Da er vi igang igjen, og vi skal bestemme oss for hvem vi skal sende til Düsseldorf og den internasjonale finalen i MGP. Jeg har allerede bestemt meg!

Melodi 1: Helene Bøksle – «Vardlokk»

Vakkert, men det er gjort så mye slikt før. Dette er jo liksom litt Secret Garden møter Alvedans og Farytale. Vil ikke skjemme oss ut i den internasjonale finalen, men heller ikke komme veldig høyt.

Melodi 2: Sie Gubba – «Alt du vil ha»

Nei, huff. Jeg sier som Ine Therese Gransæter sa det: «Vinner ‘Sie Gubba’, må jeg finne meg et nytt land». Danseband passe best i sine naturlige omgivelser.

Melodi 3: Babel Fish – «Depend On Me»

Jeg skjønner at Babel Fish føler behov for å blåse liv i karrieren sin igjen, men de kunne gjort det et annet sted enn i Melodi Grand Prix. Og gjerne med en litt mer spennende låt …

Melodi 4: The Lucky Bullets – «Fire Below»

Rockabillybulletene er jo flinke, da — men de har ikke så mye å gjøre i denne sammenhengen de, heller. Dersom vi sender dem nedover, vil de bli et morsomt innslag som ingen har så mye i mot — men heller ikke stemmer på.

Melodi 5: The BlackSheeps – «Dance Tonight»

Min helt klare nummer-to-sang. The Blacksheeps har vært et favorittband helt siden MGP jr, og fremdeles er de ikke bare sjarmerende unge, men fryktelig dyktige.

Melodi 6: Stella Mwangi – «Haba Haba»

Favoritten. Nesten en skummelt stor favoritt. Sjarmtrollet Stella Mwangi kan uten tvil gjøre det veldig bra hvor som helst, og vi bør absolutt sende henne nedover til Tyskland. Stem Stella!

Melodi 7: Åste & Rikke – «Not That Easy (Ah-Åh Ah-Åh)»

Kanskje en av de beste låtene som har blitt levert i norsk melodi grand prix. Dersom den vinner, vil den nok gjøre det greit i Düsseldorf, men jeg tviler på at den vil komme helt til topps. De beste låtene gjør sjeldent det.

Melodi 8: Hanne Sørvaag – «You’re Like A Melody»

En sang det er umulig å huske. Hanne er flink, men dette er ikke noe å sende til Tyskland!

Så, min liste blir slik som dette:

1. Stella Mwangi – «Haba Haba»
2. The BlackSheeps – «Dance Tonight»
3. Åste & Rikke – «Not That Easy (Ah-Åh Ah-Åh)»
4. Helene Bøksle – «Vardlokk»
5. Babel Fish- «Depend On Me»
6. The Lucky Bullets – «Fire Below»
7. Hanne Sørvaag – «You’re Like A Melody»
8. Sie Gubba – «Alt du vil ha»

Så er det bare for dere andre å sørge for at jeg får rett! God fornøyelse.

I få minutter er det «Sistesjansen» i Melodi Grand Prix 2011, og i kveld er det viktig at dere stemmer! Hvorfor? Les under:

Det er cup i kveld, to og to artister duellerer mot hverandre, og taperen er slått ut. Slik holder vi på til det er bare to igjen. Dette er duellene:

Use Me – «Daisy» mot Pernille & Marius – «I’ll Be Yours»
Use Me sin Daisy er nok den beste låten, ikke bare i sistesjansen, men antageligvis i årets norske MGP. Jeg blir forundret om denne ikke går videre.

Sie Gubba – «Alt du vil ha» mot Mimi Blix – «Allergic»
Det er her det er viktig å stemme. Hvis ikke mange nok stemmer på Mimi Blix, risikerer vi at «Sie Gubba» går videre. Gud forby!

Gatas Parlament – «Jobbe litt mindre og tjene litt mer» mot Lucky Bullets – «Fire Below»
To bidrag jeg faktisk har sansen for, på hver sin måte. Er litt åpen på hvem som går videre herfra, men holder en liten knapp på Gatas.

Endre – «Oh, Oh (Puppy love)» mot Susperia – «Nothing Remains»
Susperia er uten tvil det beste bidraget av disse to, men har nok lite å gjøre i MGP. Og Endre er visst populær blant dem som begeistres av kjekke gutter (forteller konemor), så jeg holder en knapp på at han går av med den seieren.

