ASUS Slider SL101

Jeg skal innrømme at det tok en stund før jeg fikk troen på nettbrett. Men med min historie for slikt, er ikke det så rart – vi var ganske langt inne på 2000-tallet før jeg trodde på alle de som spådde at mobiltelefonene ville bli så viktige for folk som de nå har blitt, også. Så da alle de forstørrede telefonene, som det stort sett ikke gikk an å ringe med en gang, begynte å komme på markedet, er det ikke fritt for at skepsisen var der igjen. Men som med all sunn skepsis, blekner den i kunnskapens lys, og etter hvert som jeg har blitt godt vant til min Android-telefon var det lett å se hvor mye nyttig man kan bruke et nettbrett til.

Jeg sleit også litt med å skjønne hva du kunne bruke et slikt til, som du ikke kunne gjøre med en smarttelefon eller en bærbar PC. Sannheten er vel egentlig at det ikke er så veldig mye, bruksområdene er i veldig stor grad overlappende. Men det er ikke poenget, snarere tvert i mot – nettbrettene er for meg mest praktiske som nettopp enda et interface mot alle de tjenestene jeg bruker, rett og slett, men lettere og mer portabelt enn en bærbar PC, og med større skjerm enn en telefon.

Det er imidlertid én ting jeg savna på de nettbrettene jeg prøvde å trykke på oppigjennom: Et skikkelig tastatur. Skjermtastatur er greit nok for SMS og Twitter, men når man skal skrive tekst, blir det bortimot umulig å nøye seg med dette. Og joda, det finnes Bluetooth-løsninger, dockingstasjoner og alt det der – men da blir det så mye å bære med seg, at man likegodt kan ta med en netbook. Så derfor greide jeg meg lenge uten noe nettbrett, selv etter at jeg hadde innsett at det var en smart ting å ha.

Men så skjedde noe som fikk meg til å skifte mening: ASUS Slider SL101. Jeg kom ut for et sånt på en COOP Elektro-forretning, og ble fascinert med det samme. Dette er et, på den tiden dette skrives, temmelig bra utstyrt nettbrett med følgende spesifikasjoner:

  • NVIDIA® Tegra™ 2 1.0GHz dual-core CPU
  • 1 GB minne og 32 GB internlager
  • Android™ 3.2 Honeycomb OS (Oppgraderbar til 4.0 Ice Cream Sandwich) med støtte for Flash
  • Ultra-wide 178 graders innsynsvinkel IPS skjem på 10,1 tommer med 1280×800 oppløsning og Gorillaglass.
  • Normal USB 2.0 port
  • MicroSD kortleser
  • 273 x 180.3 x 17.3 mm
  • 960 gram

Men rosinen i pølsa er ikke de tekniske spesifikasjonene. Den som faktisk leser slike, la kanskje merke til at vekta og tykkelsen på denne fjøla er litt i overkant av hva som er vanlig. Og dette er på grunn av et uttrekkbart QWERTY-tastatur, som gjør maskinen til … – vel, ikke en bærbar PC, men en hybrid. Siden nettbrett allerede er en slags hybrider, bli dette altså en hybrid av hybriden!

Jeg har brukt dette brettet i noen uker nå, og jeg må si at jeg ikke angrer et sekund på at jeg venta til jeg fant dette med å kjøpe meg brett. Det er litt tungt, javel, men ikke tyngre enn at jeg synes det er greit – det får ungene til å behandle det litt mer forsiktig enn plastlekene sine. Det har en fantastisk skjerm, Android glir glatt og smertefritt på det (kjører ennå Honeycomb, da), Angry Birds har aldri vært morsommere, og tastaturet gjør faktisk at dette har blitt den eneste datamaskinen jeg trenger å ta med meg på kortere turer.

Jeg var ikke helt sikker på tastaturet, men må si at jeg har blitt positivt overrasket. Det er selvfølgelig ikke desktop-kvalitet, men det går helt greit å skrive større mengder tekst på det (brorparten av denne bloggingsen er skrevet på det, for eksempel).

6 tanker om “ASUS Slider SL101

  1. Jeg har aldri helt forstått dette med «nettbrett». Selv ikke etter å ha vært igjennom tre stykker av de. En med iOS og to stykker med Android.

    Jeg ser poenget ditt med et «skikkelig tastatur» men for meg har ikke akkurat dette vært et argument for/mot. For meg er det rett og slett mangelen på funksjonalitet og «skikkelige programmer».

