Enkelte bloggere imponerer stort med sin hage og kunnskap om den. Jeg kommer nok aldri til å bli blant disse, men likevel har det vært litt arbeid i hagen i helga.
Det vil si, arbeid og arbeid – det høres så planmessig og langsiktig ut. Det korrekte begrepet i mitt tilfelle, er vel skadebegrensning. Som for eksempel å prøve og fjerne litt av løvetenner, brennende nesler og andre merkelige vekster, fylle hullene etter diverse maskiner som har vært på besøk hos oss og finne ut hva vi skal gjøre med mose/gress-ratioen, som foreløpig er i førstnevntes favør med stor margin.
«Kalk og gjødsel» skal visst være løsningen på det siste problemet. I går var en av de ytterst få dagene med sol på lenge, og da skal man visst ikke gjødsle – men kalking, det må vel gå bra. Jeg kjøpte derfor en sekk med 25 kilo dolomittkalk fra Hammerfall (her støtter vi lokalt næringsliv), og sleit den med hjem. Vel hjemme fant jeg ut at jeg skulle lese litt bruksavvisning, og der sto det at man skulle bruke inntil 40 kg pr 100m²! Og dette var hvis plena var sånn normalt dårlig stelt! Jeg har noen hundre kvadratmeter med plen, så her trengs det mer kalk, det er i alle fall helt sikkert.
Og så er det de derre blomsterbedda, da. Jeg er ikke noen vill fan av dem, for å være helt ærlig. Men de skal visst være der, og duskedamen min synes også det er litt stas med slike blomsteransamlinger. Så hos gartnerutsalget i går fikk jeg en glitrende idé som jeg heldigvis greide å reklamere tilstrekkelig for: Jordbær i blomsterbedet!
Noen «stauder» (jeg tror det er den korrekte termen for store planter som voser seg utover alle støvleskaft) måtte vike plassen for noen nusselige, små jordbærplanter. Det vil si, en av dem var så stor at det er garantert et kilo bær på den allerede i sommer! Blomsterbed som produserer dessert – se det skjønner jeg poenget med!
Jordbær, rabarbra, bringebær, stikkelsbær og rips er ting jeg nok «alltid» vil ha i hagen. Det er noe eget ved å «stikke på baksiden av huset» å hente seg dessert ja 😀
Bringebær vokser som ugress rundt om der vi bor, så de har vi også krig mot, sammen med brennesler og løvetann. Rips er bra, ja. Vi har verdens største ripsbusk i hagen, og den sørger for mange desserter. Kanskje litt rabarbra også, ja?! God idé!
Her kommer litt unyttig info (i og med at du allerede har sagt takk og farvel til de), men stauder er planter som kommer igjen år etter år – i motsettning til sommerblomster/ettårige planter.
For min del syns jeg slette grønne plener og et hjørne med jordbær er den ideele hagen. Er det i tillegg en formklippet hekk rundt er det bare å nyte!
Anbefaler ellers squash, sukkererter og reddik, alle lettstelte og med god avling, dessuten er de to sistnevnte skikkelig snadder som man kan gripe til i hagen. Og squash i butikken er ikke det samme for meg lenger.
Ellers er jeg av de som ikke syns mose i plenen gjør så mye, men det kommer av at plenen min ikke er en typisk striglet plen, det hadde ikke passet så godt på en naturtomt syns jeg. Derfor får også løvetann stå i fred i min plen (eller eng er kanskje det rette uttrykket).
Øyvind: Squash? Har du sjekket norgeskartet? Mener du at den kan leve og trives i arktiske strøk?
Ellers er har heller ikke jeg noen planer om en «striglet» plen, men når det ikke lenger er mose i plenen men plen i mosen, og «fotballbanen» vår begynner å bli så myk at fotballen ikke spretter lenger, da innser til og med jeg at vi har et problem.
Jordbær i blomsterbedet høres fint ut. 🙂 Jeg er i tillegg veldig glad i stauder som kommer igjen år etter år. Det er hyggelig med blomster som dukker opp igjen etter vinteren, og litt spennende å se om de faktisk kommer opp igjen (hvis jeg har plantet året før). Men nå er det veldig begrenset hvor mye blomster og hagearbeid det blir når en bor i borettslag og har kun et blomsterbed … Jordbærplanter kommer vi nok ikke til å kjøpe på noen år.
På en solrik plass burde squash gå, i alle fall dersom den er kraftig når den settes ut etter forkultiveringen. Men garantier kan jeg ikke gi.