Da får vi Use Me, Mimi Blix, Gatas Parlament og Endre i finaleheatet, hvor i alle fall Use Me bør greie seg videre. Resten av festet er rimelig åpent, men tross alt — dette er «Sistesjansen», så nivået er vel omtrent der vi kunne forvente. Men nå begynner sendinga, så nå lagrer vi!

Tegneserier hører julen til. De tradisjonelle juleheftene hvor tegneserienes «søndagssider» blir trykket, er jo en morsom etterlevning fra den gangen vi ikke hadde søndagsaviser i Norge, og et lite utvalg av disse er helt påkrevd for at det skal bli julestemning her i huset. De skal imidlertid ikke leses før selve juleaften! Men i senere år har det jo dukket opp en del andre varianter også. Jeg kaller dem ofte for jule-album, og disse er det lov til å lese før jul. Så her kommer en liten tilbakemelding på de fire jeg har lest:

4: Pondus

Den fotballgale familiemannen Pondus har etablert seg som en av de største suksesser i norsk tegneserieverden siden Donald. Og i år må jeg nesten legge til: «dessverre». Pondus’ julealbum av i år, er triste greier og en soleklar fjerdeplass i denne settingen. Det er én spesialskrevet historie, men den er så lite julete at det bare er å bytte ut snøen med regn for å trykke den i sommer-spesialen istedet. Ellers er det noen rutetid-sider, et par sider resirkulering fra «Pyton» og en malplassert quiz. Pondus begynner å bli så meta nå, at man snart kan døpe det om til «Løkling og Øverlis julehefte». Hvor er julestemningen, hvor er overraskelsene, hvor er sjarmen?

Og som om ikke dette er ille nok, har man i Pondus funnet ut at én stripe eller én rute med rutetid skal fylle minst en albumside. Dette resulterer i at man får kink i nakken av de raske hodebevegelsene som trengs for å få noen som helst leseflyt i dette. En annen effekt, er selvfølgelig at det blir langt færre striper i Pondus enn i normale stripe-album med fire striper per side. Med årets utgave av bladet var imidlertid dette en utilsiktet positiv effekt, det ble mindre å lide seg igjennom. Terningkast 1.

3: M

Mads Eriksens selvbiografi-inspirerte antihelt har tidligere vist seg som en god julemann, men i det siste har produksjonen der vært noe laber. Det var full stans i et års tid eller noe sånt. Nå er han i gang igjen, og spesial-serien som åpner ballet, er kort, men lover godt. Resten av bladet er satt sammen av eldre stoff. Men det er ikke så vært satt sammen, og selv om det har litt av den samme sykdommen som Pondus med overdimensjonerte striper, fungerer det bedre i M, etter som Mads har noe høyere detaljnivå på mange av stripene sine.

Dette vil nok kunne være et interessant album for den som ikke leser så mue M ellers, men alt i alt er det fremdeles mangelfullt, og jeg vet at Mads kan gjøre mer ut av et julealbum dersom han får tid og rom nok. Han får likevel litt godvilje på grunn av produksjons-stansen som sikkert har gjort det litt for travelt, og får derfor terningkast 3.

2: Kollektivet

«Torbjørn Liens jul i Kollektivet» var et blad jeg hadde litt forventninger til, han har tidligere gjort noen gode album, og endelig ble de innfridd. Den merkelige gjengen i Kollektivet beskrives med en humor jeg stort sett gjenkjenner, Lien har morsomme poenger og det vises på tegningene at han liker jobben sin.

Det starter med en lang og god spesialhistorie som er akkurat som den skal være, med snøstorm, juletre, levende lys og til og med en nisse! Ellers er det en del striper som nok sikkert er opptrykk (jeg leser ikke så mye Kollektivet ellers, dessverre), men som likevel har julestemning og vintertematikk i seg. Ellers er det krydra med «Kollektivet presenterer», både bloopers-reel og verdenshistorie, og det gir god og julete lesing.

Torbjørn Lien viser igjen at han ikke bare er en fagmann med yrkesstolthet, men også en kreativ og god humorist med masser av julestemning innabords! Terningkast 5.

