Vi har i mange år hatt det slik at et brød var noe som vi skar en skive av nå og da, til vi heiv omtrent halvparten av det – med noen merkelige, grønne flekker på – i komposten. Dette har plutselig endret seg, med fire som både spiser frokost og smører matpakke hver dag, og nå går det gjerne et brød om dagen.

På pauserommet i dag ble det diskutert brødbaking, og de som driver med slikt fortalte om brød med det ene og det andre i, brød med melblandinger og nøtter og brød stekt i varmluft- eller tradisjonell komfyr. «_Wow_», tenkte jeg. For her i huset står valget stort sett mellom Il Tempo Gigante-brød, Gråtassbrød, Pelle Politibilbrød eller Josefinebrød. Som du kanskje har gjettet, er det ikke alltid det er mamma og pappa som bestemmer hvilket bilde det skal være på brødposen …

Heldigvis er dette gode og sunne brød. Jeg greier ikke helt å bestemme meg for favoritten, men Il Tempo Gigante-brødet holder seg lenge ferskt og godt. Det samme gjør gråtassbrødet, som også har et innslag av hvetekimssurdeig. Litt dyre er de, men på ingen måte det som velter husholdningsbudsjettet.

Fin traktor – godt brød!

Men det var et skrekkscenario som slo meg: Hva om noen lager “Spider-man-brødet” med utelukkende finmalt hvete, “Batmanbrød” med 40 % sukker eller noe sånt? Grøss … Å måtte stå som forelder på butikken å nekte og kjøpe det kuleste av alt – eller gå med på det, og innse at reklamen bestemmer uansett. En skremmende tanke.

Så, norsk brødbransje, hør etter: Det er greit at dere putter barnas helter på alt for dyre brød. Jeg skal fortsette å kjøpe. Men da forventer jeg at dere fortsetter å lage gode og næringsrike brød. Ellers blir det bråk!

Capiche?