På vei til jobben i går, skjedde det plutselig noe merkelig med vår ellers så trofaste Ford Focus, den gule varsellampen for motorfeil begynte å blinke!
Jeg kjørte sakte de få kilometerne som var igjen til jobben, og slo opp i instruksjonsboka. Der sto det ikke mye annet enn at jeg skulle kontakte service, og jeg ringte til vår trofaste Ford-forhandler i Bodø. Etter noen kontrollspørsmål over telefonen hos dem, fikk jeg beskjed om å kjøre den til et verksted på Fauske. Det gjorde jeg — meget forsiktig og neppe med tenning på mer enn to sylindre.
På verkstedet leide jeg meg en erstatningsbil siden jeg trodde jeg hadde det veldig travelt i går; en Nissan Micra. Denne var overraskende god å kjøre, og kjempemorsom å parkere. Og det var kanskje spesielt gøy for meg, som stort sett har kjørt bare én bil i «hele» sin relativt korte karrière som bilfører. Og det morsomste av alt jeg opplevde med denne bilen i dag, var vel dette:
Når jeg kan parkere en Nissan Micra utenfor plassen der jeg har kontoret mitt, i fullt påsyn av kolleger, kjente og tilfeldig forbipasserende — da er jeg i alle fall sikker på min egen maskulinitet.
Men i dag fikk jeg Forden tilbake, med ny coil, nye tenningskabler og tenning på alle fire nye plugger. Og egentlig er det vel like greit bak rattet på den.
Gratulerer, du er faktisk mer sikker på din egen maskulinitet enn meg, jeg hadde sannsynligvis parkert noen kvartaler unna. For Micra er ikke akkurat et pent syn, mer komisk kanskje… men fra spøk til revolver, Micra er ganske god å kjøre, og som du sier, glimrende å parkere. Går det kanskje to Micraer på tvers på en parkeringsplass?
Takk for gratulasjoner! 🙂
Jeg vet ikke om det går to på tvers, men det er i alle fall ikke langt i fra. Ellers var de første parkeringene mine lettere komiske. Jeg er vant til stasjonsvogn, så jeg beregnet omtrent like god plass bak Micraen som bak en stasjonsvogn. Det så litt ut som om jeg var redd for de andre bilene.