Årets vinner: Nemi

«Advent er mitt folks egen høytid», sier goth-prinsessa Nemi et sted i bladet, og legger lista høyt for hva vi skal få lov til å forvente av dette albumet. Men Nemi har innfridd juleforventninger før, hun!

Med ny kjæreste av året, får Nemi en ny utfordring når jula skal feires. Slik greier Lise Myhre å lage nok en koselig og morsom julehistorie, med nye vinkler og poenger. Og så følger det søndagssider og striper i skjønn forening, de fleste med jul- eller vintertematikk og mange med mer eller mindre godt kamuflert budskap om nestekjærlighet om omtanke for andre. Utvalget er så bra at det må være gjort av forfatteren selv.

Og når Lise Myhre så avslutter dette flotte albumet med et illustrert dikt av André Bjerke («De voksnes fest»), da er det bare de aller gretneste gubbene som ikke kjenner julestemningen legge seg som en varm vest over brystet.

Terningkast: 6!

I kveld skjer det. Alle Europas glamglade samles foran TV-skjermen for å kose seg med det eneste TV-showet som er mer utskjelt enn regjeringa: Eurovisjonens melodifestival.

Her gir vi poeng for alt det som egentlig teller, det ikke-musikalske. Kategorien «GP-faktor» handler om hvor godt artistene har tilpasset seg sjangeren, og går dermed til fratrekk på totalen. Under årets sending har vi selvfølgelig ikke hjerte til å sitte med PC-en i fanget, så derfor har vi gått på sett semifinaler og fått på YouTube for å kunne avgjøre konkurransen allerede før den har begynt!

Og resultatet ble altså:

1. Tyskland
2. Frankrike
3. Romania
4. Norge
5. Røkla

Og vet dere hva?

Solstrålen fra Tyskland greide faktisk biffen! Så for en gangs skyld plukka jeg faktisk riktig vinner! Tredjeplassen min slo også til. Grattis, Tyskland og Lena!

Foto: Daniel Kruczynski.

Andre semifinale ble en litt mindre sørgelig affære enn den første, og gjør at lørdagskvelden ser ut som om den kan bli litt mindre trist enn hva jeg var redd for i forrigårs.

Ukraina. Foto: Birte Njøsen Horne, lånt fra NRK sine websider

Favoritter, eller i alle fall låter jeg håper går videre, er Litauen, Armenia, Sverige, Aserbajdsjan, Ukraina, Romania og Georgia.

Så var vi i gang. Norge er verter for TV-festen fremfor noen, Melodi Grand Prix, eller Eurovisjonens Melodifestival, og i kveld gikk første semifinalen av stabelen.

Slovakia. Foto: Birte Njøsen Horne, lånt fra NRK sine websider

Jeg må tilstå at jeg ikke ble alt for imponert av kveldens gjennomgang av de 17 låtene som de ti første finelistene skal velges blant:

Jeg vet ikke om jeg greier å velge meg 10 jeg synes fortjener å gå videre av disse 17, jeg! Så Europa får bestemme seg helt på egen hånd!

En av de største har gått bort i dag. Hvil i fred, Gustav Lorentzen.

Det var en gang en gutt som gikk å trasket langs en lang landevei. Hunden hans, den kom tassende bak ham. Gutten gikk å plystret og sang, for det brukte han å gjøre når han var I godt humør. Gikk å sparket på rask og søppel som lå der I landeveiskanten, rustne blikkbokser som skramlet inn mellom trestammene, med hunden halsende etter. Brukte armbåndsur, hjulkapsler og den slags. Melodien han plystret på, den hadde han laget selv.

Hunden hans den spisset ører, satte seg ned på halen sin, og begynte å logre forbauset. Så kremtet den litt blygt, og … tror du ikke den begynte å plystre med den og?

