Melodi Grand Prix 2011

Da er årets utgave av melodifestivalen i gang, og jeg er litt deppa for at Stella ikke kom videre. Derfor skal jeg ha en liten sørgekveld, og har gjort klar evalueringen av årets kandidater på forhånd. Det vil si, når dette postes, spiller Danmark låt tre, da — så det ble litt overlapping. Vel, her er dagens dom:

1. Finland: Paradise Oscar, «Da Da Dam»

Oppsiktsvekkende bra bidrag fra Finland. En utøver med gitar, har både Lerche- og Harket-kvaliteter ved seg. Kan godt vinne, for min skyld.

2. Bosnia & Herzegovina: Dino Merlin, «Love in Rewind»

Veldig Grand-prix-aktig, men en skrekkelig erfaren artist som godt kan komme til å gjøre det bedre enn han fortjener.

3. Danmark: A Friend In London «New Tomorrow»

A Friend In London virker egentlig som et bra band, men her vil de alt for mye med en alt for svak sang. Allsangrefrenget høres bare ut som en mislykket parodi når det følger det overpretensiøse verset. Flott på momarken, men neppe noen vinnerlåt. Bedre lykke neste gang.

4. Litauen: Evelina Sašenko, «C’est Ma Vie»

Gjesp. Dersom du har planlagt å slumre litt under kveldens finale, er dette tidspunktet. Tre minutter fra nuh!

5. Ungarn: Kati Wolf, «What About My Dreams?»

… og nå kan du våkne igjen. Kati Wolf ligner litt for mye på Celine Dion til at vi kan ta henne helt seriøst, men her leverer hun bøgedisco så hele huset rister. Det er ikke bra, men det er en av de mest gjennomførte numrene i hele MGP2011. Og hvem vet hvor langt det kan gå?

6. Irland: Jedward, «Lipstick»

Vet dere hva? Her er jeg ikke helt sikker. Dette er også pretensiøst så det holder, og duracelltvillingene er alt, alt, alt for mye av det gode. Sangen er middelmådig. Men de har så mye attitude og selvtillit at jeg ikke helt får meg til å hate dem. Har de X-faktoren?

7. Sverige: Eric Saade, «Popular»

Et deodorant-vakkert frieri til MGP-sirkuset generelt og Per Sundnes spesielt, med øst-europeiske undertoner og et universelt pop-budskap. Det er så overdrevet at det passerer det parodiske, men han får sikkert full score fra oss, og kan sikkert også vinne hele smala. Men jeg håper det ikke skjer.

8. Estland: Getter Jaani, «Rockefeller Street»

Unge jenter med korte skjørt. Hva ville MGP vært uten dem? Men holder det til gull? Neppe.

9. Hellas

Av en eller annen grunn ramla denne ut av lista da jeg skrev dette. Når jeg i ettertid hører låta, tror jeg det var en mening bak det. Du verden, hvor … — MGP!

10. Russland: Alexej Vorobjov, «Get You»

Dette er visst svenske Saades store utfordrer. Jeg synes begge er tragiske, men dette er flaut i tillegg, Da heller Saade. Uten at det betyr så mye, egentlig.

11. Frankrike: Amaury Vassili, «Sognu»

Jeg vet ikke hva «Sognu» betyr, men kanskje betyr det «My hard is yours»? Dette er nemlig årets opera-alibi. Vi havna på fjerdeplass (Altså etter min egen kåring – det ble visst egentlig 20. plass) med noe slikt i fjor, hvor høyt kan Frankrike nå?

12. Italia: Raphael Gualazzi, «Madness Of Love»

En ubarbert italiener som fremfører et eller annet med klart tredvetallsundertone. Men er det bra? Ikke bra nok. Ellers synger han noe om å fly underveis i sangen. Det har jo Italia gjort med hell før — «Nel blu dipinto di blu» fikk en tredjeplass.

13. Sveits: Anna Rossinelli, «In Love For A While»

Jeg trodde ikke sveitserne så slik ut? Knusedeilige Anna synger noe som nok har stjålet flere av melodigangene fra det gamle MGP-bidraget «Halleluja». Men det er tre minutter med ok underholdning for øret og spesielt for øyet.

