Dette er et perfekt lite stykke å lese i lunsjen: Esquils «Jeg var forelsket i deg»
Planen var å sitte i et mørkt hjørne med en drink, betrakte spillet, kontrollere det. Men jeg er ikke Morgan Kane. Øl inn, kjeften går av seg selv og hele verden er min venn.
Morsom og melankolsk lesning. Takk skal du ha! Jeg synes det er på tide noen jeg har gått på skole sammen med trommer sammen en gjenforening!
Hvis du liker det Eskil skriver kan jeg anbefale det han har skrevet før han opprettet sin egen weblogg: http://folk.ntnu.no/eskil/
Støtter Martins anbefaling. Godt å se Eskil i fin gammel form igjen 😀
Dypt beæret! Takk, alle tre!
Velbekomme. 🙂