Useriøs eller markedsrettet TV?

«Jeg synes denne partilederdebatten er annerledes enn den på NRK. Her satser man mer på underholdning», sa Høyre-leder Erna Solberg til Bergens Tidende i går kveld, i følge Dagbladet.

«Det er viktig å skape engasjement. Men når debatten gires opp, er det ikke sikkert det er en fordel for velgerne. Det blir ikke så informativ» sier Høyrelederen videre. Selv sier jeg “Jøss! Sier du det?”.

TV2 har ett mål for øyet: Å få nok seere til at annonsørene foretrekker dem. Da er det ikke viktig hva som er bra for velgerne, hva som er bra TV eller hva som er ansvarlig å gjøre. Det som er viktig, er hva som selger. Og siden Se og Hør er nordens største ukeblad, vet vi at reflekterte diskusjoner og saklig informasjon ikke akkurat er favoritt-brød-og-sirkus for folket.

Men det morsomme her, er altså at det nettopp er Erna Solberg som endelig har merket ulempene med markedsliberalismen partiet hennes har kjempet for helt siden Kåre Willock ble fornuftig. Så ved neste korsvei vil kanskje også Erna innse at markedet ikke alltid kan være vår eneste kontrollmekanisme?

Nei. Egentlig tror jeg ikke det.

Skolebløffen

Høyre har brukt denne valgkampen på å spre usannheter om SVs skolepolitikk. Det er nok mer behagelig enn å diskutere forfallet i skolen, budsjettnedskjæringer og at det blir færre lærere i skolen. I Høyres eget strategidokument for valgkampen erkjenner de at læringsresultatene i skolen ikke er blitt bedre i løpet av de siste fire åra. Det har de helt rett i. årsaken er følgende:

  • 60 % av skolebyggene er i for dårlig stand og har et uforsvarlig skolemiljø. Det svekker elevenes læringsevne.
  • Det er blitt 17.000 flere elever og 1100 færre lærere i løpet av denne regjeringsperioden. Det rammer lærernes mulighet til å se og følge opp hver enkelt elev.
  • Halvparten av elevene går på en skole hvor mer enn 7 elever deler hver PC, og halvparten av elevene har ikke bredbånd.
  • Nesten 100.000 elever går i en skole uten adgang til internett, flere tusen går i skole uten PCer.

I tillegg vet vi at 38 000 elever får ikke svømmeundervisning fordi bassengene er tomme.

En rapport fra OECD som advarer mot måten nasjonale prøver gjennomføres på, er blitt holdt hemmelig.

Høyres største bløff er at de hevder å sette skole og kunnskap først. Høyre har selv tallfesta at de vil gi 23 mrd kroner i skattelette og 2 mrd til skole. Det sier alt. SV vet at en god skole koster penger. Vi vil bruke 9 mrd kroner på å gi elevene flere timer, flere lærere og moderne skolelokaler og læremidler.

Hvis SV kommer i regjering, skal det gå en beskjed til alle elever, foreldre, lærere og andre som har tilknytning til skolen om at bunnen er nådd. Nå skal pilene peke oppover igjen!

STEM!

Bruk stemmeretten din. Hvis ikke, bestemmer de andre for deg. Og er du litt som meg, så vet du at de andre – de tar stort sett feil 🙂

Valgdagen er den 12. september 2005. Du må ha stemmerett og stå i manntallet for å stemme. Valgkortet som enkelte kommuner fortsatt sender ut er ikke nødvendig for å avgi stemme på valgdagen, men du må ha med legitimasjon.

Dersom du har flyttet etter 31. mai, eller flyttet til en annen kommune siden forrige valg uten å melde flytting, står du innført i manntallet i den kommunen du har flyttet fra. Da kan du forhåndsstemme i den kommunen du befinner deg. Stemmen blir da sendt til din hjemkommune.

Studenter som ikke er folkeregistrert på studiestedet må huske på å forhåndsstemme innen fredag 9.september!

Endelig 16:9

Lenge har vi irritert oss over at det bare er svensk TV som har skjønt dette med brede TV’er. De øvrige kanalene har sendt 16:9-filmer og programmer i en skrekkelig liten firkant midt på skjermen, som naturligvis ikke gir særlig god kvalitet når den blåses opp – og de øvrige programmene sendes i 4:3-format, som enten gir store sørgerender på sidene, eller tap av informasjon på topp og bunn.

Men nå ser vi begynnelsen på slutten. I høst starter NRK med brede sendinger, og fredag 16. september kommer hele gullrekka i 16:9. Håper det blir like bra som SVT klarer å gjøre det!

Godt sagt

Av og til er det sånn med meg, at jeg utmerket godt vet hve jeg mener, men likevel ikke greier å formulere det. Om det er fordi hodet er for fullt av andre ting eller jeg er for språkfattig, det skal jeg ikke mene noe om her. Men da er det godt å kunne lese det formulert av noen andre:

For mange av oss økonomisk privilegerte er det på tide å innse at det eksisterer en motsetning mellom våre egeninteresser og – hvis vi tenker oss om – våre verdier. To setninger kan illustrere dette: “Jeg har aldri hatt det bedre økonomisk.” “Fattigdommen øker i Norge.” Hvem stemmer du på i en slik situasjon?

