Biopellets – smartere oppvarming

Etter at strømprisene har begynt å nærme seg europeisk nivå og regjeringa har lovt tilskutt til de som kommer seg ut av strømfella og finner alternative måter å varme opp huset sitt på, har pelletskaminer blitt et nytt buzzword. Debatten tyder imidlertid på at det er mange som ikke helt er klar over hva oppvarming ved bruk av pellets innebærer. Her vil jeg fortelle litt om denne måten å varme opp bygninger på.

Biopellets er laget av tørr sagspon og flis, det meste avfall fra treindustrien, som presses sammen under høyt trykk. Det er treets naturlige bindemiddel som holder pelletsen sammen. Fuktinnholdet i trepellets er ca. 8%. Til sammenligning inneholder tørr ved ca 20 % fukt. Pellets kjøpes av vanlige brenselsleverandører som Hydro Texaco og Statoil.

Bioenergi av trevirke er en fornybar energikilde som er CO2-nøytral. Det vil si at trærne binder CO2 under veksten, for å så og slippe det ut igjen ved forbrenning. Mengden CO2 blir den samme som om trærne skulle ha råtnet av seg selv. Bruk av biobrensel påvirker dermed ikke CO2-konsentrasjonen i atmosfæren, og er derfor å anse som et mer miljøvennlig alternativ enn fossile brenselskilder som olje og gass.

For å kunne utnytte pellets effektivt, trenger du en varmesentral basert på pelletsforbrenning, noe som først og fremst er aktuelt for nybygg, eller en pelletskamin som kan installeres over alt hvor det er eller kan være vedovner i dag. Pelletskaminen er konstruert som et komplett forbrenningsanlegg, med egen brenseltank og automatisk innmating av pellets. Brenseltanken rommer 15 – 65 liter pellets, avhengig av kamintype. Dette er nok til mellom 10 til 50 timers kontinuerlig drift før tanken må fylles igjen.

Forbrenningen reguleres ved hjelp av en termostat som kontrollerer innmatningen av pellets og lufttilgangen i brennkammeret. Utvendige dimensjoner og design på pelletskaminen kan sammenlignes med vanlige vedovner. Den avgir også omtrent samme varmemengde. Vanligvis regner en at pelletskaminen avgir maksimalt 10-12 kW.

Pelletskaminer er noe dyrere enn tradisjonelle vedovner, de koster vanligvis mellom 20.000 og 30.000 kroner. Den rimeligste modellen Felleskjøpet leverer, ligger på i underkant av femten tusen kroner. En pelletskamin vil imidlertid betale seg i løpet av få år med dagens strømpriser, og automatikken i en slik kamin gjør at den er overlegen vedovnen når det kommer til brukervennlighet og evne til å gi jevn varme.

Prisen for pellets ligger rundt to kroner kiloen, som dette eksemplet fra Felleskjøpet viser. Et kilo pellets gir anslagsvis 4,3 KWh varmeenergi, noe som resulterer i en pris per kilowattime som ligger langt under det de fleste betaler for strøm i dag. For en gjennomsnittlig norsk husstand, vil et årsforbruk av pellets til oppvarming ligge under 10.000 kroner.

Les mer om bioenergi her:

16 tanker om “Biopellets – smartere oppvarming

  1. Hva er prisforskjellen på å fyre med pellets fremfor å fyre med ved? De som allerede har en vedovn har ikke veldig mange gode grunner til å bytte den ut med en pelletskamin annet enn for miljøets skyld, hvis innkjøp av pellets er like dyrt eller dyrere enn ved. Og de som har egen skog blir det enda vanskeligere å overtale.

  2. Når det gjelder vedfyring, er det første man må huske på at det for de fleste ikke er et fullgodt alternativ til for eksempel strøm, pellets, varmevekslere og annen automatisk styrt oppvarming. Hvis huset står tomt om dagen og ingen fyrer, blir det utrivelig å komme hjem. Pelletskaminer er således ikke bare en erstatning for vedovner, men en total fyringsløsning.

    Videre er det vanskelig å si hvor mye det koster å fyre med ved, siden effekten av forskjellige ovner varierer stort, ikke alle fyrer korrekt og veden kan ha svært varierende kvalitet.

    Et tall som likevel ofte oppgis, er 2400 kWh nyttbar energi i en favn ved. Pellets er det enklere å regne med, her får man ca 4,1 kWt pr kg i tradisjonelle pelletskaminer. Hvis jeg regner riktig, betyr det at det trengs 585 kilo pellets for å få samme varmeeffekt som fra en favn ved, noe som skulle koste rundt 1170 kroner. Ei favn ved kan variere veldig i pris, så om og evt hvor mye billigere det blir, vil variere.

