I Dagbladet i dag leser jeg at Jens Stoltenberg ikke vil fryse lønna si selv om finansministeren oppfordrer til at politikerne gjør det. Stoltenberg mener at lønnsoppgjøret uansett vil bli moderat, og at spillereglene må følges. I og med at de fikk godt over en G i lønnsøkning for kort tid siden, forventer vi vel alle et moderat lønnsoppgjør for politikerne, akkurat som vi gjør for de fleste andre.
Men Kristin Halvorsen taler nok igjen for døve ører. Noe jeg har lært i min korte politikerkarrière, er at politikere stort sett er som alle andre — de sier ja takk til penger, i alle fall så lenge de kommer fra legitime kanaler. Mere penger i lønn er alltid velkomment. Problemet med politikerne, er jo at velgerne som «ansetter» dem ikke har noen direkte kontroll over hvilken betaling de får, som politiker vedtar man sin egen lønn og godtgjørelse.
Slik er det ikke med andre arbeidsplasser. I bankene, for eksempel, er det avtaler mellom arbeidstakere og arbeidsgivere som avgjør hvor mye man skal ha i lønn. Likevel er politikere som Siv Jensen kjapt ute med å mene at regjeringa skal pålegge banksjefer lønnskutt. Men når det er snakk om å justere Siv Jensens egne lønnsøkninger, er hun mer skeptisk: «Det mener vi er å tukle med systemet for fastsetting av lønn, sier Frp-leder Siv Jensen til VG».
Så Jensen mener at det er greit for Stortinget å justere privatansattes lønn, selv om de ikke har noe med det, men når noen foreslår at de skal justere egen lønn, noe de faktisk er kompetente til, er det å tukle med systemet!? Dobbeltmoral har fått et navn, og det er Siv Jensen!
Jeg er helt enig med deg i at Siv Jensen utviser dobbeltmoral her, men samtidig er vel ikke Stoltenberg helt uten dobbeltmoral han heller.
Han takker ja til høyere lønn, samtidig som også han har oppfordret til moderate lønnsoppgjør. Og som man sier: Hvordan kan man forvente at menigmann godtar moderate lønnsoppgjør, når lederne tar seg gode lønninger?
Vel, Alf Ivar — dette blir flisespikking, men sånn jeg ser det, blir det ikke helt det samme: Stoltenberg forventer moderasjon både i sitt eget oppgjør, og hos andre. Halvorsen vil imidlertid at regjeringa skal gå lenger enn det de forventer av andre, mens Siv Jensen forventer at andre skal gjøre mer enn henne selv, av helt uforståelige grunner.
Selv er jeg helt på linje med Kristin Halvorsen i denne saken. Det er av og til symbolpolitikk, som jo dette er, faktisk er viktig.