Bilder fra Korpsfest Fauske 31. mai til 2. juni 2013

Vi dro til Kukkulaforsen for å vaske oss og kjøpe baderomsmøbler på IKEA da håndverkerne arbeidet med badet vårt.

Det ble en fantastisk tur i nord-svensk vinterlandskap.

Her er noen bilder fra «sommerturen» vår til Trondheim i 17. mai-helga. Vi besøkte Sverresborg folkemuseum, en fantastisk plass dersom du er glad i gamle hus …

Da er det finale og vi benker oss foran sofaen igjen. Skal innrømme at smokingen til Jenny er en liten nedtur, men håper det dukker opp noe kortere og mer kjolete i løpet av kvelden. Sangene har vi hørt før, men vi må mene noe om dem en gang til:

Fra NRK.no

Melodi 1: Vidar Busk – «Paid My Way»
Vidar Busk er flink, og dette er god rockabilly – men jeg tror ikke dette er det som trengs i Malmø. Får likevel poeng for gjennomført låt og stilige flyvertinner.

Melodi 2: Fjellfolk – «Ulvetuva»
Dette er moderne nasjonalromantikk på sitt beste. Flott fremføring og en låt som vokser på meg. Vil ikke få mange poeng i en internasjonal finale, men ville heller ikke være flaut å sende fra seg.

Melodi 3: Adelén – «Bombo»
Ungjenta Adelén er vakker som en vårdag, og halvt spansk. Det skulle ingen tro, dette er Europop som kunne være rett fra en passe strand i syden. Jeg tror hun vinner i kveld, og at hun gjør det sånn halvbra i Malmø.

Melodi 4: Gromth feat. Emil Solli-Tangen – «Alone»
Synes fremdeles dette er et av dem mer vellykkede metall-innslagene i Melodi Grand Prix, det er gjort med snert og stil, og Solli-Tangen gjør også jobben i Spektrum.

Melodi 5: Gaute Ormåsen – «Awake»
Jeg synes fremdeles ikke at Gaute gjør seg på engelsk. Greit og flinkt, men ikke mer enn det. Finn deg noe spesielt, Gaute!

Melodi 6: Lucky Lips – «Sweet and Heavy»
Lucky Lips ble Lucky Loosers, og det synes jeg er helt i orden. Jeg liker denne køntriballaden, og synes vokalisten er skrekkelig sjarmerende – til og med med rosa hår!

Melodi 7: Datarock – «The Underground»
Datarock holder seg nok som knepen favoritt til meg – selv om jeg ikke tror folket er med meg på det. Det er en kvalitet over det de gjør som ikke en gang MGP kan ta fra dem.

Melodi 8: Annsofi – «I’m With You»
Denne låten er skrevet av Rybak, uten at det nødvendigvis er noe kvalitetsstempel. Flink og alt det der, men … det er litt kjedelig, er det ikke det, da? Annsofi er sannsynligvis en fantastisk rockevokalist, men denne sangen passer henne ikke over hodet.

Melodi 9: Margaret Berger – «I Feed You My Love»
Favoritten til mange. Kanskje hun har et litt for stort favorittstempel? Hun er jo flink og alt det der og låten er kjempetøff men … men … har hun det lille ekstra?

Og burde ikke Margaret Berger og Annsofi egentlig bytta låt?

Melodi 10: Sirkus Eliassen – «I Love You Te Quiero»
Her bare gjentar jeg det jeg sa forrige helg: «Umiskjennelig brødrene Eliassen, og veldig dansbart. Men det er nordnorsk, ironisk og spesielt. Jeg tror det blir vanskelig å kommunisere ironien og humoren utover Norges grenser, og derfor er jeg redd for at Sirkuset ville stått igjen med bare klovnene i en internasjonal finale.» Punktum.

