«Flere foreldre vil gi barna sine større pupper eller andre plastiske operasjoner i konfirmasjonsgave. Klinikksjef Paul Hansen ved Ishavsklinikken i Tromsø har fått flere slike henvendelser.», melder NRK.

Tankene mine går ubønnhørlig tilbake et par-tre måneder, da Øystein Djupedal ble forsøkt kjølhalt da han ytret at det ikke nødvendigvis var noen automatikk i at de som kunne produsere barn også hadde uomtvistelige evner til å gi disse barna den beste oppdragelsen. Kenneth sa det slik, den gangen:

Det er rett og slett et stort paradoks og tankekors, spør du meg, at det viktigste et menneske kan gjøre – nemlig å oppdra et barn – er noe man får lov til å gjøre så lenge man bare klarer å sette dette barnet til verden, uten ytterligere spørsmål.

Når foreldre sier til 14-åringen sin at hun har så små pupper at hun må opereres for det, får jeg en følelse av det er noen spørsmål som burde ha vært stilt for lenge siden.