Via kremblogger Hjorten (smisk alltid de du stjeler fra) kom jeg over «Garfield minus garfield».
Dette er en «versjon» (sikkert veldig uoffisiell) av serien som gikk under navnet «Pusur» på åttitallet. En serie som har utviklet seg til en av verdens dårligste stripeserier etterhvert. Men den går fremdeles i lokalavisa mi, så jeg må slite med den.
Men i denne versjonen, er det noen som har fått idéen å faktisk fjerne katta — sikkert ikke med veterinær, men med Photoshop — og vi sitter igjen med fortellingen om Jon. Det er en tidvis glimrende serie om, som siden selv sier: schizophrenia, bipolor disorder, and the empty desperation of modern life.
Når jeg leser «Garfield minus Garfield», tar jeg meg i å lure på om kanskje både katta og hunden bare finnes i Jons ensomme hjerne. Uansett er det masse melankolsk ensomhet og desperasjon her. Strålende, ettertenksom humor.
Hm, en videreutvikling av ideen hvor man fjerner Garfield sine tankebobler.
Sjekk i samme slengen ut http://www.lasagnacat.com for noe av det særeste internettet har skapt.
Takk for tipset om Lasagnacat, Rocky — selv om kombinasjonen av Flash og pop-ups gjorde at jeg foretrakk å søke etter begrepet på http://www.youtube.com. Mye bra der, og som du sier — nokså sært …
Da liker jeg the Garfield randomizer bedre http://www.dougshaw.com/garfield.html
Og angående stripeserier, det går ikke an å bli dårligere enn Zofies verden.
Når det gjelder «Zofies verden», er vi nok ganske enige, Elf — men randomizeren har imnsho mer verdi som kuriositet enn som stripeunderholdning. Men den understreker jo litt av poenget mitt, da.
Jeg likte randomizeren veldig godt, det ble litt absurd, og ga stripene nytt liv. Overraskelsesmomentet ble større … Men selvfølgelig begrenset hvor lenge det er morsomt. 😉