    Ellers har enøksentrene en matrise her:

    http://www.enok.no/vis_nyhet2224.html?id=0&nid=980

  3. Og, ja, vedforbruket sank drastisk da jeg kjøpte ny ovn for tre-fire år siden. Den nye ovnen er slik at dersom jeg legger i litt ved om morgenen før jeg går på jobb, er det godt og varmt når jeg kommer hjem på ettermiddagen. Men å kjøpe ved er ikke nødvendigvis en billig fornøyelse skulle jeg tro og kvaliteten vil nok være veldig varierende (uten at jeg har erfaring med kjøp av ved selv).

  4. Selvfølgelig, Øyvind – kraftpriser er temmelig irrelevant hvis du ikke betaler for energikilden. Det skjønner jo alle – bortsett kanskje fra Orklaeide – og dermed Rimi-Hagen-styrte – Elkem, som stenger ned fabrikken for å selge den gratis krafta de har fått for å drive fabrikken¹ …

    Nok om det, du har helt rett i at vedkjøp kan være en spennende opplevelse. Det største problemet dersom man ikke kjøper fra vedsentraler eller lignende, store leverandører, er at man ofte får fuktig ved. Det kan være greit å gjøre slik som vi gjør, å kjøpe et år i foveien, slik at veden får tørke på lager hjemme.

    ¹ http://www.an.no/nyheter/article2264834.ece

  5. Jeg forsøker alltid å ligge halvannet til to år i forkant med veden, og vanligvis har det gått greit. Vinterens ved er altså fra vinteren 2005. Nå var jeg såpass aktiv i vinter at jeg nå har ved ut 2008, men gleder meg likevel til å sette i gang igjen kommende vinter.

    Mange som kjøper ved opplever det du nevner, den er egentlig ikke klar for bruk umiddelbart. Å være ute ett år i forveien er alltid lurt, tørkingen er jo helt sentral. Våt ved er ikke noe særlig, nei 🙁

  6. Egentlig skjønner jeg ikke hva dere babler om. Her er det 20 grader når vi legger oss og 20 når vi står opp. I fjor brukte vi 19300 timer og to sekker med ved. Det skal her nevnes at det var «krasj» i varmepumpa i en måned og påførte en eksra kostnad på ca 2000 timer.

    Var inne og fikk et tilbud på fastpris på ca 46 øre, og er fornøyd med at jeg bant den der 🙂

  7. Har anskaffet pelletskamin og er fornøyd med investeringen. Men — og det er et stort men — forhandlernettet av pellets er elendig. Kvaliteten på pellets er også veldig variabel. Min erfaring er at Statoils pellets brenner urent og avgir mere aske. Erfaringene med pellets fra Hydro/Tex er bedre, men leverandører er umulig å finne i nærmiljøet.
    Etter hvert er det vel så pass mange som har pelletskaminer at sekkesalg på bensinstasjoner ville være lønnsomt???

  8. Det er en selger i Nord-Trøndelag som selger bra pellets.
    Den forbrenner bra og soter ikke på glasset.
    Det er så si ikke finstoff i sekkene,meget bra.
    Sist jeg kjøpte en sekk,kostet et kg. 2 kroner,tror prisen er den samme i dag.
    Denne kunden må jeg bare anbefale til flere.
    Firmaet heter storlis pellets og drives av svein-erik storli

  9. Snedig sammentreff, du — den første delen av e-postadressen til den «fornøyde kunden» sammenfaller faktisk med navnet til han som driver firmaet!

    Så, Svein-Erik, dette var skikkelig frekk spamming. Men jeg synes det var så komisk at du spammet under din egen e-postadresse, at der er morsommere å la den stå, enn å slette den.

  10. En innsender til nettsiden har sett en pelletbrenner på kanskje 10-15 liter som satt inne i en peis i stedenfor ved. Virket som en smart løsning.
    Hvem forhandler slike?

    • Jeg bruker ikke pellets, og jeg har faktisk ikke hørt om mange andre som bruker det, heller. Posten du kommenterer er skrevet i 2006, og da var jeg veldig tilhenger av pellets, men det ser ut som om det ikke slo igjennom i Norge? Selv går det på vedfyring og varmepumpe her, og det er vel gjengs hos de fleste?

Legg igjen en kommentar til Asbjørn Ulsberg Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.