14. Storbritannia: Blue, «I Can»

Dette er en boyband-låt like bra som noen, og sannsynligvis vil den en gang for alle vise det vi andre allerede vet: Boybandmusikk suger. Jeg tipper den til en åttendeplass, på grunn av at det er landsmøte i FrP, og at mange av deltakerne der nok vil være litt uvørne med mobiltelefonene.

15. Moldova: Zdob și Zdub, «So Lucky»

At disse hagegnomene gikk videre fra semifinalen hvor Bulgaria ble slått ut, er et mysterium jeg ikke er i stand til å løse. Så jeg vil ikke bli noe mer forundret om de vinner hele kalaset. Men selv om sangen ikke er grusom, er totalpakken det, så jeg stemmer dem langt ned!

16. Tyskland: Lena, «Taken By A Stranger»

Lena har blitt et år eldre, men det vises ikke — hun er fremdeles ferskenfin. Egentlig er dette en ganske tøff poplåt. Men den har så lav GP-faktor at jeg ikke kan forestille meg at den kommer noe særlig høyere enn midten.

17. Romania: Hotel FM «Change»

En pening med en ganske grei sang. Romania er egentlig en stormakt i popmusikk, og her høres det tydelig, Slettes ikke ille, egentlig. Jeg håper denne gjør det bra!

18. Østerrike: Nadine Beiler, «The Secret is Love»

Nadine er jo kjempevakker. Men det samme kan jeg dessverre ikke si om sangen, den høres veldig Disney ut, men dette er ikke Løvenes konge!

19. Aserbajdsjan: Ell & Nikki, «Running Scared»

Dette er vistnok en av favorittene, og når du ser på de to vokalistene, skjønner du jo det. De er smellvakre. Sangen er helt grei. De er fra øst-europa. Ville ikke sjokkert meg om de hadde vunnet, når jeg tenker meg om.

20. Slovenia: Maja Keuc,«No One»

Utrolig mye stemme. Mye mer enn hva sangen krever. Faktisk mer enn den tåler. Godt forsøk, prøv gjerne igjen!

21. Island: Sjonni’s Friends, «Coming Home»

Det er visst en eller annen trist historie bak denne sangen. Det passer egentlig greit, for det er en temmelig trist sang, også. Og jeg må bare si det: Dette slo ut Stella?!? WTF Takk.

22. Spania: Lucía Pérez, «Que Me Quiten Lo Bailao»

Lucia er så spanske at jeg ikke kan annet enn å elske henne litt. Men er dette en vinnerlåt? Vel, verre ting har skjedd, men … nei. En hederlig plassering håper jeg likevel hun får, det fortjener hun.

23. Ukraina: Mika Newton, «Angel»

Sangen heter «Angel», og hun ser slik ut også. rett og slett vakker. Og stemmen er bra, sangen appellerer nok til store deler av Europa. Slettes ikke utenkelig at denne gjør det veldig bra!

24. Serbia: Nina, «Čaroban»

Serbisk 60-tallsromanse. Denne likte jeg egentlig veldig godt. Det høres greit ut, og det passer veldig godt til grand prix-formatet. Min klareste outsider, tror jeg.

25. Georgia Eldrine: «One More Day»

Veldig åttitalls, noe som alltid klinger bra for oss som liker MGP, men likevel et gjesp med litt for store ambisjoner. Lander midt på nedre halvdel av poengskalaen, tenker jeg.

Jeg har ikke noen klar resultatliste denne gangen. Men jeg håper at Finland vinner. Det hadde vært en seier for Den Gode Melodien, og de andre bidragene tyder på at det trengs.

Ladestasjon til Nintendo Wii

De trådløse håndkontrollene til Nintendo Wii var nærmest en revolusjon da konsollen ble lansert for noen år siden. Men trådløse kontrollere krever også energi, så de sluker noen batterier. Nintendo leverer ikke med noen fornuftig måte å møte dette problemet på, så her i huset ble det først engangsbatteri før jeg kjøpte oppladbare batteri til ekstern lader, men til slutt fant jeg ut at jeg ville ha en ladestasjon.

