Jeg synes alltid det er så lett å kjenne igjen et menneske på et bilde selv om jeg bare tar et lite utsnitt av bildet. Men det foresvever meg at dette er bare fordi jeg husker originalen. Derfor en liten test!
Under her ser du et utsnitt av ansiktet til en skuespiller. Spørsmålet mitt er helt enkelt: Hvem er dette?
… og du kan gjerne si om det var vanskelig eller veldig lett å gjette (og om du kjenner spesiellt godt til skuespilleren).
Jeg har tidligere blogget masse om Live 8, i Live 8 og Live 8 II, og jeg har plukket ut favoritter. Jeg tok visst feil.
Det beste på Live 8 så jeg nemlig aldri – før nå. Kikkan ba meg laste ned siste fulle gratisversjon av Winamp for å få se noen musikkvideoer han snakket om, og det gjorde jeg. Da fant jeg samtidig opptak av UB40s opptreden på Live 8 (under «Winamp video», søk etter “LIVE 8” – med anførselstegn). Og dette var nok det beste som ble gjort fra den scenen den dagen.
Jeg hadde en liten diskusjon med noen venner av meg her om dagen. Det handlet om spekemat. Jeg har som kjent vært i Spania, og der spiste vi mye god skinke. Serranoskinken er jo verdenskjent, og italienerne har jo Parmaskinken. Mine venner mente at norsk spekemat var et trist kapittel i forhold til slike klassikere. Det er jeg ikke uten videre enig i.
For det første, er det varierende kvalitet i utlandet, også. Rema 1000 – av alle – har solgt en del billig Serranoskinke her på Fauske. Og den har ikke vært god. Og i Spania spiste vi som nevnt mye god skinke, men også noe som ikke var det. Alt for salt eller alt for tørr, for eksempel.
Og norsk spekemat er jo så forskjellig, da. Det er sikkert mye dårlig der, men det meste av det jeg har spist har vært temmelig bra. Gilde lager slettes ikke dårlig mat hvis man holder seg til tradisjonelle typebetegnelser (slikt som “spekeskinke” og “fenalår” – ting som “Birkebeinerskinke” har jeg vært mindre heldig med!), og Spis og Ringstad har også levert god spekemat.
Oppskåret spekemat er kjedeligere enn den man skjærer opp selv. Problemet er bare at den sistnevnte blir en hel liten investering – et fenalår eller en spekeskinke koster mye penger. Derfor er den lille, søte pæreskinka et sikkerstikk. Den er fremdeles litt kostbar, men så liten at den ikke utgjør den enorme investeringen. I fjor kjøpte jeg en “Gilde” speket pæreskinke, og den var helt fortreffelig.
Så, i år skulle jeg gjenta suksessen. Men Coop på Fauske hadde også et alternativ: Arne Brimi lettrøykt pæreskinke. Den kostet en femtilapp eller så mer for kiloen, men nå er det så sjelden jeg kjøper slikt, at jeg måtte prøve. Og det angrer jeg absolutt ikke på. Det er utvilsomt en av de beste skinkene jeg har smakt – Serrano og Parma inkludert. Den er mild og god, røyksmaken er nesten helt overdøvet av lagringen men likevel har den masse smak. Med rømme, flatbrød og kokte nypoteter til er dette noe av det beste jeg har smakt.
Jeg vet absolutt ingenting om Arne Brimis’ produkter generelt holder høy kvalitet – eller om det bare er navnet som skiller dem fra andre. Men denne pæreskinka er absolutt verdt å anbefale. Prøv den hvis du skal spise spekemat i sommer!
Å ha sommerferie er å sitte oppe om natten og spise Arne Brimi-pæreskinke med flatbrød, rømme og øl til lenge etter at du burde ha sovet.
Ikke enslig eller ensom, huset er fullt av sovende familiemedlemmer, men likevel for meg selv og helt privat en liten time. Snart er det dag, Anders vekker pappa for å få se «Sommermorgen», Magne krever frokost og ingenting er stille. Men akkurat nå er det bare meg. Og Brimiskinke. Og øl.
Og det er å ha sommerferie, det.
Vi har vært på Spaniatur! Vi bodde privat hos vår venn Stig, og hadde 14 dager med bading, soling, øl og restauranter. Og shopping for den som liker det.
Det var en glitrende ferie, og det ble tatt unevnelige mengder med bilder – både fordi det var så mye å ta bilder av, og fordi Stig hadde kjøpt seg et nytt kamera – en Canon digital speilrefleks. Til glede for familie og eventuelle andre interesserte, har jeg lagt ut bilder her:
Her er et bilde jeg synes ble ganske bra. Det er tatt med mitt Canon IXUS 500, med makroinnstilling. Rosen er kanskje en greie ved navn «Peace», og den lever i Trondheim.
Grunnen til prøvefotograferingen, var at jeg ville finne ut om det gikk an å velge enten lukkertid eller blenderåpning på kameraet. Det er bare et enkelt kompakt digitalkamera, men det har en rekke manuelle innstillinger tilgjengelig – men ennå har jeg ikke funnet denne muligheten.
