Windows eller Linux – hvor er det mest mikk?

Etter min forrige post om lyd i Secondlife på Ubuntu 7.10 kom det en kommentar med et spørsmål om det ikke var «litt mikk med Linux». Jeg begynte å svare på kommentaren, men skreiv meg så varm at jeg fant ut at en egen post var på sin plass. Slike spørsmål dukker ugjenkallelig opp hver gang det er snakk om å installere en eller annen versjon av Linux på en PC, og jeg mener dette spørsmålet bunner i at man sammenligner epler og appelsiner. Eller kanskje heller epler og brennmaneter.

Den maskinen jeg oppdaterte Ubuntu på i dag, installerte jeg Windows XP på for et halvårs tid siden. Det tok over en dag. Selv med driverdisk, ville ikke XP kjenne igjen diskkontrolleren – så jeg måtte ironisk nok bruke en live-CD med Ubuntu til å partisjonere disken jeg skulle ha Windows på. Når jeg prøvde å installere Ubuntu 7.04 på den samme maskinen etterpå, ramlet alt på plass uten problemer av noe slag. Det eneste som kunne få bedre ytelse av en tredjepartsdriver var skjermkortet mitt, der det fanten en ufri driver fra Nvidia. Dette fortalte Ubuntu meg om på forståelig norsk, og jeg fikk spørsmål om jeg ville aktivere den. Det svarte jeg ja til, og den ble lasta ned og installert.

Mye mikk? Jeg synes ikke det.

Videre har jeg aldri opplevd at Windows har virket som det skal med en gang det er installert. Det må installeres drivere for praktisk talt alt av maskinvare, lastes ned oppdateringer og servicepacks, installeres antivirus og brannmur og jeg vet ikke hva, før du kommer så langt som å begynne og installere programmer. Med Ubuntu, jeg har mest erfaring fra versjonene 7.04 og 7.10, tar installasjonen en times tid, og da er alt klart, all maskinvare jeg har fungerer, de fleste programmene jeg bruker til daglig installert, og dersom det er noen sikkerhetsoppdateringer som trengs, er det ikke mye, og det inkluderer også oppdateringer til all den preinstallerte programvaren.

Tungvindt? I alle fall ikke med kurant maskinvare.

Når folk sammenligner epler og brennmaneter, er det fordi de sammenligner en preinstallert, spesialtilpasset versjon av Windows som vanligvis følger med en ny PC med det å installere et operativsystem selv, fra en generell distribusjon. Det siste er noe helt annet enn det første, og slike sammenligninger bidrar egentlig ikke til noe annet enn å forvirre. For det er veldig mye som kan gå galt når man installerer et operativsystem — og med 15 års erfaring med Microsoft Windows tør jeg påstå at det ikke er særlig mye bedre enn noen andre i dette henseendet.

Installasjon av en moderne Linuxdistribusjon på kurant maskinvare er veldig enkelt. Og med installasjons-CD-en fra Ubuntu kan du teste om maskinvaren din går godt med Ubuntu eller ikke på forhånd, det er bare å sette i CD-en og starte maskina. Virker ting i liveutgaven du kommer inn i da, kan du regne med at det virker når du installerer det på harddisken, også.

At jeg fikk litt problemer med lyd i Second life, lever jeg godt med. Det tok meg sju minutter å fikse det, og vi snakker tross alt om den ustøttede alfaversjonen av et temmelig komplekst program her, da. Så det synes jeg faktisk er godt innenfor grensene av akseptabelt mikk 🙂

10 tanker om “Windows eller Linux – hvor er det mest mikk?

  1. Hvis først alt fungerer i Linux, så fungerer det til gjengjeld svært godt. Jeg installerte Ubuntu på min samboers bærbare PC for snart tre år siden. Stor var overraskelsen over at absolutt all maskinvare fungerte etter installasjon, uten at jeg trengte å installere noen drivere eller mikke på konfigurasjoner. Den har gått knirkefritt uten et eneste problem helt siden.

    Jeg tør påstå at årsaken til at det tilsynelatende er mindre mikk med Windows, er at det er så utbredt og inngrodd. Hadde situasjonen vært omvendt — hvor Linux var det mest utbredte OS-et — tror jeg nok situasjonen hadde vært den samme, nemlig at folk hadde sett på Windows som noe mikk. Hvis man derimot forsøker å sammenligne på objektivt grunnlag, tror jeg faktisk Ubuntu Linux hadde vært opplevd som mer brukervennlig enn Windows. Bakgrunnen for påstanden er at frekvensen på spørsmålene fra min ikke-tekniske samboer gikk kraftig ned da hun fikk byttet ut Windows med Ubuntu.

    (Jeg dobbeltposter denne kommentaren i begge postene om Ubuntu.)

  2. Veldig relevant kommentar for meg akkurat nå, da jeg sitter og mekker til 7.10 på min bærbare. Til sjuende og sist er dette et spørsmål om tid, og min erfaring er at den samlede tiden man bruker på å installere all nødvendig programvare på Windows (den som altså blir installert automatisk av Ubuntu) og drift og vedlikehold etterpå (inklusive søk etter småprogrammer som gjør ting som er inkludert i Linux), langt overgår mekketiden som man må påregne med f.eks. Ubuntu.