[…] vi anbefaler en ny regjering, fordi vi tror at et bredt rødgrønt alternativ (hvis velgergrunnlag gjerne kunne inkludert deler av Venstre, KrF og RV) er det beste til å gjenoppbygge det disse har revet ned. Dessuten vil vi gjerne bli kvitt følgende statsråder:

Erna Solberg; fordi hun står for en umenneskelig asylpolitikk, og sulter svake mennesker ut av landet. Per-Kristian Foss; fordi han tar fra de fattige og gir til de rike. Kristin Krohn Devold; fordi hun har knyttet oss tett opp til verdens farligste stat, USA. Vi deltar med styrker både i Irak og Afghanistan. Deltagelsen i Irak har heller ingen støtte i befolkningen, viser en ny undersøkelse. Vi tar også avstand fra tilstedeværelsen av de nye norske spesialstyrkene i Afghanistan, som skal hjelpe amerikanerne med å sende fanger til Guantanamo-basen som del av Operation Enduring Freedom.

Vi vil dessuten gjerne bli kvitt Morten Meyer fordi han tror at alt kan måles i penger. Markedet har blitt selve bildet på hva samfunnet er. Det er den arenaen der vi er mest menneskelige; som kunder. Vi vil vende ryggen til et menneskesyn som sier at jo mer du eier, desto rikere liv lever du.

Den siterte teksten er hentet fra Alf van der Hagens leder i Morgenbladet 2. september i år.

Hemmelig Internettvalg

Jeg hører stadig om mange som mener at hvis vi bare får stemming via Internett, da er det slutt på likegyldigheten, da – og da får vi stor oppslutning. Det stemmer kanskje. Men hva gir vi samtidig slipp på?

Jeg husker første gang konemor og meg skulle dra å stemme sammen. Vi hadde bestemt oss for parti, og vi skulle gå sammen i stemmeavlukket og finne stemmeseddelen vi skulle putte i konvolutten. Men dengang ei! En funksjonær nektet oss det. «Det er hemmelig valg», sa han, «og dere må putte stemmeseddelen i konvolutten hver for dere». Litt flau gjorde vi som han sa, men i min nyforelskede dårskap, skjønte jeg ikke helt hvorfor. Heldigvis blir vi alle eldre.

Ved kommunevalget for to år siden, var valgloven midlertidig myket opp. Den var visst i mellom to bestemmelser. I alle fall var det lov til å være full når man avga stemme, noe jeg ikke bryr meg så mye om, men i tillegg var det slik at en kunne ha med hvem som helst som medhjelper i stemmeavlukket. I den forbindelse gikk det en morsom historie her:

Et ektepar ankom valglokalet, raske og litt hissige. Mannen dro med seg kona inn i et avlukke, tok et par stemmesedler og puttet en i hver av deres to konvolutter. Så dro han kona med seg til urna, og passet på at hun puttet seddelen i, før de dro. En morsom historie fra Nord-Norge hvis de på rorbua forteller den riktig. Men det er også en historie om et menneske som faktisk har blitt fratatt sin stemmerett midt i det ellers så demokratiske Norge. Det synes jeg er litt alvorlig.

Og dette problemet vil vi oppleve i stadig sterkere grad ved Internettstemming. Mange vil være overvåket av helt andre enn valgfunksjonærer, og mange vil måtte stemme på et parti de ville valgt bort i et hemmelig valg. Det er ille.

Jeg tror ikke det er noe demokratisk problem sånn rent praktisk. De som blir tvunget til å stemme på noe annet enn de egentlig vil er nok ikke så mange fler enn kona i ekteparet jeg nevnte i forrige avsnitt. Nei, problemet er prinsippet, som faktisk fratar enkelte borgere sin demokratiske rettighet, å kunne stemme på hvem de vil!

Derfor vil jeg ha funksjonærkontrollerte stemmelokaler – og ingen Internettstemmegiving!

Bjelken i eget øye

Carl I. Hagen klager i VGs blogg over stillheten fra venstresiden etter katastrofen i USA. At det er rimelig patetisk å klage over andres manglende innsats når din egen politikk handler om å karre til seg så mye som mulig, skal jeg bare la ligge. Men et annet tragikomisk poeng her jeg bare nevne:

Frp.no bruker førstesida si på å syte over bensinprisene, mens SV.no skriver:

Støtt Katarina-ofrene i USA. SV oppfordrer alle til å støtte arbeidet for å hjelpe orkanofrene.

Panikkaksjon for Venstre

Høyre-medlem Ola Mæle har selv gitt 50 000 kroner til Venstre, og startet kronerulling blant andre millionærer for å få inn nok penger til å få Venstre over sperregrensen. Tidligere har milliardærene Stein Erik Hagen og Wilhelm Wilhelmsen også gitt store pengegaver til Venstre.

Milliardærene må selvfølgelig få lov til å støtte hvem de vil, og de støtter selvfølgelig det partiet som de tjener best på å støtte. Og selv om jeg helt klart ser Morten Drægnis poeng når han spør seg hvem sine penger det er som brukes, synes jeg likevel milliardærene må få støtte hvem de vil. På mange måter er det ganske klargjørende for meg.

For et parti som ønskes av Christen Sveaas, skipsrederarving Petter Olsen, Ola Mæle, Stein Erik Hagen, Wilhelm Wilhelmsen og deres venner, er neppe et parti som ivaretar mine interesser.