Jeg har i min yrkeskarriere vært innom en rekke yrker og stillinger, men i det siste har jeg jobbet i det akk så utskjelte og underbemannede NAV. Men det er faktisk en ganske grei arbeidsplass sammenlignet med mye annet. Derfor blir jeg hoderystende lattermild når jeg leser en kronikk av Dagfinn Nordbø i Aftenposten i dag.
Det morsomste sitatet, tror jeg må være dette:
Grunnen til dette er hva jeg vil kalle Det Siste Store Tabu, og det innebærer at ingen tør å fortelle en offentlig ansatt at han eller hun er inkompetent og udugelig.
Du skal ikke bekymre deg, Nordbø. Det er nok av folk der som tør å fortelle de offentlige ansatte at de er inkompetente og udugelige. Hver dag og stadig vekk. Faktisk tror jeg at dersom folk hadde behandlet forsikringsrådgiveren sin på samme måte som enkelte behandler saksbehandlere på NAV, tror jeg de ville fått beskjed om å ta med seg porteføljen sin og forsikre seg et annet sted. Utfordringen til saksbehandleren på NAV er imidlertid at hun ikke har lov til å velge sine kunder slik forsikringsagenten kan. Det vet også kunden — jeg hadde nær sagt dessverre.
Selvfølgelig er vi mange som antageligvis kunne gjort en langt bedre jobb i NAV, som er den offentlige etaten jeg kjenner best, og sikkert også mange andre steder. Men med erfaring fra både det private og offentlige arbeidsliv, vil jeg påstå at det på langt nær er noe bedre i det private. Faktisk vil du, hvis du ser godt etter, oppdage at vi er veldig mange som har erfaring fra begge stedene. Og jeg nekter å tro at jeg ble så mye mer udugelig i det jeg havna i statens lønnsregulativ.
Men uansett: Hvis man virkelig er opptatt av å få flere dyktige mennesker til å søke seg til offentlig sektor og på den måten øke kvaliteten på tjenesteproduksjonen, tror da virkelig barnevernspedagogen Dagfinn Nordbø at det som trengs er mer kjeft?!
Kanskje vi bare skal prise oss lykkelige over at han heller ser ut til å konsentrere seg om å synse.
Andre skriver mer utfyllende om litt av det samme, for eksempel Curly, HvaHunSa, Villkatta, Martine Votvik, H-blog, Tversover og Hjorthen, for å nevne noen.
Nav ansatte er i skuddlinjen fordi som regel forsvarer Nav reformen sin elendighet for tusenvis av brukere.
Kanskje var det udugelige politikere som burde tatt støyten for denne gigant reformen som ødelegger mennesker er de brukere over tid av Nav sine «tjenester».
Forøvrig er denne bloggen mer et forsvar av egen og andres menneskefientlige holdninger enn noe annet jeg har lest av blogger på nett.
Enda en Nav ansatt som er blitt blind. Han ser ikke skogen for bare trær.
For i utgangspunktet var det vel brukere av Nav som skulle være i sentrum i reformen.
Ikke Nav ansatte på sydenturer, pengerstrø fra regjeringshold til ansatte, 13 spesial enheter med mye mer.
Morsomt at en Nav ansatt avslører sine tanker på dette vis, de underbygger bare Nordbø sin artikkel i enda større grad!
Avdelingen min ble kalt inkompetent senest i dag.
Argh! Et tab-trykk for mye, og vips ble jeg publisert før jeg var ferdig.
Avdelingen min ble kalt inkompetent senest i dag. På tross av at jeg vet vi ikke er det, men på grunn av de knappe ressursene vi har til å gjøre jobben, samt måten ting er organisert på. Men mens en privat aktør som fikk slike beskyldnigner mot seg ville prøvd å gjøre noe med det, er det offentlige et tungrodd system hvor enhver forandring blir møtt med total motstand.
Nordbø har et poeng. Krav om kvalitet, standard og ikke minst rutiner og retnignslinjer er noe som blir krevd av private. Offentlige kan ture fram som de vil, uten at det får noen konsekvenser. Jeg ser det i min egen jobb.
Poenget hans var heller ikke at mannen i gata ikke kaller offentlig ansatte inkompetente. Det skjer hele tiden. Men at inkompetente mennesker får fortsette i det offentlige, uten at deres ødeleggende adferd får noen som helst konsekvenser.
Til «NN»: Jeg ser ikke helt det menneskefientlige eller avslørende i innlegget mitt, og jeg tviler sterkt på at du vet nok om jobben jeg gjør, til å uttale deg om den. Dermed oppfatter jeg det du kommer med som ubegrunnet sjikane, og poster som den du kommer med, vil ikke bli publisert heretter.
