Æ flira ikke …

Knøttet på 3 er verdens merkeligste unge for tiden. Han finner på de merkeligste påfunn, og setter opp et ubetalelig røveransikt når han blir konfrontert med dem.

Sånn som for et par dager siden, når han og en venn hadde funnet ut at de skulle ta av seg skoene og springe uten. Ute i barnehagen. De ble selvfølgelig møkkete, våte og sårbeinte. Jeg snakket alvorlig med ham om dette, skoene skulle være når vi var ute, og av når vi var inne. «Ok, pappa …», var svaret.

Dagen etter ble han hentet igjen, og da han satt godt plassert i baksetet, spurte jeg om han hadde hatt det morsomt i barnehagen, hvorpå svaret var at han også denne dagen hadde tatt av seg skoene. Det begynner å bli høst og kaldt så jeg likte ikke dette noe særlig, og prøvde å ta på meg den alvorlige minen og ditto stemmen:

«Magne, dette er bare tull — du skal ha skoene på deg i barnehagen. Det er ikke noe tøft eller morsomt å springe rundt uten sko!». Svaret fra baksetet kommer kjapt, på rein Saltværing: «Men æ flira ikke …».

Så var det vel ikke så morsomt for ham heller, da. Tid for å bite seg i kinnet 🙂

4 tanker om “Æ flira ikke …

  1. 🙂
    Unger er artige. Som lillejenta mi sa da hun snublet i gulvmatta og gikk på trynet med et smell: «Hevlete»

    Det er da du får en påminnelse om eget språkbruk.

  2. Deilig å teste litt grenser. Og ingen kan vite hvordan det er å gå ute uten sko en høstdag, uten å ha prøvd det 🙂

    Minner meg på historien om en gutt som vokste opp med moren som hadde en pupp, så fikk han se farmoren naken i 4 års alderen. «Farmor har du to pupper du?» Han syntes nesten at det var rart. Barn tar alt fra skratsj.

    «Men æ flira ikke… » kanskje han bare mente at det var en fin opplevelse?

    De er underlig fine!

Legg igjen en kommentar til betty42 Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.