Her er resultatet slik jeg mener det skulle blitt:

1. Datarock – «The Underground»
2. Margaret Berger – «I Feed You My Love»
3. Adelén – «Bombo»
4. Lucky Lips – «Sweet and Heavy»
5. Gromth feat. Emil Solli-Tangen – «Alone»
6. Fjellfolk – «Ulvetuva»
7. Sirkus Eliassen – «I Love You Te Quiero»
8. Vidar Busk – «Paid My Way»
9. Annsofi – «I’m With You»
10. Gaute Ormåsen – «Awake»

Verdens vakreste kone har bursdag i dag, og jeg er så heldig at jeg får feire sammen med henne. Hun feires sikkert betraktelig på Facebook-siden sin, men jeg synes det trenger en markering her også:

Du er det absolutt fineste jeg vet. Jeg tar meg ofte i å tenke at «Herregud, så heldig jeg er, som får dele livet med deg». Og i dag blir det fest! Gled deg på tapas og film!

Jeg elsker deg!

Magne er en fin fyr. Han er sterk som en bjørn, snill som dagen er lang, flink på skolen og stort sett grei mot foreldrene og storebroren sin. Så i dag fortjener han en kjempefest, for i dag er Magne åtte år!

Så i dag skal han feires, med gjester, pølse, kake, gaver og alt som hører til. Jeg håper du får en fantastisk bursdag, Magne – for det har du gledet deg til lenge! Gratulerer med dagen!

Årets finale er i gang, og alle oss som greier å ikke være så sinte for at MGP-finalen arrangeres i et slemt land helt uten grunnleggende menneskerettigheter, koser oss med mer eller mindre bra musikk. Og som vanlig, gir «the Kopparveien jury» deg de riktige poengsummene.

Storbritannia – Engelbert Humperdinck – Love Will Set You Free: Engelbert er nesten for stor for MGP, og stemmen hans er lytefri. Sangen er likevel litt for tam for dette selskapet, så har får ikke mer enn åtte. Men denne sangen er nok en av dem som vil leve lengste etter denne konkurransen.

Ungarn – Compact Disco – Sound Of Our Hearts: Her prøver man på så mye, mye mer enn hva man kan. Sangen er platt, fremføringen noe mellom over- og uengasjert, prestasjonene for lava på flere nivå … Det er nok ment godt, men det hjelper ikke til mer enn tre poeng.

Albania – Rona Nishliu – Suus: En øst-europeisk power-ballade som du bare finner dem i MGP. Jeg velger i alle fall å tro det. Imponerende stemme på sangerinnen, men litt for mye staffasje og kreativitet, samt at låten er litt for vanskelig å få tak på, gjør at det ikke blir mer enn fem.

Litauen – Donny Montell – Love Is Blind: Viksmo Slettan aspirerte i semifinalen til Jostein Pedersen-nivå med formuleringen «Gloria Gaynor-aktig disco-røver», særlig fordi det var utrolig treffende sagt. Semifinalens mest entusiastiske utøver har med elementer fra alt som er bra underholdning i MGP-sammenheng! Konemor ble litt glad av denne gutten. Minst en åtter!

Bosnia Hercegovina – Maya Sar – Korake Ti Znam: Pianodame med vakker ballade på et språk en ikke skjønner noe som helst av er alltid litt deilig. Dette syntes jeg egentlig var vakkert, sju poeng!

Russland – Buranovskiye Babushki – Party For Everybody: Joda, veldig morsomt og sjarmerende med gamle mennesker som vises fram på scene. Men dette er likevel ikke bra. De vinner sikkert finalen, men herfra blir det bare to poeng.

Island – Greta Salóme & Jónsi – Never Forget:  Skikkelig MGP-stemning i denne, og på meg fremstår den veldig Islandsk – uten at jeg egentlig har noen formening om hvordan det høres ut, da. Er ikke sikker på om den etter hvert klassiske MGP-fiolinen gir pluss eller minus, og ender derfor på en sekser.

