spesiellt interessert i teknologi», som ofte trekkes fram som målgruppen? Det gjør ikke jeg.

Mine to sønner på fem og åtte år, kan nok ikke tenke seg en Internett-verden uten Flash og Shockwave. Min kone, som altså er «mor» og også «ikke spesielt interessert i teknologi», trenger å koble en rekke USB-dingser (som kamera, skriver og smart-telefon) til maskinen sin, og mangelen på multitasking på en sånn maskin, som er skapt for å ligge på sofaen å høre på Spotify-musikk mens du sjekker Facebook og twittrer, må jo være en ren misforståelse.

Men jeg tror at mye av dette vil bli rettet på. Akkurat som da Apple slapp en telefon uten MMS og med et kamera med VGA-oppløsning, skjønte alle tenkende mennesker at de snart ville «oppdage» MMS og oppgradere kameraet. Det samme med iPad, når menigheten har kjøpt den greia de slipper nå, vil de lansere den med Flash, så med kamera og til sist med USB.

Men den vil ikke slå an utenfor menigheten. De har nemlig ikke noen stor stasjonær maskin som de trenger et alternativ til. Folk flest har en billig bærbar. Og de fleste synes de har brukt nok penger på «data» når de har fått trådløst Internett og en bærbar PC i huset.

Men menigheten er stor, så iPad vil selge bra. For si meg: Hvor mange av dere som sier at dere vil kjøpe dere en iPad har verken en iPhone, iPod eller et annet Apple-produkt fra før?

Melodi Grand Prix 2010 — Sistesjansen

Så er det ny MGP-kveld i Sarpsborg, og alle vi fans av MGP er klar foran TV-n. Jeg utsetter den skikkelige avstemningen til finalen på lørdag, men her er en liten oversikt over tweets som falt under kveldens sending:

  • Så … er vi klare til å stemme på Venke Knutson da, dere?
  • Skanksters var ENDA bedre etter andre gjennomhøring! Reinhekla ska!
  • Muri er heller ikke ille, men huset holder en knapp på Ska-gutta i denne duellen.
  • Gaute Ormåsen høres litt ut som en østnorsk Lars Bremnes med tyske aner. Ikke stygt, egentlig. Men neppe noen vinner.
  • I kampen mellom Gaute og Heine, må jeg si at bandet til Gaute trekker det lengste strået foran Heines langbeinte berter.
  • Johnny Hide mot Mira Craig … Hvis Mira stiller i den samme kjolen som sist, blir det i alle fall Johnny!
  • Karoline mot Venke – dårlig gjort, ville gjerne hatt med begge videre!

Så var det et opphold, før vi fikk finalen mellom Bjørn Johan Muri og Gaute Ormåsen, og Mira Craig og Venke Knudson.

  • Nå bør vi få Gaute og Venke til finalen, dere!
  • Per Sundnes bør slutte å kalle Mira for «Selveste Mira Craig».
  • Gaute bør få gå videre!
  • Knotten synes Miras kjole er lur. Hvis vi er på samme fly som henne, kan vi bruke den som fallskjerm i en nødssituasjon.
  • Send «8» til 26600 (kr 5,-) for å få Venke til Oslo!
  • Send «8» til 26600 (kr 5,-) for å slippe Miras overdimensjonerte kjole i Oslo! 🙂
  • Vi mista Gaute, men i det minste fikk vi med oss Venke!

Og nå er vi helt klare for Nasjonal Finale i Oslo neste helg!

Melodi Grand Prix semifinale 2010

Denne helga som forrige helg fikk vi dessverre et grelt bilde på hvorfor folkestyre er en dum ting: Folk flest mangler smak!

