Tusen takk alle sammen for alle de varme ordene etter min forrige bloggings. Helga har gått relativt greit, kanskje mye på grunn av all omtanken, og sikkert mye fordi vi som foreldre tross alt må prøve å være tilstede for ungene også i slike perioder.

De tar det heldigvis greit; den minste skjønner ikke så mye av det, og den eldste lurte på om bestefar skulle gifte seg igjen, slik at jeg fikk en ny mamma. Det er slikt som letter litt på stemningen. Begravelsen som er lenger ut i uka går muligens ikke like greit, men, men — det er tross alt en begravelse, de er jo som de er av natur.

Men det er rart. Selv om vi alle var forberedt etter lang tids sykeleie, så tror jeg det er like vondt å miste noen, og det er som alliene er inne på aldri «på tide» å miste noen man er glad i.

Men igjen, tusen takk for alle tanker og hilsener fra alle kanter av bloggesfæren — de betyr veldig mye for meg.