Den triste høsten, sånn rent værmessig altså, er nevnt tidligere. Men uansett hvor mye vi syter her oppe i nord, så er det en ting vi ikke kan komme bort fra: Høsten i Nordland er et fantastisk fargespill!

Jeg synes selv at bildet her (klikk for større versjon) er temmelig megetsigende. Det kan se ut som om jeg har jaktet på en dramatisk himmel eller noe sånt, men så komplisert er det altså ikke. Historien er mye enklere:

På vei til barnehagen for å hente Anders og Magne i dag, fikk jeg sola i øynene. Men det var ikke mye lys fra den, og skyene rundt var litt spesielle, tenkte jeg. Så, med Magne på den ene armen og Anders hengende i den andre, greide jeg å lirke Ixusen frem fra jakkelommen og ta dette bildet fra Vestmyra barnehage på Fauske, 11. oktober i 2005.

Og enda er det mange høstdager igjen. Jeg tror jeg skal prøve å huske å ta med meg kameraet, jeg …

Jeg har tidligere nevnt marmorbautaen i rundkjøringa på Fauske, som altså ikke kom på plass på grunn av dårlige løftestropper. På andre forsøk var imidlertid alt på plass, og nå pryder 80 tonn marmor rundkjøringa som har erstattet lyskrysset mellom Mo i Rana, Narvik og Bodø.

Et staselig monument har det blitt (klikk på bildene for store versjoner):

Ennå er det litt stusselig rundt bautaen, men den skal visst både pyntes og belyses.

I god, gammel småbyånd har det selvfølgelig inntil det siste vært debatt om det er riktig å gjøre noe slikt, om det er riktig ressursbruk, om det er trafikkfarlig og hvorfor vi heller ikke kunne ha hatt en (sett inn klagers favorittpynt her) i stedet. Men nå står den altså der. Et flott symbol for Marmorbyen. Og den veier som nevnt 80 tonn – så jeg tror nok den blir stående.

Lillegutt blir større – og i dag hadde han sin første tur i barnehagen. Det var veldig spennende for Magne, og kanskje enda mer for pappa.Men det gikk over all forventning. Og Anders syntes det var veldig stas å få en lillebror å vise frem.

Her er antrekk og utstyr funnet fram. Sekken er arvet fra storebror, men Ole Brumm-matboksen som ligger oppi er splitter ny! Vel fremme i barnehagen virker porten veldig stor. Men vi får prøve!

Inne i barnehagen var det mange nye mennesker. De fleste andre barna sov da vi kom, så Magne fikk mange barnehagevoksne nesten helt for seg selv. Da ble det så mye kosing at pappa nesten ble litt sjalu. Men det var også gøy når de andre barna våknet – og kanskje aller mest moro når det kom litt mat på bordet!

Så var det en liten tur ut før første dagen var over. Og det var stas, for der var jo storebror også (til høyre på det første bildet). Jentene syntes Magne var veldig spennende, og det var mange nye leker der, masse sand og mange store apparater å klatre i! Joda – barnehagen kan nok vise seg å være et greit sted å være!

Her er et bilde jeg synes ble ganske bra. Det er tatt med mitt Canon IXUS 500, med makroinnstilling. Rosen er kanskje en greie ved navn «Peace», og den lever i Trondheim.

Grunnen til prøvefotograferingen, var at jeg ville finne ut om det gikk an å velge enten lukkertid eller blenderåpning på kameraet. Det er bare et enkelt kompakt digitalkamera, men det har en rekke manuelle innstillinger tilgjengelig – men ennå har jeg ikke funnet denne muligheten.

Ofte er det nemlig litt irriterende at alt er like skarpt på de fleste bildene jeg tar, mens jeg gjerne ville benyttet meg av effektene riktig valg av dybdeskarphet gir. Og dybdeskarphet bestemmes av riktig balanse mellom blenderåpning og lukkertid, noe som er en smal sak å justere på speilrefleks- og mer avanserte kompaktkamera. Dette har jeg altså ikke funnet ut om jeg kan gjøre på IXUSen.

Men hvis du ser nærmere på akkurat dette bildet, ser du likevel at fokuset er på blomsten og ikke på bakgrunnen. Jeg tror ikke dette kommer av lysforholdene, som egentlig var ganske gode, så det må ha noe med makroinnstillingen å gjøre. Dette skal det forskes mer på. Hvis jeg finner ut noe lurt, så kommer jeg tilbake!

Beklager filstørrelsen på 348 KB for et bilde på 800 ganger 600 piksler, men jeg hadde dessverre ikke noe godt program å komprimere med for hånden. Det ble temmelig mye bedre selv med veldig høy kvalitetsinnstilling på Photoshop; 157 KB.