I lørdagens semifinale i Bodø, var det en klar vinner. Og hun ble sendt til sistesjansen?! Hva gir dere meg? Vinneren er selvfølgelig Venke Knutson med sin strålende pop-låt «Jealous ‘cause I love you»:

Jeg mener, Løvlands låt til Maria Arredondo er bra, og den ville sikkert gått hjem hos en fagjury — men nå er det SMS-stemming som gjelder, og det er bare i Norge folk går mann av huse for å stemme på Maria fordi hun er så snill og Rolf fordi han har vunnet to ganger før. Dersom dette blir Norges bidrag, slipper vi i alle fall problemet med å arrangere den internasjonale MGP-finalen én gang til.

Dæven — er det dette som ligger bak, egentlig? Folk er så livredde for høyere lisens, at de stemmer frem sanger som umulig kan vinne?

Den andre vinneren, Alexander Stenerud, får godkjent, selv om han kunne gjort sangen temmelig mange hakk hvassere med bedre produksjon. Heine Totlands sang var velment, men det ble alt for mye lyd på alt for kort tid. Idéen om en «tribute» til Stewie Wonder var slettes ikke dum, men det går ikke an å presse alle sangene hans inn i én medley.

Hanne Haugsand var alt for … tradisjonell, og Tomine Harkets sang greier jeg ikke helt å huske på, egentlig — Sangen ble litt for anonym for en så spennede artist. Skanksters var min klare utfordrer og underdog. På Twitter ser jeg at mange kritiserer dem for å være en «Madness-kopi», men hallo? Det er ska, det er vanskelig å være veldig forskjellig fra Madness. Det blir som å kritisere en som synger 50-talls rock forsi han ligner for mye på Bill Haley — det er ikke en feil, det er meningen!

Men, men. Skaden er skjedd. Men vi har fremdeles en sistesjanse: La oss sammen sørge for at Venke Knutson vinner sistesjansen og deretter finalen, slik at vi kan delta med noe litt stilig i den Internasjonale finalen. Ellers kan vi like godt sende «Keep of Kalessin», og tape med stil!

10 års jubileum for #156 996

En mail fra Linux-telleren kunne fortelle meg at jeg faktisk nå har brukt Linux mer eller mindre fast i over ti år! Det krever en liten markering.

Første gang jeg installerte Linux var nok enda tidligere. Jeg hadde noen forsøk med Red Hat på midten av nittitallet. Men 13. desember 1999, selveste Lucia-dagen, installerte jeg en versjon av SUSE Linux som oppfordra meg til å registrere meg hos The Linux Counter. Det gjorde jeg, og jeg ble altså nummer 156 996. Nå, ti år senere, har visstnok the Linux Counter 125 082 medlemmer, så jeg vet ikke helt hva som har skjedd der — men jeg stoler på at de har registreringsdatoen min korrekt.

Den der SUSE-versjonen levde ikke så lenge på maskinen min, det må innrømmes. Den var litt for tungrodd og kom med en million programmer som jeg ikke trengte, så jeg erstattet den med et annet UNIX-basert operativsystem, FreeBSD. Dette brukte jeg dels på arbeidsstasjoner (sammen med Windows) og dels på servere (jeg har vel et par FreeBSD-servere gående ennå) til langt ut på 2000-tallet. Men stadig vekk prøvde jeg ut forskjellige Linux-distribusjoner med større og mindre hell.

Jeg har alltid vært begeistret for Linux. Det er jo verdens ledende serveroperativsystem, det sier litt om stabilitet. Videre er den drivende ideen bak Linux at et fellesskap av brukere, det være seg studenter med for mye fritid eller profesjonelle aktører som Novell og IBM, sammen kan videreutvikle og forbedre noe vi alle kan dele i et dugnadsprosjekt til glede for alle. (Joda, alle — sider som Google, Dagbladet, VG og NRK bruker Linux). Men likevel sleit jeg meg gjennom de første årene av 2000-tallet uten å finne noen «Linux for meg».

Det endra seg 11. september 2006 da jeg prøvde Ubuntu for første gang.