Kypros – Ivi Adamou – La La Love: Fin, kypriotisk dame med minikjole – akkurat som Hellas stiller med. Men Hellas stikker av med damepoenget, Eleftheria er i en klasse for seg.. Likevel, fire dansere med knestrømper og en habil diskorytme gir Kypros 6 poeng fra The Kopparveien Jury.

Frankrike – Anggun – Echo (You And I): Den andre av «de fem store» stiller med en god poplåt, og slettes ikke det verste av slike bidrag i år. I tillegg har vi kanskje kveldens stiligste kjole, et par av kveldens lekreste bein og gulltruse! Sju poeng!

Italia – Nina Zilli – L’amore É Femmina: Ingen disrespekt til de døde, men det er umulig å ikke dra en Amy Winehouse-parallell her – og like umulig å la være å se at denne gangen er kopien heldigere enn originalen på mange felt. Stilig dame, stilig låt, jeg blir ikke sjokkert om vi må til Italia neste gang. Ti poeng herfra!

Estland – Ott Lepland – Kuna: Sangeren har spilt Troy Bolton på scenen i hjemlandet, så her lar vi damedelen av juryen få komme til orde – og de er korte: «Kjedelig! Zack Efron er finere!» Og resten av juryen er enig. tre poeng.

Norge – Tooji – Stay: Toji er bestemt på å vinne, og jeg blir ikke sjokkert om det slår til, men jeg synes likevel at det er noen litt sterkere kort i kortstokken denne gangen. Likevel, en fantastisk gjennomføring av «den persiske prinsen fra Norge», som kommentatoren kalte ham, helt uten barnesykdommene fra semifinalen. Fremdeles ti poeng herfra, men det er ti veldig store poeng!

Aserbajdsjan – Sabina Babayeva – When The Music Dies: Vertslandet slår verdensrekord i dobbeltbunn ved å stille med et bidrag med navnet «Når musikken dør» – mange vil vel skrive under på at det burde vært undertittelen for hele MGP. Men, men, sangen er en ganske fin pop-ballade, sangerinnen er temmelig fin og hun synger temmelig bra. Men det holder ikke helt inn denne gangen, sju poeng!

Romania – Mandinga – Zaleilah:  Både trekkspill og sekkepipe i en poplåt, lover kommentatoren. Eller heter det «truer»? Igjen en flott dame i mikrokjole som synger en etno-disko-låt. Får pluss for mer etnisitet og høyere showfaktor enn Hellas, men dama til Hellas er såpass mye saftigere at hun her lander på et poeng under, det vil si seks.

Danmark – Soluna Samay – Should’ve Known Better: Sangen er fin, selv om den ligner på litt for mange andre, og bandet er egentlig litt kult, selv om det ikke ligner på noe annet. I alle fall utenfor MGP-kontekst. Med et nordisk plusspoeng blir det lett åtte.

Hellas – Eleftheria Eleftheriou – Aphrodisiac: Smellvakker dame i mikrokjole synger en alt alt alt for dårlig pop-låt. Får mange poeng for utseendet og for å prøve å framstå litt etnisk, men det holder likevel ikke til mer enn 7.

Sverige – Loreen – Euphoria: En fantastisk pop-låt med en veldig flink dame! Og når Sverige får på viftene på scenen, bruker det å gi poeng. Hun er råstilig på scenen, og har en stemme som kan vekke døde. Dette blir nok tolvern!

Tyrkia – Kan Bonomo – Love Me Back: Etnopop med tøffe gutter på scenen er jo en kjent oppskrift, men dette er ikke det mest spennende vi har sett i den genren. Likevel ikke håpløst, og the Kopparveien jury gir fire poeng!

Spania – Pastora Soler – Quédate Conmigo: «De fem store» gjør det skarpt i år. Dette er etter min mening årets mest fantastiske ballade, og hadde det ikke vært for at ballader ikke vinner lengre, ville jeg satt pengene mine på denne. Ti poeng!

