Igjen går det mot avstemning for eller imot ølutsalg i Fauske. Vi er jo fremdeles en av de kommunene som har noe så håpløst gammeldags som dette. Men er det alltid så om å gjøre å være så skrekkelig moderne? Jeg finner egentlig nesten bare fordeler med ølutsalg, jeg.

Det mest fremtredende og brukte argumentet, er selvfølgelig det edruskapspolitiske. For de fleste er alkohol noe de hygger seg med, eller ikke har noe spesielt forhold til. Men for noen veldig få, er forholdet til alkohol problematisk. Jeg synes disse menneskene kan få lov til å gå på butikken og kjøpe brød og melk uten å måtte forholde seg til alkohol. Videre gir ølutsalg bedre kontroll med omsetningen. Ølutsalgene på Fauske har vist seg å holde de lover og regler de er pålagt, og for eksempel ikke selge til ungdom under 18 år. Undersøkelser har vist at ikke alle dagligvare­forretninger greier å holde det samme nivået.

Men det finnes også mange argumenter for ølutsalg som ikke handler om edruskapspolitikk. Arbeidsplasser er ofte nevnt. Og ja, det er kjekt med de arbeidsplassene vi har i ølutsalgene. Men like viktig er det at ølomsetningen gir kiosken i Valnesfjord en mulighet til å drive videre selv etter at de har mistet posten. Ølutsalgene gjør også at ungdommer under 18 år kan få jobbe i kassa på dagligvareforretningene i Fauske.

Vi som er glade i øl, setter pris på velutstyrte spesialforretninger med forskjellige ølsorter fra hele verden og fagpersonell med inngående kjennskap til det de driver med. På Fauske finner du butikker med hundrevis av merker fra hele verden, hvilke dagligvareforretninger kan tilby noe lignende? Ølutsalgene er kultur og berikelse for alle som har et reflektert forhold til det de drikker. Det finnes kanskje butikker som har lavere pris enn Fauskes ølutsalg, men utvalget og servicen tror jeg ikke matches av spesialforretninger i de store byene, en gang. De færreste som er glade i vin vil fjerne Vinmonopolet, Fauske bør beholde det konkurransefortrinnet ølutsalg utgjør.

Det eneste argumentet jeg finner mot ølutsalg, er egentlig at det kan føre til at vi får noe lavere pris på noen få typer øl. De få typene dagligvareforretningene velger å tilby. Lavere pris kan sikkert være viktig for mange, men personlig vil jeg si det at den gangen øl-prisene utgjør et problem i budsjetteringen min, så tror jeg at jeg velger å drikke litt mindre. Kanskje det er like greit.

Vi altså fremdeles en håpløst gammeldags kommune med ølutsalg. Men når vi snakker om et brygg med 11.500 års historie, synes jeg egentlig det passer med litt historie og tradisjon. Og det tar øl-utsalgene våre vare på. Jeg synes det er litt luksus, jeg, å kunne besøke en spesialforretning med utvalg, fagkunnskap og service som man ellers må til utlandet for å oppleve.

La oss ta vare på noe av det som gjør Fauske unikt. Vi trenger ikke å herme etter storebror i vest ved enhver anledning. Vær stolt over at vi tar ansvar, både for edruskapspolitikk og for kvalitet.

Stem for fortsatt ølutsalg på mandag 12. september!

Ålesunds trener Kjetil Rekdal forteller Dagbladet «at han gjentatte ganger er blitt spurt direkte om han er rasist … noe han for ordens skyld presiserer at han ikke er».

Samtidig sier han om «mørkhudede» at:

«de kommer fra en annen kultur, og har en annen oppfatning av ting. Jeg har vært borti utfordringer selv med mørkhudede jeg har spilt sammen med og trent. De kan lett oppleve ting som trakassering og føle at treneren eller en lagkamerat har noe mot dem.

Det er naturlig at de tenker sånn, det er bare å gå tilbake i historien. De har følt seg underkuet, tråkket på og harselert med. Det er naturlig for dem å gå inn i hiet sitt – det er helt vanlig.»

Kjære Ketil Rekdal: Å omtale mennesker med en annen hudfarge enn deg som mennesker fra en annen kultur, som tenker anderledes enn deg fordi de føler seg underkuete og tråkket på, det er nettopp det som er rasisme. Du tilegner mennesker handlingsmønstre på grunn av deres hudfarge. Det er det som er å være en rasist, Ketil Rekdal, uansett hva du selv presiserer at du er.

Så jeg vil presisere at Ketil Rekdal, i kraft av de uttalelsene han ga til Dagbladet, fremstår som en rasist. Men jeg tar høyde for at han bare mangler intelligensen til å skjønne at å uttrykke sine fordommer i riksmedia er en dårlig idé.