Ofte er det nemlig litt irriterende at alt er like skarpt på de fleste bildene jeg tar, mens jeg gjerne ville benyttet meg av effektene riktig valg av dybdeskarphet gir. Og dybdeskarphet bestemmes av riktig balanse mellom blenderåpning og lukkertid, noe som er en smal sak å justere på speilrefleks- og mer avanserte kompaktkamera. Dette har jeg altså ikke funnet ut om jeg kan gjøre på IXUSen.
Men hvis du ser nærmere på akkurat dette bildet, ser du likevel at fokuset er på blomsten og ikke på bakgrunnen. Jeg tror ikke dette kommer av lysforholdene, som egentlig var ganske gode, så det må ha noe med makroinnstillingen å gjøre. Dette skal det forskes mer på. Hvis jeg finner ut noe lurt, så kommer jeg tilbake!
Beklager filstørrelsen på 348 KB for et bilde på 800 ganger 600 piksler, men jeg hadde dessverre ikke noe godt program å komprimere med for hånden. Det ble temmelig mye bedre selv med veldig høy kvalitetsinnstilling på Photoshop; 157 KB.
Jeg har egentlig aldri vært så opptatt av å følge motene. Det tar for mye tid, er for dyrt og forekommer meg egentlig å være essensen av usikkerhet – en litt sånn «jeg vet ikke hvem jeg er, så jeg kjøper meg en personlighet»-holdning til livet, for å si det litt skarpt.
Så jeg har gått rundt i lykkelig utrendighet. Men jeg har hatt en følelse av at med det tempoet trendene skifter i, kunne det ikke være lenge til de tok meg igjen. Og nå kan det ha skjedd!
NRK gjør jo jobben sin som god statskanal, og passer på å fortelle oss hva som er inne og ikke. Og i dag kom jeg over følgende:
Vi snakket nettopp om hvor fint det ville vært med en liten dam i hagen. Jeg har alltid spist lunsj ute ofte – mest fordi jeg ikke har tid til å smøre matpakke om morgenen. Jeg har en energisk strikke-og-sy-glad kone som sørger for at jeg har mye hjemmesydd og -strikket i «garderoben», og den samme «innkjøpssjefen» har også kledd opp familien i turkis sommertøy.
Og da jeg selv kjøpte mine egne klær, gjorde jeg helst slikt på ferie, og når jeg fikk bestemme, gikk disse oftest til London. Så, nå har altså trendene tatt meg igjen! Eller kanskje trendene først og fremst har tatt igjen konemor?
Men litt kreditt skal jeg ha, da: at magen skal skjules, det har jeg alltid holdt meg til – helt av meg selv!
Søkemotoroptimalisering, eller «hvordan bli funnet på Internett» er nesten et eget fag, noe jeg har skrevet om tidligere. Nå har Martin Bekkelund tatt dette et skritt videre, med nettstedet http://sokemotoroptimalisering.no/.
Kanskje litt smått med innhold der ennå, men alt som står der er fullstendig korrekt. Og jeg regner nesten med at Martin har planer om å la dette utvikle seg til noe mer etter hvert. Et spennende initiativ jeg kommer til å følge med på.
Lykke til – og takk for kreditering!
Så fort kan altså et år gå! Jeg synes ikke det er lenge siden lillemann kom, noen dager før tiden, og nå er det altså bursdag!
Siden det er ferie, har det ikke blitt så mye vennebesøk, men resturantbesøk og litt gaver har vi nå fått til. Jeg regner med at Magnes bursdag blir en sånn som feires flere ganger etter hvert – en gang sammen med vennene, før ferien tar til, en gang på selve dagen og en gang eller to når vi besøker slekta i løpet av ferien.
Men det å måtte feire bursdagen mange ganger er kanskje ikke det værste en unge kan oppleve?
Uansett: Takk for det første året, Magne. Jeg gleder meg til mange flere!
Og selv om det ser slik ut på dette bildet av Magne, har ikke husstanden konvertert og blitt Vålerengasupportere riktig enda. Magnes «generiske» drakt er nemlig inspirert av Arsenals bortedrakt siste sesong. Nemlig.
Men selv en innbarket Rosenborgsupporter må konstatere at serien nok er kjørt for i år. Det blir første gang på mange år uten seriegull. Men gutan må likeevl sørge for å henge med på slutten her, slik at det i det minste blir et anstendig resultat, og at man holder seg langt unna nedrykksdiskusjonen. Det hadde bare vært for ille.
Og en Rosenborgsupporter er en Rosenborgsupporter også i motgang.
Nå´n unga kjæm gå´an, dagen e over
har vært bort på banen å delt opp i lag
Når dæm e trygt nedi dyna, ska kvil sæ for natta
hviske dæm «Pappa, æ va Rosenborg i dag!»
laget som alltid går på, alle trønderans RBK
Rosenborg e laget mitt
et eventyr i svart og i hvitt