Tyskland – Roman Lob – Standing Still: Den siste av «de fem store» slår til med en Travis – Coldplay og så videre – låt med en søting på vokal. Dette er heller ikke ille, og den er spådd som vinner av mange. Den tenner ikke meg helt, så vi strekker oss ikke lenger enn til åtte.

Malta – Kurt Calleja – This Is The Night: Malta var jo alltid en favoritt den gangen landene måtte synge på morsmålet, etter som et av språkene på Malta var engelsk, så de sang noe vi forsto. Nå må de finne på noe mer, og har funnet fram en europoplåt, og en sprellemann med en viss sjarme. I følge konemor virker det litt, men ikke helt inn til topp-plassering. Seks poeng!

F. Y. R. Makedonia – Kaliopi – Crno I Belo: Pen flinkis-dame med mye deilig i stemmen synger sang som er litt vel mye av alt. Og her blir det minus for GP-fiolina, selv om det er ei fancy ei! Men likevel er hun såpass tøff som frontigur at det blir en femmer!

Irland – Jedward – Waterline: Jedward fortsetter der de slapp i fjor, men jeg synes ikke de har vunnet mye på året som har gått. Likevel skal de ha ros for å gi ADHD et ansikt i offentligheten, og for å ha introdusert fontene i MGP. Men dette blir nok bare 3 poeng.

Serbia – Željko Joksimović – Nije Ljubav Stvar: Serbia har lånt fiolina til Løvland, og jeg er fremdeles ikke sikker på om Grand Prix-fiolina gir pluss- eller minuspoeng. Sangen er en god, gammel MGP-ballade, og den var veldig bra til å være det. Fire poeng!

Ukraina – Gaitana – Be My Guest: Årets fotball-låt! Er ikke sikker på om jeg synes vokalisten er mest sjarmerende eller enerverende, men hun er i alle fall vanskelig å ignorere. Jeg er egentlig litt svak for simpel Euro-dance, så det blir en sjuer, mens vi gleder oss til fotball-EM!

Moldova – Pasha Parfeny – Lăutar: Mere etnopop. Mange pene mennesker på scenen redder kanskje denne sangen fra «hente-snacks-fella», og mye merkelig gjør nok at de legges merke til. Men poengmessig blir det 4.

Resultatlista herfra blir dermed:

1. Sverige – Loreen – Euphoria: 12 poeng
2. Italia – Nina Zilli – L’amore É Femmina: 10 poeng
3. Norge – Tooji – Stay: 10 poeng
4. Spania – Pastora Soler – Quédate Conmigo: 10 poeng
5. Danmark – Soluna Samay – Should’ve Known Better: 8 poeng
6. Litauen – Donny Montell – Love Is Blind: 8 poeng
7. Storbritannia – Engelbert Humperdinck – Love Will Set You Free: 8 poeng
8. Tyskland – Roman Lob – Standing Still: 8 poeng
9. Aserbajdsjan – Sabina Babayeva – When The Music Dies: 7 poeng
10. Bosnia Hercegovina – Maya Sar – Korake Ti Znam: 7 poeng
11. Frankrike – Anggun – Echo (You And I): 7 poeng
12. Hellas – Eleftheria Eleftheriou – Aphrodisiac: 7 poeng
13. Ukraina – Gaitana – Be My Guest: 7 poeng
14. Island – Greta Salóme & Jónsi – Never Forget: 6 poeng
15. Kypros – Ivi Adamou – La La Love: 6 poeng
16. Malta – Kurt Calleja – This Is The Night: 6 poeng
17. Romania – Mandinga – Zaleilah: 6 poeng
18. Albania – Rona Nishliu – Suus: 5 poeng
19. F. Y. R. Makedonia – Kaliopi – Crno I Belo: 5 poeng
20. Moldova – Pasha Parfeny – Lăutar: 4 poeng
21. Serbia – Željko Joksimović – Nije Ljubav Stvar: 4 poeng
22. Tyrkia – Kan Bonomo – Love Me Back: 4 poeng
23. Estland – Ott Lepland – Kuna: 3 poeng
24. Irland – Jedward – Waterline: 3 poeng
25. Ungarn – Compact Disco – Sound Of Our Hearts: 3 poeng
26. Russland – Buranovskiye Babushki – Party For Everybody: 2 poeng

Vi fortsetter med analyse av årets MGP-bidrag. Du kan lese om den første her. I dag er også Norge med. Kommer vi videre? Her ser du i alle fall hvordan resultatet burde vært.