Høringsfristen om datalagringsdirektivet (EU-direktiv 2006/24/EF) er snart ute, og mange uttalelser har kommet inn. I og med at det eneste argumentet fra tilhengersiden jeg har hørt, er at dette overvåkningsdirektivet skal beskytte våre barn mot overgrep, er jo selvfølgelig barneombudets uttalelse spesielt interessant.

Denne uttalelsen ligger på Regjeringens sider på nettet. Jeg er tendensiøs nok til å bare sitere konklusjonen i uttalelsen, men anbefaler alle å lese gjennom hele dokumentet. Det er ikke på mer enn tre sider, og det er godt skrevet.

Basert på de henvendelser Barneombudet mottar, synes det som om politi og påtalemyndigheten har en rekke utfordringer knyttet til det å ivareta barns rettsikkerhet i straffesaker. Men årsaken synes ikke først og fremst å ligge i fraværet av Datalagringsdirektivet. Den ensidige fokuseringen på at det er Datalagringsdirektivet alene som skal trygge barn mot seksuelle overgrep synes ut fra dette noe søkt.

Et annet aspekt som Barneombudet ønsker å trekke frem er problemstillingen rundt hvilket samfunn vi ønsker å overlevere til våre barn. Når så tunge aktører som for eksempel Datatilsynet peker på farene for en glidning i retning av et overvåkningssamfunn, uavhengig av de eventuelle positive sidene ved Datalagringsdirektivet, må dette vektlegges.

Barneombudet ønsker også å fokusere på sentrale sider ved barns oppvekstmiljø i denne konteksten, ikke minst barns rett til privatliv og respekt for barns integritet. Disse spørsmålene er store og kompliserte, og Barneombudet finner derfor ikke grunnlag for entydig å konkludere med et barneperspektiv som skulle nødvendiggjøre implementeringen av Datalagringsdirektivet.

Med formuleringer som «Et annet aspekt som Barneombudet ønsker å trekke frem er problemstillingen rundt hvilket samfunn vi ønsker å overlevere til våre barn», var dette velkommen og positiv lesning midt i all elendighetsbeskrivelsen som kommer fra så alt for mange sider for tiden. Godt arbeid!

Hvis du hører til oss som er skeptiske til galopperende overvåkningshysteri, anbefaler jeg også nettsidene til Stopp datalagningsdirektivet.

Leserinnlegg publisert i Avisa Nordland og Saltenposten i uke 45 om skolestrukturdebatten i Fauske kommune.

Mandag for snart to uker siden arrangerte folkeaksjonen mot nedleggelse av skoler i Fauske et folkemøte hvor også kommunestyrets gruppeledere var invitert. Her overleverte de oss 2155 underskrifter for å ha en folkeavstemning før det gjennomføres en så omfattende omlegging av skolestrukturen som kommunestyrets flertall har bestemt. Under møtet fikk vi også underholdning av dyktige elever fra Hauan oppvekstsenter, appeller fra FAU-ledere og en del andre innspill. I starten av møtet fikk også vi politikere mulighet til å forklare vårt syn på saken.

Jeg synes dette var et interessant møte. Litt skarpere i kanten og mer uoriginalt i formen enn hva vi politikere kanskje er vant til, og helt klart mer ubehagelig for de partiene som ikke lenger husker hva som står i valgprogrammet sitt. Jeg som SV-er mener det samme om skolestruktur nå som for to og et halvt år siden, og møteformen var etter min mening fullstendig innenfor grensene av hva en aktiv samfunnsdebatt må tåle. Og jeg var, og er, oppriktig glad for å se det samfunnsengasjementet som denne saken har vekket, og som vistes gjennom det gode oppmøtet på det etter hvert så famøse møtet.

Jeg må dessverre si at jeg ikke er like glad for å se alt oppstyret i etterkant. Sjelden har Fauske vært vitne til en større tåkeleggingsaksjon. Debatten i etterkant har utelukkende gått på møtets form og møtedeltagernes personer, istedet for på møtets tema. Dette kulminerte med at en av møtelederne ble nektet å gjennomføre en forhåndsavtalt opptreden på en fest for kommunalt ansatte, uten nærmere begrunnelse enn at det under et komitémøte ble bestemt at dette var «en riktig avgjørelse». Jeg må tilstå at jeg synes dette er til overmål flaut.