Ubuntu er et operativsystem som er basert på Debian GNU/Linux, men med større fokus på brukervennlighet, jevnlige utgivelser, og kjapp og enkel installasjon. Ubuntu sponses av Canonical Ltd, som eies av sørafrikaneren Mark Shuttleworth. Navnet kommer fra den afrikanske ideologien ubuntu som grovt sett kan forklares som «menneskelighet overfor andre». Så Ubuntu er en Linux som alle andre — bare enklere.

Så, jeg installerte Ubuntu så smått i 2006, konverterte fullstendig i løpet av 2007 og etter det har jeg bare brukt Windows til spill. Det har gitt meg en «data-hverdag» fri for problemer med virus, malware og «anti-programmer», jeg har i løpet av de årene jeg har brukt Linux opplevd kun tre eller fire «systemheng» hvor jeg har måttet slå av maskinen, jeg har et rett og slett vakkert skrivebord og alt jeg bruker er helt fritt og gratis.

Så jeg feirer ti år med Linux, og gleder meg til de ti neste. Og hvis du har lyst til å prøve selv, er altså Ubuntu helt gratis å laste ned og installere!

Pinnekjøtt som Hellstrøm gjør det

Etter den store suksessen med Hellstrøm-inspirert ribbe, greide jeg ikke å motstå fristelsen til å prøve hans variant av den andre store, norske julemiddagen: Pinnekjøtt.

1964869_10153626582661928_1732913221789497444_nBortsett fra at jeg ikke fikk tak i røkt pinnekjøtt og derfor lagde retten med urøkt pinnekjøtt, og at jeg brukte mer kålrot i forhold til smøret (ca. 2½ kilo, tenker jeg), fulgte jeg oppskrifta til minste detalj. Og så serverte jeg mandelpoteter til også, da.

Oppdatert: Har nå prøvd med røkt pinnekjøtt, og det anbefales på det varmeste!

Resultatet ble usedvanlig vellykket. Et veldig saftig og godt pinnekjøtt med karakter og særpreg. Jeg tror ikke jeg endrer på måten jeg tilbereder julemiddagen på, men det er definitivt ikke siste gang pinnekjøtt serveres på denne måten hjemme hos meg!

Oppskrifta ligger her på TV3’s sider, men siden slike sider har en lei uvane til å ha forsvunnet akkurat når du trenger dem, gjentar jeg oppskrifta her:

Pinnekjøtt med stappe

(for 6 personer)

  • 3 kg pinnekjøtt (saltet, røkt og tørket)
  • 1 bunt persille eller gressløk
  • 1- 1,5kg kålrabi
  • 500g smør

Grønnsaker til Buljong:

  • 3 stk. Gulrøtter
  • 3 stk løk
  • ½ selleri
  • 1 stk purreløk
  • 5 stk laurbærblad
  • 1 kvist timian
  • 15 stk einerbær
  • ½ ts malt hvitt pepper
  • 1 knivspiss kajennepepper

Pinnekjøttet må legges i vann og bløtes godt ut for å gjenskape kjøttets riktige struktur. Vi beregner fra tolv timer til et døgn i vann før sauen gjenoppstår.

Først lager vi en buljong. Vi kutter opp og renser løk, gulrøtter, purreløk og selleri. Sammen med laurbærblad, sort pepper, einebær, timian og en knivspiss kajennepepper legger vi dette i en kjele med 5 liter vann og lar dette koke en drøy time. Deretter siler vi av, og så kommer selve sjakktrekket. Pinnekjøttet koker vi direkte i buljongen! Sørg for at alt kjøttet er dekket med veske. La dette koke i ca en time.

Mens kjøttet koker lager vi stappe. Rens kålrabien og kutt den opp i terninger. Når den er ferdig kokt i saltet vann tar vi den varme kålrabien i en kjøkkenmaskin sammen med 250 g smør i terninger. Kjør dette til det er en fin pure og smak til med salt og pepper.

Til slutt er det sausen. Vi koker opp litt vann i en kjele og visper inn ca 250 gram smør. Litt etter litt. Til slutt visper vi inn hakket gressløk eller persille i sausen.