Jeg krever ikke at de som kommenterer i bloggen min skal være enige med meg, men jeg forventer i det minste forskø på alminnelig høflighet. Du kan ikke si hva du vil til mennesker selv om du poster på Internett, vet du.
Og Elf: Hvor har du det fra at kvalitetskrav er noe som utelukkende hører det private til? Eller at offentlige ansatte kan «ture fram som de vil»? Begge deler er jo beviselig feil.
Ellers finner vi inkompetente mennesker over alt — sikkert også i din avdeling. Mange av dem blir fjernet på mer eller mindre fine måter, andre blir det ikke. Men igjen: Dette er heller ikke noe som utelukkende hender i det offentlige eller kun i det private.
Jeg synes hele denne tilnermingen til et såpass kompleks saksfelt — at problemet er at man ikke har sparket nok idioter i det offentlige, og erstattet dem med flinke, private firma, blir så fordummende at jeg får fnatt.
Ideologisk skjønner jeg jo iveren etter å sette ut så mye offentlig virksomhet som mulig til private. Men når enkelte — Nordbø i dette tilfellet — prøver å kamuflere sin egen ideologi gjennom å eksemplifisere hvor galt det går når vi ikke følger Den Eneste Sannhet, blir det ikke bare dumt — men også litt fanatisk skremmende.
Krav om kvalitet, standard og rutiner og retningslinjer er noe som kreves i enhver tjenesteproduksjon, det — enten den er privat eller offentlig. Det kan være et nyttig utgangspunkt for en diskusjon. «Offentlig tjenesteproduksjon er dumt», er ikke det.
Jeg må si jeg fikk totalt hakeslepp da jeg leste dette. Tror virkelig dere som jobber i offentlig sektor at vi andre bare kan velge oss de kundene vi vil ha? Det er beinhard kamp om kundene, og når man jobber i privat sektor må man bukke og skrape og smile fra øre til øre, samme hvor mye kjeft man måtte få. Jeg har faktisk en venninne som jobber i forsikring, jeg lot henne lese det du har skrevet og hennes reaksjon er følgende:
«Jeg kjenner at det koker innvendig, og jeg lurer på hvor han har hentet denne informasjonen i fra!!?? Selv har jeg ved FLERE anledninger blitt truet med torpedo pga. kunden er rasende på meg Jeg har måttet tilkalle politiet og kontoret har blitt evakuert nettopp pga dette. Aldri kan jeg velge vekk kundene, så tøft det er i bransjen mange om samme kundene, har jeg tålt MYE dritt fra forsikringstakere. Makan til frekkhet og arroganse, hva er det de vet om privatsektoren? Selv må jeg lese opp salgstall, antall besvarte telefoner ila en uke for alle kollegaer og sjefen. Det er helt vanlig i vår bransje å stå til rette for alt vi gjør. Dessuten har vi ikke telefonfrie dager ei heller timer, ikke har vi avspasering, halvtimes lunsj hver dag, hva er det?? Sånn kan jeg holde på.»
Like etterpå fikk jeg nok en mail fra henne:
«En av mine kolleager er nettopp ferdig med et kundemøte og kunden skrek så fælt at jeg måtte lukke døren, i tillegg må vi svare høflig. Det siste han skrek var: DU SKAL HØRE I FRA ADVOKATEN MIN. Saken var at han ikke hadde betalt bilforsikringen sin og at saken var sendt over til …., det var jo VÅR feil!»
Ytterligere kommentarer burde være overflødige. Men hvis det er slik at dere tror alt er så mye bedre i privat sektor, hvorfor begynner dere ikke å jobbe der i stedet?
Hei, Laila.
Morsomt at folk tør å si i fra når de er uenige, og at de greier å være såpass saklige som det du fremstår som , selv om man er provosert til «totalt hakeslepp». Takk for det.
Når det gjelder utsagnene til din forsikringsselgende venninne, kan jeg selvfølgelig ikke annet enn å høre på hva hun sier — og ytre min medfølelse — men mine utsagn kommer fra diskusjoner om slikt fra mine forsikringsselgende venner, så det blir i grunnen påstand mot påstand.
Når det gjelder spørsmålet om jeg «tror alt er så mye bedre i privat sektor» at jeg burde jobbe der, er vel svaret at jeg har jobbet atskillig flere år i privat enn i offentlig sektor, og i de fleste årene i privat sektor har jeg bedrevet forskjellige former for tjenesteyting — alt fra renhold, butikkarbeid og servering til kompetansebasert konsulentvirksomhet.
Og alt er nok ikke bedre i privat sektor, men mitt erfaringsgrunnlag er at jeg har blitt møtt med en helt annen tone og respekt der, enn som offentlig tjenestemann — også i eller sammenlignbare situasjoner.