Flink bisk! Søppelhaugene langs vegen ble større og større, for gutten og hunden hans nærmet seg en liten landsby, som lå der midt inni skogen. Og ut av husene langs veien, strømmet det andre gutter og jenter som likte og plystre. Og hvis dere som sitter her nå, hvis at dere lager en liten trutemunn hver. Blåser ut gjennom den, så skal vi plystre sammen og høre hvordan det hørtes ut da de toget inn I byen sammen. Nå begynner det:

Det gjelder å holde seg alvorlig, for ellers så er det så vanskelig å plystre. Det gikk ikke lang tid før alle I landsbyen satt og nynnet på denne melodien. Kassadamer som satt under blinkende neonlys, og spilte på gule og røde taster. Ja til og med den sørgekledde lille elektrikeren som nettopp hadde jordet sin far. Skal vi prøve å bli med vi også. Skal vi prøve å nynne denne gangen?

Melodien fikk ben å gå på, og gikk til hovedstaden der kongens slott ligger. De første som fikk høre den der, det var kongens gjetergutter som på kongens åkrer og passet på at kongens kyr ikke fikk I seg for mange av kongens plastikkposer. De neste som fikk høre den det var kongens tjenestejenter, og kongens kammertjenere, og kongens øyentjenere. Til slutt så sang gartnere og sjåfører og alle sammen, ja dere som sitter her og forresten. Nå begynner det:

Inn gjennom et lite vindu I det øverste tårnet der kongen satt med sitt råd, sildret sangen. Kongen løftet det ene øyenbrynet og kongens stattholder som var mitt I en interessant utredning om hvordan man skulle kunne egen øke salget av engangs askebeger, stoppet mitt I en setning. Kongen løftet det andre øyenbrynet og hele kongens råd begynte å synge med I koret utenfra, som ble sterkere og sterkere:

Og bare noen få uker etter kunne hele verden melodien som gutten hadde laget. Høy og lav. Fattig og rik. Mennesker av alle raser og av alle kjønn sang med I et mektig kor:

Og så langt har dette vært et nokså vanlig eventyr, med normal handling og akseptabel moral. Herfra er det tre avslutninger å velge mellom. En snill, en slem, og en sannsynlig. Vi skal ta den snille først nå. Kongen likte melodien så godt, at han kalte til seg den lille gutten som hadde laget den. Og da gutten til og med viste seg å være kongens bortkommende sønn, skjenket kongen han kongsdattera og halve kongeriket. Så har vi en slem avslutning. Kongen anmeldte sangen til TONO I sitt eget navn. Tjente så mye penger på Royalties at han ble en rik konge. Og langt borte på en øde landevei, sparket en liten gutt på en rusten blikkboks, og fikk blodforgiftning.

Men så har vi en sannsynlig avslutning. For når hele verden sang på den samme sangen samtidig, var det resultat av en dyktig og intens global markedsføring av musikk som forbruksvare. Etter en liten stund hadde hele verden kjøpt denne melodien, og da var man nødt til å lage en ny å sende ut for å holde hjulene I gang. Og det gikk ikke lang tid før hele verden hadde glemt denne melodien. Men langt borte, I et fjernt rike, mellom jakokser, antropologer, og ugjennomtrengelige ødemarker, der bor et lite folk, som fremdeles har for vane og samle seg rundt leirbålet de kalde høstkveldene. Og det sies at de er så primitive og tilbakestående at de sitter der og nynner …

Takk for alt, Ludvigsen. Dersom det virkelig finnes en himmel, gjorde de det virkelig godt i dag!

For en spenning! Vi som egentlig ikke er så interessert i sport, har virkelig fått et par godbiter i dette OL, med prestasjoner langt utover det man trenger å være sportsidiot for å la seg fascinere over. Og den aller største prestasjonen så vi nok i dag, da de norske herrene tok storeslem.

Bildet er lånt fra VGs dekning av stafetten.

Halvard Hanevold starter festen med en glimrende førsteetappe i sitt førtiende år, og veksler like etter teten. Omtrent halvparten så gamle Tarjei Bø leverer en nesten perfekt etappe med glitrende skyting og et rykk på sisterunden som sikkert skremmer internasjonal skiskyting for flere år fremover. Iskalde Emil Hegle Svendsen gjør ingen feil, parkerer alle bortsett fra Østerrike – men sender likevel Ole Einar Bjørndalen ut på siste etappe et par tideler foran Christoph Sumann.

Og på tross av litt vekslende hell tidligere i OL, gjør Ole Einar Bjørndalen ingen feil denne gangen. Selv med et par bom på liggende, går han ført ut i sporet, og det er bare russeren Ustyugov som jakter på ham i sporet. Likevel kontrollerer han det hele, og går inn til siste stående rundt 19 sekunder foran Ustyugov. Så skyter Bjørndalen feilfritt, de nærmeste konkurrentene bommer, og Ole Einar Bjørndalen kan gå en parademars inn til mål.

