Månedlige arkiver: oktober 2010

Drepte Apple CD-en?

Publisert av
3

«Yep, Apple Killed The CD Today», skriver MG Siegler i TechCrunch 20 oktober, og understreker nok en gang hvor lite opplyste enkelte av Apple-evangelistene faktisk fremstår.

(Bildet er lånt fra vectordiary.com)

Den Første, Store Nyheten er at Macbook Air kommer uten reinstallasjons-CD og uten optisk drev. I stedet for programvare-CD-en, er det med en USB-minnepinne med nødvendig programvare på. Det eneste jeg ser som nytt med dette, er at man får med et minnepinne. Jeg kjøpte min første PC uten optisk drev for over to år siden, og det var på ingen måte noen nyhet da. Den har også flash-basert SSD lagring istedet for harddisk. Ironisk nok fulgte det faktisk med en CD med programvaren med denne maskinen, men jeg laster det heller ned fra Internet hvis jeg trenger det.

I tillegg har ikke noen av de andre PC-ene jeg har kjøpt de senere årene kommet med noen installasjons-CD, de har hatt reinstallasjons-filene på en egen partisjon på harddisken, og mulighet for å ta sikkerhetskopi av dette. Til CD-er, eller til en minnepinne hvis du foretrekker det. Så at det ikke følger med noen CD, og at maskiner kommer uten optisk drev, er absolutt ikke noen nyhet.

Den Andre, Store Nyheten — som selvfølgelig henger sammen med den første — er Mac App Store, altså en online-butikk hvor du kan laste ned programvare istedet for å kjøpe den på CD. Dette er heller ingen nyhet.

For det første, har jeg kjøpt programvare over nettet i godt over ti år. Jeg tror jeg kjøpte Paint Shop Pro for Windows tilbake i 1997, uten å noen sinne se en CD. For det andre har vi som er vant til Linux knapt nok putta en programvare-CD i maskinene våre siden slutten av nittitallet. Jeg kjører nå Ubuntu, og har et glimrende programvaresenter med tusenvis av applikasjoner tilgjengelig til nedlasting og installasjon ved et museklikk. I Linux er de selvfølgelig også gratis, noe jeg ikke venter av Apple. Jeg regner heller med at det koster godt med penger på tross av at kundene tar kostnaden for distribusjonen, og at Apple tar 30% fortjeneste her, også.

Det er ikke noe nytt med Mac App Store, Apple har igjen kopiert en etablert løsning, noe som er helt akseptabelt og greit, og latt som om de har funnet det opp, noe som ikke er like greit, og temmelig patetisk. Den egentlige nyheten her, er jo en som Apple-evangelistene ikke snakker om: Det er at Apple søker å innføre samme rigide kontroll over datamaskinen din som de har over telefonen din. Det neste som kommer er nok sikkert Apples eget iNternet, hvor du kun kan få tilgang til informasjon og tjenester som er godkjent av Steve Jobs, og hvor Apple stikker av med en liten tredjedel av all omsetning.

Og det er ikke engang det tristeste. Det tristeste er at millioner av mennesker vil feire fangenskapet som om det var en befrielse. Frihet er trelldom. Uvitenhet er styrke.

Elgsteik

Publisert av
6

Det er jakttid. Jeg hører ikke til blant dem som går ut i skogen og dreper dyr selv, men det finnes heldigvis masse elgkjøtt å få kjøpt. Og er du ekstra heldig, er det kanskje også elgjegere i familien som kan overraske med et utgangspunkt til en middag. I dag ble det i alle fall elgsteik hjemme hos oss.

Jeg er egentlig litt feig når det kommer til steik, jeg. Dersom noe går feil, så går det så veldig feil, og man blir sittende der med et tørt, usmakelig kjøttstykke. Men i dag turde jeg altså å prøve med ei elgsteik likevel, og resultatet ble så bra at jeg tenkte jeg skulle dele erfaringen med de som fremdeles måtte ramle innom denne bloggen fra tid til annen.

Steika i dag var ei fersk stek fra Smedstuen gård, kjøpt på ICA. Jeg bruna den i Melange i en jerngryte, krydra den med salt, pepper og knuste einebær og satte i et steketermometer. Og så var det klart for dagens lille genistrek: langtidssteking. Det gjør at steika garantert blir saftig bare du passer på temperaturen.

Jeg varma opp ovnen til ca 80 grader, og satte steika inn. Og der måtte den stå lenge. Steika var ca ett kilo, og den trengte over fire timer. Det er mulig det egentlig tar lengre tid, jeg har en mistanke om at ovnen min var litt varmere enn de 80 gradene jeg satte den på. Det viktige er å følge med steketermometeret, når den passerer 65 grader, er den ferdig, og skal ut av ovnen. Sammen med steika, hadde jeg purreløk, kepaløk, sellerirot og gulerøtter. Og etter et par timer, hadde jeg en halvliter med vann i forma.

Ved langtidssteiking er det ikke så viktig at steika får hvile etter steking, men den tåler likevel godt å ligge en tid under et klede mens du gjør klar resten av tilbehøret til måltidet.

Kokte poteter er et selvfølgelig følge. I tillegg serverte jeg dampede grønnsaker. Jeg hadde ikke så stort utvalg denne gangen, men gulerøtter, rosenkål og blomkål er godt følge. Og så bakte jeg noen eple- og pærebåter i ovnen mens jeg lagde sausen. Tyttebær, ripsgele eller begge deler høres også til.

Sausen er enkel nok: Først bruna jeg fire spiseskjeer hvetemel i meierismør. Så tilsatte jeg kraften fra steikinga og vann og hønsebuljongterninger (hønsebuljong er langt å foretrekke fremfor andre typer «ferdigkraft», da slipper du «buljongsmaken»), til sammen ca en liter væske. Jeg lot sausen putre i ti minutter, og smakte til med einebær, timian, seterrømme og snøfrisk. Nydelig!

Det tilbehøret som jeg ikke fikk tak i denne gangen, er russiske erter. Denne merksnodige matvaren er fantastisk til vilt, og noe som absolutt anbefales på det aller varmeste. Det er veldig få butikker som fører det, så hvis du kommer over dem et sted, så kjøp!

Til dette åpna vi en flaske Chateau St. André 2007, en deilig Côtes du Rhone som kompletterer et hvert viltmåltid.