Det er ikke alltid så lett å vite hva man skal velge blant de politiske partiene våre. Da er det bra at vi kan få litt meningshjelp!

TV2 Nettavisen har nemlig en partitest på sine sider, hvor du ved å svare på noen enkle spørsmål kan finne ut hvem det er du egentlig er enig med. Jeg fikk dette resultatet:

Du bør stemme… SV

Så godt matcher du med de forskjellige partiene:

Disse partiene bør du vurdere:

• SV 83,5 %
• AP 77,3 %
• SP 69,7 %

Disse partiene bør du styre unna:

• V 43,6 %
• KRF 39,7 %
• H 23,6 %
• FRP 21 %

Resultatene reflekterer hvor godt svarene dine samsvarer med det enkelte partiprogram.

Den største overraskelsen var vel egentlig at jeg var så enig med FrP …

Komikeren Shabana Rehmans søsters restaurant har blitt beskutt med automatgevær, og muligheten for at dette er et resultat av Shabana Rehman kysset kulturministeren og viste rumpa på scene og TV, er åpenbar.

Kanskje er det riktig. Kanskje er grunnen en helt annen. Det er ikke så viktig for denne bloggingsen. Det jeg vil med dette, er bare å uttrykke min fulle støtte til Rehman. Hun har et kraftig utrykk, og et viktig uttrykk. Hvor morsom hun er vil ikke jeg gå inn i noen polemikk om, men at hun er den viktigste komikeren vi har i Norge i dag, er jeg rimelig overbevist om. Og hun har den samme rett til å ytre seg, på alle måter, som alle andre i dette landet.

Jeg vil med dette protestere på et hvert angrep på Shabana Rehmans ytringsfrihet, enten det kommer fra skyteglade ekstremister eller såkalte kulturforståere. Det er lov til å provosere i Norge. Til og med om du skulle finne på å provosere pakistanere når du har pakistansk opprinnelse. Å bruke våpen mot Shabana Rehman og hennes familie, er å angripe det frie ord. Det er ikke akseptabelt. Jeg aksepterer det ikke.

Dette er en støttebloggings til Shabana Rehman. Jeg avslutter den med et dikt jeg vet hun liker, diktet hun hentet tittelen til sin aksjon Gå inn i din tid fra: Til ungdommen av Nordahl Grieg:

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Hvor er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!

“Frihet til å velge”, sier Høyreregjeringa, anført av Statsministerpresten Kjell-Magne Bondevik. Denne friheten skal vi få ved at private aktører skal inn i undervisning, eldreomsorg og alt det andre det offentlige i dag driver med. Høres ikke det bra ut, da? Jeg synes ikke det.

Det er nemlig et par aspekter ved dette som det ikke brukes mye tid på. Det er selvfølgelig flott at det offentlige skal betale for denne private omsorgen. Men når det offentlige skal ut å kjøpe noe, er det en ting som er viktigere enn noe annet: Prisen. Friheten til å velge en god eldreomsorg eller barnehageplass er derfor en illusjon. Så lenge det offentlige betaler, har man kun friheten til å velge det billigste tilbudet. I motsatt fall kommer søksmål fra de som mener at de har billigere løsninger.

Så spørsmålet er om vi vil ha «Friheten» til å kun handle på REMA 1000? Jeg sier nei takk.

Selvfølgelig kan den som har nok penger kjøpe seg et bedre tilbud, det er det ikke noe i veien for. Men det er det da heller ikke i dag. Hvis en pleietrengende har råd til å betale for en selskapsperson mot ensomhet eller en vaskehjelp dersom renholdet er for dårlig, er det da ingen som nekter ham eller henne det. Men med offentlig omsorg, er det heller ikke noe som fratar innbyggerne i en kommune retten til å bestemme at den offentlige omsorgen skal være tryggere, bedre og mer enn så billig som mulig.

Et annet spørsmål er hvem som får valgfriheten. Selvfølgelig er det de som har råd til å kjøpe seg privat pleie. Norge er et av de landene i verden med dyrest arbeidskraft. Det er ikke hvem som helst som kan leie inn folk her til lands – det er ikke uten grunn at sosial dumping er et voksende problem. Så valgfriheten, jo den blir forbeholdt de rikeste. Vi andre får ta til takke med REMA 1000. Det er ikke sånn jeg vil at offentlig omsorg skal drives.

Velger du «større valgfrihet» nå, har du virkelig gjort et valg for fremtiden. Med mindre du har veldig mye penger, har du da valgt billigste løsning. En stemme på en ny regjering vil derimot være en stemme på folkestyre framfor pengestyre. Da kan du være med på å «velge» hvordan nivået på skoler, helseomsorg og andre deler av den offentlige tjenesteproduksjonen skal være ved hvert eneste valg.

Og skulle ikke det være nok, kan du stille til valg selv, og være med på å bestemme i fireårsperiodene mellom valgene, også.

Valgkampen er i gang for alvor. Jeg har i dag stått på stand, og må nok gjøre det noen flere ganger før valget er over. Og jeg har politisert bloggen min en smule.

Tro meg, det var ikke enkelt. Jeg mener, jeg er SV’er og stolt av det, men denne bloggen skal ikke være noe SV-talerør, den skal være mitt helt personlige uttrykk. Av og til kan det frontes meninger her som ikke på noen måte er hjemlet i SVs program, og slik vil det fortsatt være. Men jeg har altså plassert en liten SV-logo nederst til høyre (ironisk nok), og i denne bloggingsen. Den nede til høyre linker til SVs hjemmeside.

Grunnen til at jeg har gjort det, er altså at det er valgkamp. Jeg vil ha en ny regjering. Jeg har tro på prosjektet med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i et rød-grønt fellesskap for sosialisme, solidaritet og flere verdier enn dem Høyre gir i skattelette, og jeg tror dette valget er den eneste sjansen vi får til å snu før det er for sent. Derfor gjør jeg det lille jeg kan, ved å linke til det partiet jeg er medlem i, og politiker for.

Men jeg vil likevel ikke gjøre dette til en valgblogg. Jeg komer ikke til å skrive daglige innlegg om hva VG eller NRK finner ut er viktig, og jeg kan heller ikke love å kaste dritt om alle andre partier med jevne mellomrom (jeg mener – samferdselsministeren er jo rent ut sexy! Selv om hun er fra Venstre, går det jo ikke an å mobbe noe slikt!). Dette er fremdeles bare min blogg. Og den linker til SV. Det sier i grunnen det meste.