Hjorten skriver om ambulansepersonells frykt for kjempeneger i dag, og det minte meg på min tidligere kjempenegerfrykt.
Ellen og meg selv var unge og nygifte for mange, mange år siden, og hadde en fantastisk bryllupstur til London og sør-england. Der skulle vi selvfølgelig få med oss det som var av turistfeller, og hadde derfor svartebørskjøpt billetter til «Cats». Det var en sen forestilling, så vi pynta oss og rusla mot Paddington station for et sent undergrunnstog inn i byen.
Det var så seint at stasjonen var ubetjent, men vi hadde våre dagsbilletter, og trengte ikke noen slike tjenester. Men på vei ned en trapp kom det en mann mot oss. Han var øyensynlig av åpenbar afrikansk etnisk opprinnelse, altså veldig mørk, sikkert nesten to meter høy og omtrent like bred over skuldrene. Han var kledd som gangsterne i filmer fra åttitallet, og for å riktig understreke alvoret, hadde han et gullkjede på tykkelse med underarmen min rundt oksenakken sin.
Han gikk rett mot oss (noe som sikkert egentlig skyldtes at vi gikk på feil side i trappa, engelskmenn er flinke til det der), og jeg kjente pulsen min stadig mer markant i tinningene. Selv i undergrunnens evige fuktighet kjente jeg at jeg ble tørr i munnen. Mannen viste ingen tegn til å ville vike unna, men stoppet rett foran oss, noen trinn nedenfor oss. Likevel mener jeg å huske at jeg måtte se opp på den skremmende mannens skallete hode.
Jeg hadde allerede festet grepet om lommeboka, og håpte i mitt livredde sinn at han ville la oss leve dersom jeg ga han lommeboka raskt og uten kommentarer. Men før jeg rakk å levere den, blottet gangsteren et par gulltenner i et bredt smil, og sa:
Sir, may I compliment you on your beautiful wife? Have a wonderful evening.
… på perfekt oxford-engelsk.
Det ble en fantastisk kveld. Og jeg lærte litt om å skue hunden på hårene den kvelden. Og jeg lærte også at til og med kjempenegre nok er som oss alle andre, hvis vi bare gidder å se litt etter.
He he. Den historien har du ikke fortalt meg før, nei. Artig.
Artig historie 🙂
Minner meg litt om da jeg som ung rocker med hår halvt ned på ryggen kom gående over en gangbro med en pose i hånden. I den posten hadde jeg en tom brusflaske av glass og en matboks. Det klirret litt i den når jeg gikk. Halvt ute på broen møter jeg en gammel dame som fikk et meget enstelig uttrykk i øynene der jeg kom mot henne, skitten og fæl etter en arbeidsdag.
Hadde jeg ikke vist bedre, hadde jeg trodd at hun seriøst vurderte å hoppe på elva for å slippe å møte meg der.
Og jeg som alltid har vært så snill….
Morsomm historie om kjempenegeren. Kjempenegerens negative egenskaper som brutal og dyrisk voldtektsmann har sin opprinnelse i sørstatene i USA. Mange hvite slaveeiere og oppsynsmenn hadde et sterk ønske om å ha sex med negerkvinner. De aksepterte ikke sine egne dyriske drifter. De ville gi negermenn disse negative egenskapene som de selv hadde.
Projeksjon kalles dette i psykologien