The Cure 4 tour

Når man har elsket The Cures musikk i tjuefem år, skulle det godt gjøres å ikke ha det bra i Oslo Spektrum på mandagskvelden. Og det ble en absolutt strålende aften!


Bildet er lånt fra Kjendis.no, foto: Frank Karlsen / Dagbladet

Jeg satt høyt oppe og langt bak i Spektrum, så jeg brukte oppvarmingsbandet til å bli venn med høydeskrekken, men da Robert Smith, Porl Thompson, Simon Gallup og Jason Cooper inntok scenen i åttetiden, var jeg helt klar.

The Cure har skrevet vanvittig mange låter, og konsertens første to timer fløy forbi. Jeg satt, og tidvis sto, der med et bredt smil om munnen og lot meg imponere av strålende instrumentering og Smiths fantastiske stemme. Lydbildet var stort, Jason Cooper imponerte stort på bakerste rad, gitarene skapte mer enn bare samklang og synthene var heldigvis lagt igjen på åttitallet.

Favoritter fra førstesettet er nok «Lovesong», «In between days», «Just like heaven» og en deilig versjon av superhiten fra åttitallet, «Lullaby». Men det som kanskje imponerer mest, er at man kjører to timer med fullt trykk helt uten pause og praktisk talt uten å snakke til publikum. Robert Smith er ikke der for å sjarmere folket med sitt glimrende vidd. Han spiller rock.

Og så begynte nachspielet. Bandet ble klappet fram til ikke mindre enn tre «ekstraomganger». Det første settet bød blant annet på en deilig versjon av «A forest», i det neste tok vi skikkelig av under «Why can’t i be you?» og under det tredje ekstrasettet, når jeg var sikker på at det ikke kunne være mer bra musikk igjen, kommer introen til «Boys don’t cry». Da felte jeg en tåre likevel.

«Thank you! See you again in another sixteen years!», sa Robert Smith da bandet til slutt tok kveld etter tre timer med fullt trøkk. Jeg var der ikke forrige gang The Cure hadde konsert i nærheten. Men jeg ble enig med sidemannen om at vi kommer tilbake om seksten år!

7 tanker om “The Cure 4 tour

  1. Dette var en konsert man gjerne skulle vært på. Var i Drammenshallen i ’89, men var bortreist da billettene til årets konsert ble lagt ut til salg, så det ble med ønsket denne gangen.

    Hva synes du om lyden? Jeg ser at enkelte aviser klager på høy lyd og «kladdete» lyd.

    Hadde ellers vært veldig fint om noen hadde tatt opp konserten så vi ulykkelige kunne hørt gjennom settet…

  2. Jeg får sitere Delirium¹:

    Hovedstadsavisenes kultursnobbete anmeldere ruller firere. Men i motsetning til dem visste jeg at man bare må belage seg på at Spektrum leverer litt dårlig lyd — og ville jeg hatt studiolyd ville jeg uansett holdt meg hjemme med CDene mine.

    Lyden var høy. Men når du er The Cure og stiller med tre gitarer og trommer, skal det være litt høyt. Produsenten sleit litt helt i begynnelsen med noe bass-rumling som ikke skulle være der, men når Robert Smith sa at den lyden ikke var noe de lagde, ble det fiksa.

    Så, dersom noen tvinger meg til å kaste terning, gir jeg lyden en firer, jeg. Vi snakker tross alt om en avansert betongbunker, her. Og da ender jeg opp med fem komma åtte for konserten sett under ett! 🙂

    ¹ http://fremfraskyggene.blogspot.com/2008/02/en-kveld-med-cure.html

  3. Fra første rad ved gjerdet foran scenen føltes lyden perfekt og det ble en kveld jeg aldri vil glemme. Robert Smith så leken og genial. Mannen sjarmerer og imponerer!!

    Jeg var der i 92 også, og trodde ingen konsert kunne overgå den. Men denne var enda bedre, med bedre trykk både fra bandet og publikum!

    Jeg snakket etter konserten med flere som også hadde sett de i Stockholm 2 dager før og de mente showet i Oslo var et par hakk bedre!!

    Terningkast 6!!!

  4. Den anmeldelsen fra VG hadde jeg ikke sett — den avisen glimret med sitt fravær på jobb den dagen. Den gjenspeiler (selvsagt) i mye større grad hvordan konserten egentlig var.

    Nå er det torsdag og jeg går fortsatt rundt og nynner på The Cure låter med et fornøyd smil om munnen! Jeg trenger rett og slett ikke dra på flere konserter i år…

  5. Huff, jeg har bare spilt Cure når jeg har vært deppa, og derfor ikke så mye i det siste. Det er melankolske greier, men all respekt altså og inspiratorer i mange av mine tekster og melodier.

    Nå vet jeg jo at du bor på Fause, men hvis du skulle visitere Trondhjæm, så leggd det til 7. Mars, da har vi BB- QUEENS kveld. Se: http://www.trondheimbluesklubb.com/

    God helg,

    Betty

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.