Pondus julen 2011

Når det nærmer seg jul, kommer det tegneserier i butikkene, like sikkert som at julekvelden kommer på kjerringa.

Noen av disse tegneseriene er julehefter. Dette er opptrykk av søndagssider, gjerne i tverrformat, med serier om folk vi ellers ikke hører om eller leser: Snøfte Smith, Fiinbeck og Fia, Knoll og Tott og slikt. De skal spares til juleaften. Andre er spesialutgaver av serier vi liker og leser også resten av året. Jeg kaller disse Julealbum. Her er kvalitetskravet et helt annet enn når det gjelder de førstnevnte, for disse forventer jeg skal være gode. Og så kan jeg lese dem med en gang jeg kjøper dem.

I dag kjøpte jeg Pondus julen 2011, og leste det. Og siden ingen i redaksjonen tør å stille krav til Frode Øverli lenger, fant jeg ut at jeg må ha en krass anmeldelse av det. Men ok, jeg skal innrømme det med én gang; jeg elsker Pondus, så det er begrenset hvor krass jeg greier å være.

Albumet starter med noen enkeltstående vinter- og julestriper. Forsåvidt morsomme nok, men ikke mer enn hva vi bør forvente. Og fremdeles like irriterende at man skal blåse opp hver stripe til én side, det er litt som om JEG SKULLE SKRIVE ALT MED STORE, UTHEVEDE BOKSTAVER.Det blir slitsomt. Jeg skjønner jo at det er en lur måte å selge fire-fem ganger så mange blader, men det er ikke bra likevel. Rocky med sin mikroskrift og lange dialoger kan slippe unna med slikt, men Pondus har for få detaljer til å dra dette av.

Så har vi et nytt avsnitt av en løpegag fra i fjor med koblinger til tidligere morsomme meta-serier tegnet av Knut N. Bergene, «Fra Askøy til Ilden». Strålende tittel, og litt morsomt for alle de som har fulgt det norske tegneserieuniverset en stund.

Så kommer noen sider med oppgulp fra Pyton-tiden eller deromkring, kalt «Frodes Fryktelige Fortid», og kjære redaktør: Det er en grunn til at denne fortiden omtales som «fryktelig». Det er ikke alle ungdomssyndene stakkars Frode trenger å assosieres med nå, langt oppe i golfbilalderen. Slutt med det der!

Arnes Nøttemix følger så. Dette er fotballquiz langt over mitt nivå, men så midt i Pondus-konseptet at jeg bare applauderer. Kjempeflott!

Deretter kommer seks sider med «Tribute»-serier fra mange av våre andre glimrende norske serieskapere. Dette var veldig morsomt, men det ble litt for enveis for meg. Det hadde blitt mer julekos dersom Frode hadde kostet på seg en kommentar eller noe til de øvrige tegnernes respektfulle blodslit. Men nå kan det jo hende at Frode har takket for støtten ved å tegne flotte, respektfulle tribute-serier tilbake til de som gjorde ære på ham, da. Men noe gjør at jeg tviler …

Så kommer noen OVERFORSTØRREDE Pondus-striper – eller rettere: Søndagssider – igjen, før Tormod Løkling får utfolde seg i et lite kåseri som slettes ikke er ille. Kudos for det. Pondusstriper i MONSTERFORMAT med og uten juletema avslutter så albumet, før vi sovner på sofaen.

Dette er nok slettes ikke det verste julealbumet i år. Men jeg håper heller ikke det er det beste, for da kommer jeg til å bruke mye penger på vås! Jeg er forundret over at forlaget ikke skjønner hvilket potensiale som ligger i juleheftet! Kan dere ikke prøve å lage noe BRA til neste år?

For det første: Hvor ble det av ungene? Jul er barn, Pondus har to stykker. Påsan hadde en søndagsside helt uten julekobling, mens Sneipen var med på en to-tre bilder. Hvor er de gode julestripene med unger i? Hvor er Påsasn kravstorhet og Sneipens dorull-engler? Hvor er Pondus’ glede over å være akkurat litt for råflott med dem til jul? Alle vil ha slikt til jul! I alle fall jeg …

Det neste vi vil ha til jul er sentimentalitet. Pondushistorien med Jokkes pappa for mange år siden var glimrende. Frode kan hvis han vil. Hva med å nekte ham pinnekjøtt og akevitt helt til det kommer noe slikt neste år?

Og det tredje: Slutt med den der sulteforingen og overforstørrelsen av striper. Jeg skjønner jo at Frode ikke kan produsere tjue-tredve ekstra striper til jul, men kjør noen tilbakeblikk, da vel! Gjør dem tematiske og interessante, så har dere mulighet til å skaffe mange nye lesere (det er mange som blir kjent med nye serier gjennom julealbumene), det blir bedre å lese for alle sammen og vi som kjøper alt av Pondus er likevel så vant til opptrykk og resirkulering at vi bare vil trekke på skuldrene.

Er det noe vits i å håpe på at dere prøver litt mer til neste jul? Det er bare 395 dager igjen når dette skrives. Ballen ligger på straffemerket. Keeperen er Jokke. Hva gjør dere?

En tanke om “Pondus julen 2011

  1. Tilbaketråkk: Julealbum 2012 | Lasses hjemmeside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *