Torsdag 1. mai 2003 – til minne

kamphelikoptre og stridsvogner gjennomfører et omfattende raid mot flere bolighus i utkanten av Gaza by. Amir Ayads far prøver å beskytte sine fire barn inne i leiligheten deres, men rekker ikke å stoppe Amir Ayad som nysgjerrig går mot vinduet.

Guttungen ble skutt i hodet av de israelske soldatene, og døde på sykehuset senere på dagen. Amir Ayad ble 2 år gammel.

7 tanker om “Torsdag 1. mai 2003 – til minne

  1. Og i dag drepte palestinere fire barn og deres mor. Jeg sympatiserer ikke med noen av partene i konflikten, kun ofrene. De er like ille begge to, problemet er at Israel har stort sett sluppet unna med alt de siste femti årene. Heldigvis ser den trenden ut til å snu.

  2. Er det bare folkerettsstridig _okkupasjon_ som betyr noe for deg? Hva med folkerettsstridige målrettede aksjoner mot sivile? Hva med folkerettsstridig benytting av egen befolkning som skjold? Bruk av ambulanser for å transportere terrorister/sprengstoff? Ikke?

    Dessuten, hvor folkerettstridig okkupasjon egentlig er, er et spørsmål som ikke har blitt behørig behandlet i den offentlige debatten i Norge. Resolusjon 242, som har blitt benyttet som utgangspunkt for forhandlinger, definerer ikke noe spesifikt område som lovstridig okkupert av Israel.

    Sett fra et ‘common sense’ perspektiv blir forholdet enda mer komplisert. Israel ble i 1967 angrepet av ikke mindre enn tre naboland. (Syria, Egypt og Jordan) De omstridte områdene består av land som Israel tilegnet seg som et resultat av dette angrepet. Kan du nevne noen historiske eksempler på agressive krigførende land som ikke har måttet oppgi land dersom de har tapt?

  3. John: Nei, det er ikke bare folkerettsstridig okkupasjon som betyr noe for meg. Hvis du leser hva jeg skriver i min første kommentar, ser du at jeg sier at jeg ikke aksepterer sivile tap. Videre trenger jeg ikke oponionen i norge bak meg for å være enig med FN, det greier jeg helt på egen hånd.

    Men jeg støtter ingen terrorisme, hvis noen skulle greie å misforstå meg dit – hverken Palestinske gruppers geriliaterrorisme eller Israels statsterrorisme.

  4. Argh.. Er det et ord som bør begravest umiddelbart, så er det ‘statsterrorisme’, Måten Israel bekjemper terror på behøver man ikke alltid å være enig i, men de bedriver ikke terrorisme. Terrorisme er aksjoner rettet mot sivile mål for å oppnå politiske fordeler. Israel bedriver målrettede aksjoner mot _terrorister_. Det at en forholdsvis høy andel av sivile liv også har gått tapt på palestinsk side kan og bør forklares med at terroristene bevisst omgir seg med sivile.

    Det er forresten ikke noe som heter ‘gerillaterrorisme’. Geriljakrig er assymetrisk krigføring mot en vanligvis overlegen _væpnet_ makt. Terrorisme er som tidligere nevnt rettet mot sivile mål. For meg virker ‘gerilliaterrorisme’ som en eufemisme for å spille ned Palestinernes rolle i konflikten. Når du i tilleg bruker ‘statsterrorisme’ som et retorisk grep for å sidestille måten konflikten blir utkjempet av begge parter, så unnskylder jeg meg ikke for å betvile din intellektuelle redelighet i måten du omtaler denne vanskelige konflikten på.

  5. Det eneste dere trenger å spørre dere om er om dere ville heller vært palestinere eller jøder der nede? Dette gjelder spesiellt for deg «John», og da mener jeg ikke nasjonalistisk ønske men ut ifra hvem har det bedre / eller dårligere om du vil. Eg simpatiserer lite med de «sterke» spesiellt når de utøver makten uten å bry seg om andre enn dem selv. Bare tenk på nazi-tyskland, hvis eg forstår deg riktig så ville du vært da mot partisaner (gerilja) og de alliertes bombing av såvel tyske som franske og alle andre siviler under frigjøringen av Europa?

Legg igjen en kommentar til Anonym Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.