Selv om jeg ikke er så aktiv på bloggeforfatterfronten for tiden, betyr det på ingen måte at jeg er off-line. Men når jeg har tørke selv, bruker jeg desto mer tid på å lese. Og blant de flotte bloggene i leselista mi i margen her, er Hjorten stort sett alltid til å stole på.

Det siste som fikk meg til å le høyt foran dataskjermen er historien om saueeieren som går til kamp mot sauedreperne — denne gangen representert ved Rørosbanen:

Men mange vil vel hevde at slike hendelser er prisen vi må betale for et nogenlunde tilrettelagt kollektivtilbud her i landet?

– Nei, den prisen er for høy! Ungene er glade i sauene. De kan kose med dem. Har de noe ull? Ja Ja Kjære barn! Jeg har kroppen full! Men nå er kroppen blodig og smadret. Ingen søndagsklær til far. Ingen søndagsklær til mor. Ingen strømper til bittelille bror som blir kald på bena, blir forkjølet og kanskje til og med får lungebetennelse. Dette går ikke lenger. Rørosbanen må dø!

Veldig mye tatt veldig på kornet i flott innpakning. Takk skal du ha, Hjorten! Les resten av «Rørosbanen må dø» her.