Det finnes utrolig mange tredjepartsvarianter av disse, men det viste seg raskt at ikke alle var like gode.

Ladestasjon fra Gamestop

Dette virket som en god idé. Den kom med batterier, nye batterideksler til håndkontrollene med kontakter og selve ladestasjonen.

Kontantene i ladestasjonen var fjærbelastede, sannsynligvis for å sikre god kontakt. Ladestasjonen kom med en spesiell plugg som kunne settes mellom ledningen fra strømforsyningen og kontakten på WII-konsollen, slik at du slipper at den tar opp en USB-port. Videre var det med to forskjellige varianter av batterikdeksler, og det var noen «innlegg» i selve ladestasjonen. Dette gjør til sammen at ladestasjonen kan brukes med en rekke tilleggsutstyr til WII-en. Til sammen virker egentlig alt dette veldig lurt!

Det som derimot ikke var så lurt, var at det ikke fungerte. Prinsippet med fjærende kontakter virka rett og slett for dårlig, slik at det ikke ble kontakt. Ved akkurat riktig vinkel eller med riktige mengder kontaktspray fungerte det av og til i den ene laderen, men dette er likevel ikke noen akseptabel løsning. Et annet poeng er at selv om dette er svakstrøm, gir ofte dårlig kontakt varmgang, og det er neppe noe en du vil ha stående mer eller mindre ubevoktet på stua.

Så idéen var riktig god, og kunne sikkert fortjene en god skåre, men på grunn av at det faktisk omtrent ikke virker, blir det terningkast 1.

Ladestasjon fra Clas Ohlson

Denne var mer tradisjonell på alle måter. Ladestasjonen kobles inn i en av de to USB-portene bak på WII-konsollen — eller en hvilken som helst annen USB-kontakt med spenning på, da. Batteri og batterideksel er i én del på disse, og ladingen skjer ved at kopperfjær på ladestasjonen treffer kontaktflater bak på batteridekslet.

Dette betyr at denne ladestasjonen ikke fungerer med hverken «jakker» eller annet ekstrautstyr, og at det må fjernes før lading. men likevel; dette er en løsning som er velprøvd, og den fungerer. Det er langt viktigere enn all verdens ekstrafunksjonalitet, og såpass viktig at jeg heller greier meg uten unødig ekstrautstyr.

Begge de to jeg har prøvd, markerer lading med rødt lys under den respektive kontrolleren, og blått lys når batteriet er ferdigladet. GameStop-versjonen hadde et veldig skarpt lys, og lyste enten det var noen kontroller i eller ikke, noe som var temmelig irriterende, samt at det ikke fortalte meg om det var dårlig kontakt eller fulladet batteri som gjorde at det lyste blått. På utgaven fra Clas Ohlson er det ikke noe lys med mindre det står en kontroller i laderen, og lyset er behagelig. Rart hvor mye småting kan ha å si!

En ulempe som begge disse har felles, er selvfølgelig at det ikke er noe standard utstyr her, da. Drømmen hadde jo vært et batterideksel og en ladestasjon som fungerte med standard, oppladbare AA-batterier, men jeg regner med at redselen for at noen skal prøve å lade ikke-oppladbare batterier i en slik og etterpå saksøke leverandøren for millioner av kroner på grunn av sin egen uforsiktighet. Så da får vi nøye oss med løsningen vi har tilgjengelig, og glede oss over at slikt utstyr ikke akkurat koster skjorta.

Men totalt sett anbefaler jeg selvfølgelig Clas Ohlson-utgaven av disse to. I anstendighetens navn skal jeg likevel innrømme at jeg synes det ser ut som om vareutvalget hos GameStop ser ut til å variere en hel del, slik at det kan godt hende at de også selger fungerende ladestasjoner. Men hvis du er på jakt etter en WII-lader, og den de har minner om det første bildet over her — så styr unna!