    Skal jeg først ha med meg noe så skal jeg kunne lagre bilder og video jeg har tatt med kameraene mine. Jeg skal kunne redigere disse med god «voksen» programvare. Ut over dette vil jeg også ha lagringsplass ut over de få GB man (i alle fall oftest) får med et «nettbrett».

    Jeg vil altså; dersom jeg skal orke å pakke det med meg; ha en maskin med enten OS X, Windows eller (eksempelvis) Ubuntu. Selv om jeg er veldig glad i å bruke OS X hjemme så spiller ikke akkurat _det_ noen rolle når jeg er på reise.

    For tiden er min reisemaskin en Asus Eee. Den veier 447 gram mer enn «nettbrettet» ditt, men har samtidig 4GB minne og 320GB diskplass. I skrivende stund kjører den FreeBSD (kun for at jeg ville teste) men skal straks tilbake til Ubuntu.

    Litt synd egentlig, men jeg har endt opp med å synes at iOS og Android hører til mobiltelefoner og ikke noe annet. Selv om dise operativsystemene fungerer lysende bra i en telefon kommer de til kort på en «datamaskin». I alle fall for mitt bruk.

    • Jeg skjønner hva du mener, Kyrre – jeg var jo lenge der jeg, også. Men nå er vel behovene våre litt forskjellige, også – jeg driver lite med bilde- og videoredigering, for eksempel – de fleste bildene jeg publiserer, er som regel tatt med telefonen eller nettbrettet, og med en skikkelig USB-port på brettet går det an å overføre bilder fra et kamera, også.

      Lagringsplass er ikke så vesentlig, det er mage år siden jeg fant ut at den bør separeres fra maskinen, så på reiser har jeg med en portabel disk som brukes mellom hver gang jeg kan få flytta ting over til «serverparken» min.

      Dokumenter og slikt ligger for en stor del på Google, og det gjør også e-posten min, kalenderen, kontaktlista og skriverne. Bilder tatt på farten blir også lasta opp der. Så for meg er dette midt i blinken!

      Men jeg har jo ikke for vane å påstå at mine erfaringer nødvendigvis må passe for alle, da! 🙂

      • Et nettbrett med en «skikkelig» USB-port og noen GB diskplass hadde trolig gjort det litt mer attraktivt for meg også. Så jeg i det minste kunne dumpet bildene fra kameraet og lagt de i «skyen» i tillegg til enheten som en backup.

        Men sist jeg sjekket var bildestørrelsen fra digitalkameraet mitt på rundt 24.7MB pr. stk. og med en litt flittig fotofinger så skal det ikke mange minutter til før man «fyller opp 32GB». Og det holder i alle fall sjelden en «hel ferie». Skal jeg i tillegg ha med videofiler på 1GB-3GB så … Ja. Det sier seg selv :-/

        Alternativet er jo å bruke et nettbrett og en ekstern harddisk, men da begynner det å ta plass (og vekt) likevel så da kan jeg jo like gjerne ha en bærbar maskin med innebygd harddisk :-/

        Men i likhet med deg skal jeg ikke ta på meg å synes og mene for andre så det er jo et spørsmål om behov for den enkelte 🙂

  2. Jeg har selv nylig byttet fra netbook til nettbrett, og er stort sett fornøyd med det valget (blogget om det på http://newth.net/eirik/2012/02/24/transformer/). Min konklusjon ble at den som har tyngre IT-behov, fort vil bli skuffet. Men for oss som er endel på farten og først og fremst trenger en kjapp og grei reisemaskin, er ASUS et godt alternativ. ASUS Transformer har tilleggsfordelen at det avtagbare brettet både er lettere og tynnere enn eplekonkurrenten. Har opplevd å få beundrende blikk fra iPad-brukere, og _det_ sier jo ikke rent lite. 🙂

    • Takk for kommentar, og beklager treg moderering – litt ny med WordPress ennå. 🙂

      Det er vel egentlig lite av tyngre IT-behov for meg om dagen, med unntak av noe spilling, men det har jeg oppgradert stasjonær-PCen til (mer om dette senere).

      Jeg leser om dine problemer med intern-nettleseren, og må si at slike har ikke jeg hatt! Den spiser unna de fleste sider uten problemer, også de med mye flash. Kan det være noe med Android-versjonen i tillegg, jeg kjører fremdeles på 3.

  3. Tilbaketråkk: Pass på ASUS-laderen din! | Lasses hjemmeside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *