Vi har vært på en liten turné, og noen bilder er lagt ut her: http://www.lassedahl.com/a/14/.

Jeg hadde jo helt glemt av å legge ut bildene av Anders’ toårsdag! Så, et par måneder over tiden, er de på plass på Anderssiden, til glede for besteforeldre, onkler og tanter. Klikk her for å se!

Anders ble altså to år på søndagen – selv om noen hevder noe annet. Og en slik anledning må selvfølgelig foreviges.

Så, her er storgutten, til ære for alle interesserte. Det vil vel da si bestefedre og -mødre, onkler og tanter. Og andre som måtte føle seg truffet.

Anders feirer sin toårsdag i dag, og overskriften kunne ikke vært noen annen. Han er et prakteksemplar av en gutt omtrent hele tiden.

På lørdag bakte vi kake, sjekk bildet, og på bursdagen i dag kommer det mange barn å leke med. Og gavehaugen har julemessige proposjoner.

Gratulerer med dagen, gutten min. Du fortjener en ordentlig kakefest!

Jeg var så vårstemt for noen dager siden, men det var nok litt tidlig. Nå har vinteren slått til for alvor her, og bildet til høyre viser Saltenfjorden slik den ser ut i 17 tørre kuldegrader.

Så i går var jeg på Cubus-salg og kjøpte meg skibukse. Jeg valgte i alle fall å la butikkdamen kalle den det. Mens det egentlig er en lekebukse, som jeg skal ha på meg når Anders og meg skal ut i akebakken til helga.

Morsomt med slike situasjonsbetingede moteplagg, forresten. Prisene på kvalitetsmessig ganske like skibukser varierte fra 250,- til 1250,- avhengig av fargen. De dyreste var i «metallgrå» eller hva vi nå skal kalle fargen. Min var i sort. Det er tydeligvis umoderne, så den var nedsatt til 250,-. Og det å gå med en umoderne skibukse, det plager meg så: || mye.

Tror ikke Anders bryr seg så mye om det, heller.

En gammel kjenning, solen, titter fram mellom høyreiste furutrær i Saltdal. Det ser ut som om våren kanskje kommer i år, også.

Når vinteren i Nord-norge er på sitt svarteste, er det ikke alltid like lett å huske at det faktisk går i en runddans dette med årstidene. Av og til er man sikker på at det er Fimbulvetr som har satt inn.

Men rett som det er, brytes det blå og grå av lysegule solstråler, i det minste for noen minutter – og så stadig lengre for hver dag.

Så blir det kanskje midnattsol i år, også!

En noe forsinket statusrapport. Vi fikk endelig feire sammen med Kari og Ketil igjen, en tradisjon det dessverre har blitt litt vanskelig å holde på de siste årene. Men nå kan det se ut som om vi endelig er i rute – blir det Fauske neste år? 😉

Uansett, det var det første året Anders fikk oppleve raketter på nært hold – vi snyltet på naboens tidlige oppskytning – og vi ble alle mektig imponert over de flotte rakettene som gikk til værs, og i følge Anders ga fra seg sitt tydelige smell; «Booj» …

Vi foreldrene koste oss også, først med raketter både tidlig og klokken 12, og senere med tradisjonelle sysler som spill, snop, forsetter og masser av mimring. Av og til er det så godt at alt er som det var!

Noen bilder av Anders’ julefeiring er lagt ut på Anderssiden, til glede for besteforeldre og andre interesserte.

Jeg ønsker samtidig alle jeg kjenner en riktig god jul!

Bestemor og Tante Gudmor har laget julekalender til barnebarna og nevøene og niesene, og i dag var det en stor, spennende pakke han fikk.

Det var en lekebil i tre – og den måtte være sammen med ham i senga nå i kveld. Julekalender var visst populært.

… Politiker-pappa, men en unge har jeg da likevel fått, og de siste par årene hvor han har vært merkbart til stede, har vært veldig givende.

Nå er han 1 år og 9 måneder, og kanskje i den perioden hvor han utvikler seg aller raskest. Og vi som foreldre får stadig små påminninger om dette.

En dag satt vi rundt spisebordet og jobbet, Ellen med retting og jeg med e-mailkorrespondanse. Anders fikk noen standardgjenstander han kunne beskjeftige seg med, og ikke lenge etter var han i fullt kontorarbeid.

På bildet ser det ut som om han synes det er veldig viktige ting han holder på med. Og det er sikkert slik han oppfatter oss, også. Et søtt bilde, og en viktig påminnelse om hva som egentlig er viktig i livet.