Serbia – Nije Ljubav Stvar: Serbia har lånt fiolina til Løvland, og jeg er fremdeles ikke sikker på om Grand Prix-fiolina gir pluss- eller minuspoeng. Sangen er en god, gammel MGP-ballade, og den var veldig bra til å være det. Fire poeng!

F. Y. R Makedonia – Crmo IBelo: Pen flinkis-dame med mye deilig i stemmen synger sang som er litt vel mye av alt. Og her blir det minus for GP-fiolina, selv om det er ei fancy ei! Men likevel er hun såpass tøff som frontigur at det blir en femmer!

Nederland- You And Me: Nederland har hentet showet sitt fra 1963. Det var mye bra i 1963, men dette nummeret var nok ikke blant dem da, heller. Og så blir jeg så opptatt av å følge vokalistens øyne, at jeg nesten glemmer fjærpryden. To poeng.

Malta – This Is The Night: Malta var jo alltid en favoritt den gangen landene måtte synge på morsmålet, etter som et av språkene på Malta var engelsk, så de sang noe vi forsto. Nå må de finne på noe mer, og har funnet fram en europoplåt, og en sprellemann med en viss sjarme. I følge konemor virker det litt, men ikke helt inn til topp-plassering. Seks poeng!

Hviterussland – We Are The Heroes: Mad Max har danna band, og i følge den før nevnte konemor ser det ikke ille ut. Låten er grei nok, men vi har hørt noe lignende ti millioner ganger før. I år. Likevel, vokalistens forhold til kameraet skaffer dem en enkel sekser.

Portugal – Vida Minha: Portugal er kjempeetnisk i år, og det er jo alltid lov i MGP. Men det betyr ikke at man må elske det. Synes likevel vokalisten er så fantastisk at det blir fire poeng.

Ukraina – Be My Guest: Årets fotball-låt! Er ikke sikker på om jeg synes vokalisten er mest sjarmerende eller enerverende, men hun er i alle fall vanskelig å ignorere. Jeg er egentlig litt svak for simpel Euro-dance, så det blir en sjuer, mens vi gleder oss til fotball-EM!

Bulgaria – Love Unlimited: Jeg er også veldig svak for simple techno-rytmer, og det var det i overmål her. Men den der «ei lååv ju sååv møøøsj» i slutten, ødelegger litt. Fire poeng!

Slovenia – Verjamem: Sekstenåringer på scenen er en sikker måte å få både oppmerksomhet og stemmer fra både ungdommer som identifiserer seg med artisten, og halvgamle gubber med helt andre idéer. Denne sekstenåringen er imidlertid sjeldent flink, og både hun og lekre kordamer gjør mye ut av en dessverre alt for kjedelig låt. Minst sju poeng!

Kroatia – Nebo: Her er vi midt i MGP-suppa igjen. Det flotteste med denne sangen, er uten tvil kostymene til kordamene. Og da blir det liksom litt puslete. Tre poeng!

Sverige – Euphoria: En fantastisk pop-låt med en veldig flink dame! Og når Sverige får på viftene på scenen, bruker det å gi poeng. Hun er råstilig på scenen, og har en stemme som kan vekke døde. Dette blir nok tolvern!

Georgia – I’m A Joker: Georgia stiller med årets burlesk-inspirerte bidrag. Kompinert med etnopop, Hip-Hop, operamunk, ironi, pianosolo og eurodisko. «Too much», tenker du kanskje? I så fall har du rett. To poeng.

