Jeg hadde egentlig bestemt meg for å la være å mene noen om Anna Anka i det offentlige rom, og det har jeg vel forsåvidt greid å holde meg til. Men NRK viser i dag til en debatt hvor hun er en av aktørene, om å krenke barns intimsfære i underholdningsøyemed, og da følte jeg for å komme med en kort kommentar.

Artikkelen omhandler reality-TV hvor barn mer eller mindre ufrivillige havner midt i beste sendetid. Et eksempel er vistnok programmet «Hollywoodfruer», hvor den blonde svensken er med:

Anna Anka kjefter på barna foran kamera og lar TV filme en samværskonflikt med eksmannen. I andre realityserier slipper foreldre kameraer inn i hjemmet for å vise problemer med barneoppdragelsen.

— Det er alt for følsomt. Barn i slike programmer kan bli utsatt for mobbing på skolen og nå for tiden fremfor alt på nettet, sier Lars Jalmert, som er barnepsykolog og professor i pedagogikk, til Aftonbladet.se.

Innimellom virker det som om det er greit å behandle barn så dårlig som helst så lenge det ikke fører til mobbing på skolen, for ikke å snakke om det langt verre mobbing på nettet. Jeg mener dette ensidige konsekvensfokuset er en avsporing av debatten.

«Ifølge konvensjonen [altså FNs barnekonvensjon] skal barn beskyttes fra krenkelser og deres integritet skal vernes», står det helt korrekt i artikkelen. Det er det man bør ha fokus på. Å beskytte barns integritet har en egenverdi utover det å være en måte å unngå mobbing på nettet på.

Det er alltid fristende å bryte noe ned til sin verste konsekvens for å vise hvor ille det egentlig kan gå. Men det er også en fordumming av debatten. Selvfølgelig er det ingen som ønsker at barn skal mobbes. Men vi vil da vel heller ikke at de skal gjøres til klovner på TV mot sin vilje, enten det blir mobbing av det eller ikke?

Å bruke barn som ufrivillige men veldig lett gjenkjennelige statister og kulisser i TV-program som egentlig er ment for nysgjerrige voksne er en respektløs og krenkende måte å behandle dem på. Det bør være nok i seg selv til at vi lar være. Blir det mindre mobbing på skolen og andre steder som en konsekvens av dette, er selvfølgelig det en flott effekt — men når vi i dagens debatt ser ut til å gjøre dette til hovedgrunnen for ikke å latterliggjøre barn som TV-underholdning, da er vi på ville veier.

Respekt for menneskeverd. Det bør være utgangspunktet vårt. Også når det gjelder de minste menneskene.

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.
I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til “Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv”, og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under en Creative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.