The number of tears you cry

En av de sikreste tegnene på at man begynner å melde seg ut av kategorien «unge», er hvor spennende hjemme-alene-festene arter seg. Etter som Ellen og guttene dro til svigermor og samme far til i morgen, har jeg nemlig en slik akkurat nå – og hjemme-alene-fester når du er nærmere førti enn tretti, er noe ganske annet enn da du var 16.

Jeg merker det at jeg nå egentlig gjør det samme som ellers – bare litt mer ekstremt. Mens jeg vanligvis ville tatt meg en øl når guttene har lagt seg, tar jeg nå to, eller tre. Og kanskje før sengetid til toddlere. Og så ser jeg kanskje heller på Discovery enn barne-TV, men jeg ligger likevel og halvsover foran TV i sekstiden. Når Beat for Beat begynner på NRK, greier jeg ikke å la være å skifte kanal. Men jeg kan spille litt høyere enn jeg ellers gjør! Så, samme gamle – men litt mer ekstremt. Middelaldrende mann på turbo!

Uansett, det er en ting som slår meg under Beat for Beat: Lars Bremnes er en temmelig utrolig artist! Jeg har alltid syntes at hans Å kunne æ skrive antageligvis er den vakreste låten som er skrevet på norsk. Og han kangjøre annet, også. Det viste han ved å covre De Lillos med «Sveve over byen». Og da slo det meg: Er det ikke på tide at noen lager en «tribute to the Lillos»-plate? DeLillos jamrer om å bli covret. Lag en plate hvor store norske artister synger De Lillos!

Apropos store norske: Briskebys «Joe Dallesandro» er den beste låten jeg har hørt på veldig lenge. Den har alt. Kanskje er det bare meg, men jeg kan ikke for det – av og til blir du fanget av musikk. Sjekk videoen her: http://www.universalmusic.no/video/briskeby_joe_dallesandro.wvx (start på Briskebys hjemmeside hvis rammene gjør det vanskelig), spill «Joe Dallesandro» sånn som jeg kan gjøre det når jeg har hjemme-helt-alene-fest, nemlig høyt, lukk øynene – og nyt.

6 tanker om “The number of tears you cry

  1. Jepp. Sånn er det når man har passert midten av 30, som jeg også har. Nå skal vi være skikkelig gærne dere. Frem med potetgullet!

    Akkurat nå sitter jeg alene hjemme en fredags kveld. Med laptopen i fanget og TV surrende i bakgrunnen. Det er vel det som kalles å være «voksen».

  2. Lurer på om jeg har misset noe essensielt – har sitter jeg med tre unger og en hund mens mor er i Spania. Vakke akkurat en sånn hjemmefest jeg så for meg, men brus og popcorn er godt, men det det når likssom ikke noen høyder…

Legg igjen en kommentar til Lasse G. Dahl Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.