Avkokt torsk

Det er litt av hvert som skjer for tiden, men likevel må man spise. Men med juleetegildet i bakhodet (for ikke å si magen), januarbudsjett og dårlig tid, er det ikke så lett å finne på noe og spise hver dag. Så når RIMI i dag solgte Ole Løvolds frossen torsk i skiver til under femti kroner for en pakke med et kilo, tok vi sjansen.

Det er litt morsomt med fisk. Enkelte ville aldri spise frossen fisk, ja de er faktisk så kresen på fisk at de praktisk talt aldri spiser det (men gjerne spiser lutefisk og annet spesialavfall). Selv er jeg litt mer avslappet i forhold til råvarer, også fra sjøen. Selvfølgelig er det beste om man kan handle rett fra båten til en fisker man kjenner, men da blir det fisk en alt for sjelden vare. Så det blir en del frossenfisk, og dagens koketorsk ble kjøpt inn uten andre forventninger enn at det skulle være grei spise.

Der ble vi overrasket, gitt! Vi som var barn på syttitallet, er vant til fersk torsk. Og dette smakte faktisk omtrent slik. Smakfull fisk, fast og hvit i kjøttet og helt uten «frysersmak». Servert på tradisjonelt vis var dette veldig delikat. Og den tradisjonelle serveringen er veldig enkel:

Avkokt frossentorsk

Du trenger:

  • 1 pakke frossen torsk i skiver (for eksempel fra Ole Løvold AS)
  • Vann til koking, med en halv dl salt og en halv ts eddikessens pr liter vann
  • Smeltet smør, flatbrød, kokte poteter og gulerøtter.

En pakke på et kilo fisk var akkurat passe til to voksne og to barn her i huset. Skrell og sett over poteter, kok opp vannet til fisken. Fisken skal legges frossen i vannet, så den trenger litt lenger «koketid» enn fersk fisk – kanskje 20 minutter? Men den skal ikke koke, da — bare trekke.

Middagen smakte slik fisk skal smake — og når mamma lagde fiskesandwitch med moset fisk, potet og smør mellom to skiver flatbrød, ble det en barnefavoritt, også!

Takk for alle fine ord

Tusen takk alle sammen for alle de varme ordene etter min forrige bloggings. Helga har gått relativt greit, kanskje mye på grunn av all omtanken, og sikkert mye fordi vi som foreldre tross alt må prøve å være tilstede for ungene også i slike perioder.

De tar det heldigvis greit; den minste skjønner ikke så mye av det, og den eldste lurte på om bestefar skulle gifte seg igjen, slik at jeg fikk en ny mamma. Det er slikt som letter litt på stemningen. Begravelsen som er lenger ut i uka går muligens ikke like greit, men, men — det er tross alt en begravelse, de er jo som de er av natur.

Men det er rart. Selv om vi alle var forberedt etter lang tids sykeleie, så tror jeg det er like vondt å miste noen, og det er som alliene er inne på aldri «på tide» å miste noen man er glad i.

Men igjen, tusen takk for alle tanker og hilsener fra alle kanter av bloggesfæren — de betyr veldig mye for meg.