Det nærmer seg den tiden på året hvor det skal lukte reint i hver krok, og da blir til og med jeg kommandert ut til skuretjeneste. I dag var det badet som var oppdraget mitt, og det er ikke det festligste huset i rommet å julevaske, akkurat. Derfor trenger man adspredelser når man holder på, og jeg satte på Sky.FMs åttitallskanal på min nye, fine radio mens jeg holdt på.

Sky.FM er ikke høy på julemusikk, i dag var det tvert i mot en eller annen spillelistegenerator der som hadde hengt seg opp på synth-pop. Og da vet jeg at mange av mine trofaste lesere grøsser (mens noen få gleder seg), men i løpet av arbeidssøndagen greide jeg likevel å bli enig med meg selv om fem låter som beviser at til og med synth-pop — eller for å strekke det litt slik at begrepsbruken passer til musikken jeg hørte i dag, åttitallsmusikk med sterke synth-innslag — kan være bra musikk!

• The Human League — Fascination har en av synt-popens stiligste bassganger, og er på alle måter et originalt og spesielt uttrykk. Den beste og deiligste sangen the Human Leauge gjorde på åttitallet, er nok «Human», en vakker video og en glimrende tekst. Hvis du ikke har hørt den før, så hold ut til tilsvaret rundt 3:20 …
• Toto — Rosanna En flott låt om en flott dame. Den er jo visstnok skrevet til Rosanna Arquette. Det må være litt av en selvtillit-booster — ikke bare har hun en av åttitallets flotteste sanger skrevet til seg, men den ble til og med skrevet etter at hun dumpa Steve Porcaro. Soloen som begynner på ca. 2:50 er noe av det stiligste jeg hører.
• Madonna — Into the groove Vi må jo ha med noe fra den hyperkommersielle delen, også. Det var tross alt noen stilige bass-synther der, også. Madonna er jo åttitallet, og selv om Paula Abduls «Forever Your Girl» og (mmm) Janet Jacksons «When I think of you» også er gode kandidater, er det ingen som slår pop-dronninga.
• Irene Cara — Fame Det går nesten ikke an å hoppe over Irene Cara fra en slik liste. Hun hadde jo faktisk to av de sangene mange av oss sterkt forbinder med åttitallet, den nevnte tittelsangen fra TV-serien «Fame» og «What a feeling» eller «Flashdance» fra filmen «Flashdance». Verdige kandidater begge to, men jeg må få for «Fame», spesielt på grunn av at jeg husker episoden musikkvideoen er inspirert av.
• Eurythmics — Here comes the rain again. Det er så mange bra eksempler på god synthmusikk fra åttitallet, og jeg greide ikke å bestemme meg for hvem som skulle få den siste plassen på denne unummererte lista. Før jeg hørte den drømmende introen til «Here comes the rain again», og Annie Lennox’ stemme tok over rommet. Annie er sjefen over åttitallet.

Selvfølgelig mangler det mye på denne lista. Og selvfølgelig kunne den ha sett helt annerledes ut. Men det var altså sånn mitt hode og Sky.fm ville den skulle se ut i dag. Hvis du kommer på en sang som mangler, blir jeg veldig glad om du kommenterer – og gjerne med en Youtube-URL 🙂

Nå er det snart pinnekjøtt-tid!