Denne saken ble tatt opp under kommunestyres møte torsdag 29. oktober, og jeg hadde håpet at ordføreren som kommunens øverste leder ville benytte denne anledningen til å legge denne saken død. Han kunne ha beklaget at Fauske kommune som kontraktspartner i dette tilfellet ikke greide å skille sak og person. Det greide jeg ikke med min beste vilje å oppfatte. Og det synes jeg er en hån mot alle de som engasjerer seg i underskriftsaksjoner, FAU-er, interessegrupper og andre organer, enten de er oppnevnt i lover og reglement eller oppstått som resultat av et øyeblikks innfall. Så derfor tar jeg bladet fra munnen selv:

Fauske SV, ved dets kommunestyregruppe, beklager på det sterkeste at innbyggernes engasjement blir møtt med avvisning og dårlig skjult aggresjon fra den politiske ledelsen. Vi berømmer alle de som bruker tid og krefter for å kjempe for sin sak, ikke bare fordi vi stort sett er enig med folket i dette tilfellet, men fordi vi tror at et levende lokaldemokrati er fullstendig avhengig av en engasjert befolkning.

Vi aksepterer at kommunens innbyggere bruker utradisjonelle måter for å skape oppmerksomhet om sin sak, det er tross alt ikke alle forunt å ha et sentralt partikontor med høyt gasjerte rådgivere å bruke til slikt. Så lenge man holder seg innenfor lovens rammer og alminnelig anstendighet, som folkeaksjonen har gjort i denne saken, synes vi dette er krydder som beriker den offentlige debatt.

Videre tar vi sterk avstand fra at Fauske kommune opptrer på en måte som antyder at man må snakke den politiske ledelse etter munnen for å kunne utføre oppdrag for kommunen. Vi ønsker å frembringe en beklagelse ovenfor Kjetil Sørbotten for avlysningen han mottok. Det var særdeles uprofesjonelt.

Sånn! Kan vi nå begynne å diskutere det faktum at halvparten av Fauskes stemmeberettigede har skrevet under på et opprop mot å gjennomføre de massive skolenedleggelsene Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre går inn for?

For Fauske SV,
Lasse G. Dahl

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å la være å mene noen om Anna Anka i det offentlige rom, og det har jeg vel forsåvidt greid å holde meg til. Men NRK viser i dag til en debatt hvor hun er en av aktørene, om å krenke barns intimsfære i underholdningsøyemed, og da følte jeg for å komme med en kort kommentar.

Artikkelen omhandler reality-TV hvor barn mer eller mindre ufrivillige havner midt i beste sendetid. Et eksempel er vistnok programmet «Hollywoodfruer», hvor den blonde svensken er med:

Anna Anka kjefter på barna foran kamera og lar TV filme en samværskonflikt med eksmannen. I andre realityserier slipper foreldre kameraer inn i hjemmet for å vise problemer med barneoppdragelsen.

— Det er alt for følsomt. Barn i slike programmer kan bli utsatt for mobbing på skolen og nå for tiden fremfor alt på nettet, sier Lars Jalmert, som er barnepsykolog og professor i pedagogikk, til Aftonbladet.se.

Innimellom virker det som om det er greit å behandle barn så dårlig som helst så lenge det ikke fører til mobbing på skolen, for ikke å snakke om det langt verre mobbing på nettet. Jeg mener dette ensidige konsekvensfokuset er en avsporing av debatten.

«Ifølge konvensjonen [altså FNs barnekonvensjon] skal barn beskyttes fra krenkelser og deres integritet skal vernes», står det helt korrekt i artikkelen. Det er det man bør ha fokus på. Å beskytte barns integritet har en egenverdi utover det å være en måte å unngå mobbing på nettet på.

Det er alltid fristende å bryte noe ned til sin verste konsekvens for å vise hvor ille det egentlig kan gå. Men det er også en fordumming av debatten. Selvfølgelig er det ingen som ønsker at barn skal mobbes. Men vi vil da vel heller ikke at de skal gjøres til klovner på TV mot sin vilje, enten det blir mobbing av det eller ikke?

Å bruke barn som ufrivillige men veldig lett gjenkjennelige statister og kulisser i TV-program som egentlig er ment for nysgjerrige voksne er en respektløs og krenkende måte å behandle dem på. Det bør være nok i seg selv til at vi lar være. Blir det mindre mobbing på skolen og andre steder som en konsekvens av dette, er selvfølgelig det en flott effekt — men når vi i dagens debatt ser ut til å gjøre dette til hovedgrunnen for ikke å latterliggjøre barn som TV-underholdning, da er vi på ville veier.

Respekt for menneskeverd. Det bør være utgangspunktet vårt. Også når det gjelder de minste menneskene.

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.
I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til “Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv”, og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under en Creative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.