Tyrkia – Love Me Back: Etnopop med tøffe gutter på scenen er jo en kjent oppskrift, men dette er ikke det mest spennende vi har sett i den genren. Likevel ikke håpløst, og the Kopparveien jury gir fire poeng!

Estland – Kuula: Sangeren har spilt Troy Bolton på scenen i hjemlandet, så her lar vi damedelen av juryen få komme til orde – og de er korte: «Kjedelig! Zack Efron er finere!» Og resten av juryen er enig. tre poeng.

Slovakia – Don’t Close Your Eyes: Årets hardrock-forsøk kommer med en veggis-rocker med sliten puddelfrisyre. Rockemannen spiller visst på de rette strengene hos konemor, og dette er et bra gjennomført nummer. En helt grei åtter!

Norge – Stay: Toji var en av husets favoritter under den nasjonale finalen, og låten har ikke tapt seg etter mange gjennomlyttinger. Toji sliter likevel litt med stemmen her, så jeg tror ikke vi kan strekke oss lenger enn til ti poeng. Men vi håper at resten av Europa gjør det!

Bosnia Hercegovina – Korake ti znam: Pianodame med vakker ballade på et språk en ikke skjønner noe som helst av er alltid litt deilig. Dette syntes jeg egentlig var vakkert, sju poeng!

Litauen – Love is Blind: Viksmo Slettan aspirerer til Jostein Pedersen-nivå med formuleringen «Gloria Gaynor-aktig disco-røver», særlig fordi det var utrolig treffende sagt. Semifinalens mest entusiastiske utøver har med elementer fra alt som er bra underholdning i MGP-sammenheng! Konemor ble litt glad av denne gutten. Minst en åtter!

Her er resultatet fra the Kopparveien jury:

• Sverige – Euphoria *
• Norge – Stay *
• Litauen – Love is Blind *
• Slovakia – Don’t Close Your Eyes
• Bosnia Hercegovina – Korake ti znam *
• Ukraina – Be My Guest *
• Slovenia – Verjamem
• Hviterussland – We Are The Heroes
• Malta – This Is The Night *
• F. Y. R Makedonia – Crmo IBelo *
• Bulgaria – Love Unlimited
• Portugal – Vida Minha
• Serbia – Nije Ljubav Stvar *
• Tyrkia – Love Me Back *
• Estland – Kuula *
• Kroatia- Nebo
• Georgia – I’m A Joker
• Nederland- You And Me

Ellinors vise

Tekst : Klaus Hagerup
Melodi : Sverre Kjeldsberg

Ka e det som æ drømme om.
At æ en dag ska våkne opp og vite
at arbeidet æ leve med
e mykkje, mykkje meir enn det å slite.

Æ drømme om å være fri
i lag med alle folkan som æ like.
Æ drømme om ei anna tid
da ingen folk e fattige og rike.

Æ drømme om at alle dæm
som trække garnan langt der utpå sjyen
skal få ei bedre tid i lag med dæm
som jobbe skift på en fabrikk i byen.

Og dæm som har en liten gård,
nån kyr og ei gjeld dæm ikkje klare.
Æ drømme at dæm får en vår
dæm bruke te nå` meir enn det å spare.

Æ drømme at vi får en vår
da undertrøkkinga på jorda stanse.
Ei ny tid kommer sjøl om fjellan står,
og det bli like fint å jobbe som å danse.

Nå har jeg rippa flere gigabytes med CD-er til MP3 og lasta opp på USENET. Satte opp en FTP-server med det jeg hadde av cracka apps, og slapp passordet på populære IRC-kanaler.

DVD-er ble rippa og torrents sluppet, mens jeg lasta ned warez og pron alt det linja kunne greie.

Neida — ikke egentlig. Jeg løy litt, siden 19. september er den internasjonale Talk Like A Pirate-dagen 🙂