En noe forsinket statusrapport. Vi fikk endelig feire sammen med Kari og Ketil igjen, en tradisjon det dessverre har blitt litt vanskelig å holde på de siste årene. Men nå kan det se ut som om vi endelig er i rute – blir det Fauske neste år? 😉

Uansett, det var det første året Anders fikk oppleve raketter på nært hold – vi snyltet på naboens tidlige oppskytning – og vi ble alle mektig imponert over de flotte rakettene som gikk til værs, og i følge Anders ga fra seg sitt tydelige smell; «Booj» …

Vi foreldrene koste oss også, først med raketter både tidlig og klokken 12, og senere med tradisjonelle sysler som spill, snop, forsetter og masser av mimring. Av og til er det så godt at alt er som det var!