Så fikk Rumsfeld altså foten der han er høyest når han plukker potet. Eller hjortehagl. Og det er visst ganske så korrekt å være fornøyd med det, så jeg skal ikke late som om jeg er noe annet jeg, heller. Men jeg håper likevel vi får høre mer fra ham.

Som kanskje ikke alle vet, er nemlig Donald Rumsfeld en rimelig begavet poet. I diktene hans finnes det også mye visdom, mange vil sikkert mene at det var først og fremst der han fikk utløp for den. Uansett, jeg håper nå Rumsfeld kan lene seg tilbake, la hjernen ta over tenkningen og «make poems, not war». Lykkeønskninger er herved sendt.

For å vise hva det er jeg snakker om, gjengir jeg her et av hans dikt. Det finnes foreløpig bare på cirka sekstifem tusen websider, så det kan jo hende du ikke har fått det med deg.

The Unknown

As we know,
There are known knowns.
There are things we know we know.

We also know
There are known unknowns.
That is to say
We know there are some things
We do not know.

But there are also unknown unknowns,
The ones we don’t know
We don’t know.

Lyrikken er hentet fra The Poetry of D. H. Rumsfeld. «Glass Box» er også en personlig favoritt derfra.