Enormt spennende, og vanvittig imponerende. Skiskyting er en av de idrettene som imponerer meg mest, med den evige balansen mellom rå kraft og fart i sporet, og teknikk, stø hånd og konsentrasjon på standplass. Når dette kombineres med den iboende spenningen i en stafett, og de sender den på fredagskvelden, ja da snakker vi om en perfekt OL-opplevelse også for oss som ikke er vintersportsautister.

Gratulerer, gutter!

MGP-kveld i kveld. Radio-vorspielet er over, men vi fortsetter på webben. Her er en dagsrelevant klassiker:

Vel — i år er jo alle de spennende finalene norske, da. Men den i kveld, er altså den der bare de norske sangene skal konkurrere.

Det har blitt en tradisjon at sangene kommenteres utfyllende her, og i dag er selvfølgelig ikke noe unntak. Følg denne siden (trykk F5 for å oppdatere) for å lese kommentarene etter hvert som finalen skrider frem.

Låt nr 1: A1 «I Don’t wanna loose you again»

Jeg kan ikke noe for det, men jeg ble egentlig litt skuffet av denne, jeg. Når de gamle boybandstjernene skulle relanseres, trodde jeg på litt mer. Men klart, de er flinke, og vil nok dra inn en god del SMS-stemmer på sjarmen. Ekstrabonus for Norwenglish avslutning. Vi har dem på en fjerdeplass.

Låt nr 2: Maria Haukaas Storeng «You make my day»

En flott låt, men helt uten de nødvendige vinnerkvalitetene som trekker SMS-stemmer. Det er sang som trenger tid å bli glad i, og det får man ikke. Så her får hun ikke mer enn en sjuendeplass, nesten jumbo, altså.

Låt nr 3: Venke Knutson «Jealous ‘cause I love you»

Undertegnedes favoritt. Jeg er jo svak for spenstige, ungdommelige lærere, og skjørtet drar heller ikke ned noe. Sangen er sjarmerende, og fremføringen er bra. Arrangementet er også ganske sprekt. Men det finnes likevel et par sanger som har litt mer i finalen, så hun ender på en tredjeplass til oss.

Låt nr 4: Bjørn Johan Muri «Yes man»

En av finalens absolutt beste poplåter, en glitrende produksjon og sedvanlig grei fremføring. Jeg vil ikke bli veldig overrasket om han stikker av med hele greia, men likevel har ikke vi plassert han høyere på skalaen enn en femteplass.

Låt nr 5: Maria Arredondo

Dette blir dessverre jumboplassen. Unnskyld, Rolf. Maria er sikkert flink og alt det der, og sangen er sikkert egentlig bra — men jeg får det rett og slett ikke med meg. Et langt gjesp, og åttendeplass!

Låt nr 6: Alexander Stenerud «Give it to me»

Aleksander er en artist som egentlig burde funnet seg større oppgaver enn Melodi Grand Prix. Han høres ut som noe av det beste fra åttitallet, og burde konsetrert seg om kompromissløs, moderne disco. Derfor, og bare derfor, kommer han ikke høyere enn sjetteplass til oss.

Låt nr 7: Didrik Solli-Tangen «My heart is yours»

Finalens beste sang, og en fantastisk vokalist. Konemor får måpemunn når han er på TV, så han er helt klart pen nok til å dra SMS-stemmer også. Jeg blir ikke forundret om han stikker av med hele kaka — men jeg tror ikke han vinner den internasjonale finalen på tross av 12 poeng fra Irland. Så derfor blir det en andreplass her i stua, og …

Låt nr 8: Keep Of Kalessin «The dragontower»

Dette er et Metal-band. og så vidt som jeg kan forstå, et ganske bra et. Altså ikke noe «tribute», «parodi», «ironi», men metal. Og dette er en musikkgenre hvor Norge er blandt de fremste landene i verden. Dette vil bli lagt merke til Internasjonalt, det er god reklame for et stort musikk-miljø, og det kan vinne! KoK er favoritten her i huset!