Fauske feiret 100 år som kommune på denne 17. maien. Barnetog med barnehagen fulgt av et flott arrangement på Fauske bygdetun med hjertevarm lokal underholdning og stort sett bare glade mennesker – akkurat slik 17. mai skal feires.

Bildetekst, fra venstre til høyre:

• Anders dypt konsentrert om marsjeringen. Den eneste 4-åringen i norge som holdt flagget høyt hele 17. mai? (sa stolt far)
• Anders venter. Det er mye venting på 17. mai
• Magne og mamma hører på ordførerens tale for dagen
• Sekkeløp. Anders ligger litt etter, men det var ingen ting å si på innsatsen!
• Vi vant Den Store Elefanten i lotteriet på barnehagen!
• Magne har fått tilstrekkelig med is

Søndagene i litteratur og film er alltid fyllt av en eller annen slags magi. De skal være fyllt av sakte tid, lavmælte samtaler, pene klær og store steker. Mine har sjelden vært slike.

Selv har jeg stort sett bare syntes at søndager har vært fine sovedager. Men etter at det kom noen barn, har det blitt mindre av det, også. Så da gjelder det å prøve å finne noe innhold utenom soving. Og i dag har jeg touchet litt innom litteraturidealet, tror jeg:

• Frokost med familie, egg og bacon.
• Leketid med storegutt Anders. På det første bildet er det Doc Ock som har tatt julenissen og trollmannen Merlin til fange, mens Spider-man og Ridder Anders kommer til unnsetning.
• Tur ut i flott vær. Sett etter vårblomster, og sett hva en snøplog kan gjøre med en forhåpentligvis nedsnødd, flott terrengsykkel.
• Sett litt fotball på Fauske stadion
• Trent litt på å gå over gaten. Fotgjengeroverganger er utfordringer for en fireåring.
• Vært på middagsbesøk. Glitrende svinesteik.
• Fått med meg litt fotball på TV.

Kanskje ikke magi. Men ganske langsomt. Og skikkelig fint!

Jeg fortsetter ufortrødent å snakke om været mens jeg venter på at noe spennende skal hende, og i dag var dette altså aldeles utmerket. Vi nyttet derfor anledningen til å ta en «før-påske-tur» i skiløype og akebakke.

I skogen hvor vi bor er det nemlig laget motorveier for skigåere. Jeg har aldri vært noen stor fan av dem, men de lar oss ta med oss barnevogna helt fram til et egnet kakao-og-appelsin-sted, slik at Magne kan få sin tretimers høneblund mens vi andre gjør noe litt mer krevende.

Og kakaoen var god, Anders fikk prøve både fiskeben og nedoverbakke på ski, vi fikk alle prøvd oss med kjelke på nypreparerte skøyteløyper (anbefales!) og kakaoen smakte aldeles glimrende.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Våren har hittil vært preget av en rekke vær-bloggingser. Om det er slik også i bloggeverdenen, at man snakker om været når man går tom for ting å snakke om, det skal jeg la være usagt. Jeg bidrar heller med noen flere årstidsbilder.

Ine ønsker snøen bort, Øyvind vil begynne å grave i hagen og Kyrre (som riktignok bare er reservelandsmann) gjør seg klar til motorsykkelsesongen. Som bildene (fra torsdag 10. mars klokken litt over åtte på morgenen) viser, biter vi her i nord tennene sammen, spenner på oss skiene og later som om en meter eller to med snø er vårvær slik det skal være!

Til enkeltes store frustrasjon, liker jeg vinteren, særlig når det er skikkelig vinter. I så måte har denne helga vært bra, med en ti-tolv kuldegrader, masse nysnø og vindstille. Og på lørdagen var det til og med sol noen timer! Slik så det ut da:

Det første bildet er av et tre i hagen vår. Det tok seg så godt ut med snø og en stripe sollys at jeg foreviget det på tross av den noe rotete komposisjonen. Det andre bildet viser E6 ned mot Fauske sentrum, med Saltenfjorden badet i sol i bakgrunnen.

… tanter, onkler, bekjente og alle andre som synes bebyer er skikkelige godinger:

Her er lillebror 20 dager gammel. Er han ikke fin?

Han er visst stort sett som andre bebyer. Han spiser, slipper maten ut, sover og våkner og er sulten. Har litt vondt i magen om kvelden. Han ligner masse på storebroren, og litt på seg selv. Han er ufattelig sterk til å være så liten, noe som sikkert vil bli nyttig etter hvert. Det er en god gutt.

Det har vært godt for pappaen (altså undertegnende) å få litt tid sammen med familien i ferien/permisjonen. Heldigvis er det en hel uke igjen, ennå.

Du får en større versjon av bildet ved å klikke på det.