Var det slik det skulle være?

Strender, blått hav og varme. Kan det finnes noe mer fristende for et lite barn enn en skikkelig sydenferie? Bading hele dagen, og god tid med mor og far … Det er i alle fall slik det skulle ha vært.

Mamma og pappa satt bare og drakk hele tiden. Den siste uka var de ikke sammen med oss i det hele tatt. Vi fikk 100 kroner når vi stod opp. Det var verre for lillebroren min, han er seks år. Jeg er jo glad i broren min, men de siste dagene bare gråt han og ville til mamma. Så da var det bare forferdelig.

Vi viste ikke hvor hun var en gang. På hotellet var hun i hvertfall ikke

Det er en 12 år gammel jente som skriver dette til Simon Flem Devold. Den norske ambassaden i Tyrkia reagerer nå på norske foreldres feriefyll. De forteller om hotellansatte som har funnet spedbarn som har vært overlatt til seg selv uten mat og drikke i flere dager.

Vi har vært heldige. Vi har ikke hatt dødsfall foreløpig, selv om vi har hatt spedbarn som har dehydrert. Det er flaks.

Dette sier den norske ambassadøren i Tyrkia, Hans Wilhelm Longva, til NRK.

Barna fortjener bedre enn dette. Barndommen kommer ikke i reprise.

2 tanker om “Var det slik det skulle være?

  1. Det er helt åpenbart at det er mange foreldre som ikke er skikket til å ha barn. Det er noen ting her i livet man gjør seg fortjent til; noe man virkelig jobber lenge for å oppnå, og som man ser på som en belønning når man endelig får det. Eksempler på dette er førerkortet, en god jobb, en etterlengtet ferie.

    Barn er av en eller annen grunnen ofte ikke på denne lista. For mange er barn noe man får ved uhell eller tilfeldigheter, og det er de ferreste som faktisk må jobbe for å få dem inn i denne verdenen. Joda, 9 måneders svangerskap er tungt nok dét, men allikevel.

    Noe som gjør meg ekstra irritert oppi dette, er at det for enkelte som helt klart ikke skulle hatt barn er så enkelt å få barn, mens det for andre som utvilsomt ville blitt verdens beste foreldre, nesten er umulig. Hvis det av fysiske årsaker er vanskelig å få barn, finnes det egentlig ingen andre alternativer enn prøverør og adopsjon. Og begge disse alternativene er utrolig kostbare, tidkrevende og kan være en stor påkjenning for begge i et eventuelt forhold.

    Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, annet enn at jeg synes livet er litt urettferdig. Noen får barn like enkelt som et kneippbrød på butikken, og bryr seg omtrent like mye om dem. Andre har større vanskeligheter med å få barn enn å vinne i lotto, og ville nok gjerne byttet en lottogevinst mot et barn, også.

    Sukk.

  2. Det som irriterer meg vanvittig er at mange av disse foreldrene faktisk ikke blir fratatt ungene sine etterpå. Fankern, jeg tror jeg hopper videre til neste blogg. Blodet koker bare jeg tenker på denne saken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.