I november 2003 ble flere norske slakterier kontrollert av EFTAs overvåkningsorgan ESA. Rapporten etter kontrollene ble offentliggjort 19. april 2004 og påpeker mange tilfeller av grov dyremishandling i forbindelse med slakting og dyretransport. (Se rapporten her).

Dyrevernalliansen lister på denne siden opp en rekke brudd på loven som virker som ren skrekkpropaganda fra veganeraktivister, men som altså kan verifiseres av ESA.

De som trodde at norsk landbruk og kjøttproduksjon var mye renere og bedre enn den som finnes i resten av verden, må vel snart begynne å våkne. Når profitt er det eneste målbare kriteriet for selskapene som selger maten, lave priser er det eneste forbrukerne etterspør og markedet skal få råde, så blir det slikt. Det må gå utover noen, og i dette tilfellet er det altså dyrene som får straffen.

Heldigvis blir det gjennomført kontroller som avdekker slike klare lovbrudd, og heldigvis blir lovbryterne anmeldt. Men hva med alle de som ikke blir kontrollert? Er det mulig å tro at slike massive overgrep som avdekkes her, ikke er er en del av en kultur? Er det noen som tror at det går an å kontinuerlig kreve mer effektivitet og billigere pølser uten at noe må gi tapt?

Jeg krever at dyrene som brukes til matproduksjon behandles i følge lovverket, og jeg krever at ingen selger matvarene for mindre enn det faktisk koster å produsere dem på forsvarlig måte. Hvis ikke bransjen greier å ordne dette selv, får vi bare straffe dem til de gjør det. Og gjerne med store bøter – etter som det åpenbart er det som svir mest i visse kretser.

Billigst og best bestandig? – nei, jeg tror ikke det.

Bildet er lånt fra Halden Arbeiderblad.