    Joda, det er alltid noe å fikle med etter en installasjon — en skriver som det ikke finnes drivere til, eller et wifikort som er konfigurert feil. Denne gangen ser det ut til at det er tilkobling av ekstern skjerm som gir meg arbeid. Men det finnes alltid en løsning i f.eks. Ubuntuforums, og trenden er krystallklar: det blir stadig mindre mekk. Denne gangen fungerer til og med dvalefunksjonen som den skal — woohoo! 🙂

  3. Eirik: Tilkobling av eksterne skjermer så da temmelig smørefritt ut, det? «Screens and Graphics» i administrasjonsmenyen lister i alle fall opp alle skjermalternativene på mine maskiner. Er det slik at ikke skjermene blir funnet?

    Ellers er jeg temmelig enig med både deg og Martin — uten at det kommer som noen bombe, kanskje … 🙂

  4. > Er det slik at ikke skjermene blir funnet?

    Den eksterne skjermen blir funnet om jeg plugger den inn ved oppstart, men det er plent umulig å stille inn en vettug oppløsning. Håndkonfigurering av xorg.conf hjelper ikke. At skjermverktøyet ikke alltid funker er et velkjent problem for T40er med ATI-kort, jamfør http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=580967 . Jeg er verken overrasket eller skuffet over at dette skjer: bærbare har nå engang mye sær maskinvare, og T40-serien ble for sikkerhets skyld levert med ulike grafikk- og wifikort, med ditto utslag for oss som installerer fra skrætsj. Så nei, det faktum at det ser smørefritt ut er absolutt ingen garanti for at ting virker ut av boksen… 😉

  5. Takk for et meget godt svar. Og takk for at det faktisk er mulig å stille et slikt spørsmål uten at det skal bli enda en OS-krig. Jeg blir stadig mer fristet til å teste Linux. Har nettopp kjøpt meg en PS3 som jeg også tenkte å legge inn dette på, selv om jeg forstår at det kanskje ikke er den letteste varianten å hoppe på.

    Det blir vel til at jeg tester en livecd (heter det ikke noe slikt?) først. Bare for å få et greit inntrykk om ikke annet.

    Og ja, det er en del mikk på Windows også. Selv om jeg ikke har testet Linux selv har jeg ingen problemer med å forstå hvorfor mange foretrekker dette.

  6. Jeg vet ikke om det er maskinparken min, eller Ubuntuene som blir sluppet, men jeg får bare fler- og fler problemer med å installere det. Det har gått fra å være et «litt knotete skjermoppsett» til en installasjon der det bare er «så vidt harddisken spinner» [1]

    Det er jo som vanlig ikke Linuxen sin skyld, men maskinvareleverandørene. Dog; som jeg tidligere har skrevet er det meg revnendes likegyldig hvorfor tingene ikke virker.

    Den siste maskinen i «samlingen» er en LG C1 Express Dual [2] og på denne maskinen får jeg automatisk problemer med

    1. WiFi, da Ubuntu ikke liker de to antenneforsterkerne jeg har i huset sammen med LGen sin løsning.
    2. Skjermberøringsenheten, da Ubuntu ikke klarer å se at det er en berøringsfølsom skjerm.
    3. Bluetooth, da Ubuntu ikke klarer å se at jeg faktisk vil bruke Bluetooth på maskinen.

    Og dette er kun denne ene maskinen. Listen blir farlig lang dersom jeg plusser på problemene på de andre maskinene i huset her. iMacen har jeg dog ikke prøvd den siste versjonen på da jeg heldigvis er kvitt hele Apple-saken 🙂

    [1] en smule overdrevet
    [2] http://www.lge.com/products/model/detail/c1expressdual.jhtml

  7. WiFi fungerer paa en maate, men ikke bra nok i det hele tatt. Dersom jeg skrur av de eksterne antennene i nettverket, altsaa ikke i maskinen, saa fungerer det greit, men det er ikke et alternativ.

    BT krangler paa grunn av at jeg ikke faar lov til aa koble opp mot noen av mobiltelefonene mine. Dette gjoer igjen at jeg ikke kan bruke GPRS naar jeg er ute aa reiser.

    For anledningen postet via en Live Session user, uten norsk tegnsett.

  8. Jeg vil gjerne bruke Linux. Men for øyeblikket står det på én viktig ting, kanskje to.

    Det første, og viktigste er muligheten for relativt smertefritt å benytte meg av dockingstasjonen på Dell-en min. Mesteparten av tiden benytter jeg laptopen mens den står i dockingstasjonen, som har tilknyttet mus, tastatur og skjerm. Men av og til vil jeg også ta den med meg. Denne prosessen vil jeg helst skal skje så smertefritt som i Windows. Gjør det det nå? Sist gang strandet bruken av Ubuntu på dette punktet.

    Det andre: Hvilket program benytter jeg, og hvor godt funker dette, for å snakke med min iPod nano? Til den synkroniserer jeg musikk fra tid til annen, men den oppdateres daglig med podcaster.

  9. Kenneth: Jeg har en portreplikator til min Acer bærbare, som fungerer smertefritt i Linux (mens Windows XP ofte må restartes for å finne den eksterne skjermen, forøvrig). Så det er i alle fall mulig å få slikt til å fungere under Linux. Har du Googlet etter modellnummeret på portreplikatoren og «Ubuntu» eller «Linux»?

    Når det gjelder Apples mediaspillere, er vel de stort sett fulle av proprietært mikkmakk, er de ikke det, da? Jeg har i alle fall alltid styrt unne mediaspillere som ikke oppfører seg som vanlige eksterndisker når de kobles til en hvilken som helst maskin. Hvis det er tilfellet, må du nesten spørre Apple om de kan lage noen Linuxdrivere 😉 — men det er sikkert noen som har fått det til før.

    Er det for eksempel noe hjelp her: http://polishlinux.org/apps/ipod-in-linux

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.