Er det meg, eller har blogge-agurk-tiden kommet uvanlig tidlig i år?
Er det den plutselige varmebølgen som gjør det, at halve bloggeriket plutselig skal legge opp eller i det minste ta en pause, mens den andre poster Youtube-videoer. Eller gjør som meg, og holder kjeft … Eller er det Facebook som har passivisert oss? Bruker vi all vår kreative energi på å finne ut hva som skal stå i det lille «status»-feltet istedet for å trykke ut av oss flotte bloggingser?
(Sommer)tiden vil vel sikkert vise denne gangen, også. Det eneste jeg vil si, er at det egentlig ikke er noe poeng i å proklamere sin egen bloggedød. Ikke kommer det noe godt ut av det, det er neppe mange som blir glade for å høre det, og det gjør det veldig tungvindt å begynne og skrive noe igjen. De fleste av oss har vel lært oss å bruke Bloglines eller Bloggarkivet for å sjekke hvilke blogger som har oppdatert, så en blogg som oppdateres sjelden, plager egentlig ingen i det hele tatt.
Så kos dere i sommerværet, bloggevenner. Men husk at det kommer regnværsdager med lunkent øl, slamsen ostepop, sint kjæreste og bare dårlige serier på TV. Og da er en blogg en god venn å ha, da!
Der virker som om agurknyttmengden er proposjonal med gjennomsnittstemperaturen. Desto varmere det er, desto mer agurk…
DEFINITIVT varmen. Facebook stjeler amatørbloggere, mens folk som mener det, mener det. Men varmt er det for oss alle.
Andre får snakke for seg selv — jeg er ikke så verst fornøyd med at jeg i en periode med rekordvarme som får mennesker og katter til å ligge og pese i skyggen, har blogget omtrent som normalt, om tildels ganske scwhære ting som Nasjonalbiblioteket og dustete Andrew Keen. Å få folk til å kommentere, derimot… 😉
Jeg er jo en av dem som har fortalt «verden» hva som skjer hos meg. Grunnen til at jeg gjør det er at jeg kommuniserer med leserne mine, og ikke bare skriver til dem.
bza: Så du mener det er akkurat som i andre veksthus? Mer varme gir bedre vekst? Men er ikke agurken egentlig ugress i bloggesfæren?
Thomas: Jeg kjøper den med at bare amatørbloggere spises av Facebook. Og som du ser, inspirerte den meldingen til en oppdatering i denne bloggen, også.
Eirik: Joda, din innsats som unntaket som bekrefter regelen er observert. Jeg mistenker at det er engelskmannen i deg. Jeg jobba engang sammen med noen engelskmenn som var i Trondheim for å bygge en pub. Det var også under en skikkelig hetebølge. Det gjorde absolutt ingenting med arbeidsinnsatsen, den var på topp hele tiden. Antallet halvlitere med Dahls skummende brygg etter jobb var derimot omtrent proporsjonal med grader Celsius. Eller kanskje det var Farenheit?
radiohode: Joda, blogging er jo i sin natur mer eller mindre toveiskommunikasjon — men jeg synes likevel at «pause på ubestemt tid¹» blir et litt merkelig begrep, det sier jo egentlig ikke noe annet enn «jeg vet ikke når jeg skal poste neste bloggeinnlegg» … — slik sett har jo veldig mange bloggere «pause på ubestemt tid» så lenge de gjør noe annet enn å skrive i bloggen?
¹ http://radiohode.org/2007/06/11/hva-gj%c3%b8r-man-egentlig-altsa-jeg-tar-pause-pa-ubestemt-tid/
OK. La oss dele opp informasjonen:
a) Jeg tar pause
Det sier jeg fordi det faktisk er det jeg gjør. Om jeg bare uteblir, så vil spørsmål og mailer «renne» inn. Jeg sier fra i forkant.
b) «på ubestemt tid»
Det sier jeg fordi jeg ikke vet, og fordi jeg da vil slippe å få spørsmål om «hvor lenge».
Dette er den metoden jeg valgte. Du trenger ikke like det, men å skrive en egen post hvor du kategoriserer dette (og masse annet) som agurktidsymptomer? Du ser at denne posten i seg selv er den arketypiske agurkposten?
radiohode: Nå var ikke dette i første rekke en bloggings om deg, da — jeg greier ikke å huske på om jeg hadde lest «pause-bloggingsen» din i det hele tatt før jeg skrev denne — så du må for all del ikke ta det så personlig. Hvis du føler deg veldig tråkket på ømme tær, beklager jeg.
Men når man har vært noen år i bloggesfæren, begynner man å kjenne igjen årvisse fenomener. Og dette «nå skal jeg ha sommer, og gidder ikke blogge mer»-fenomenet jeg peker på i min post, som du på ingen måte er noe unikt eksempel på, er altså noe som dukker opp hvert år på denne tiden i større eller mindre grad. Derfor posten min.
Som forøvrig er et langt bedre eksempel på en metabloggings enn en agurkbloggings, IMNSHO.
Paa tide aa sjekke facebook for dagen, takk for paaminnelse 😉
Er ny blogger, saa kan egentlig ikke uttale meg om forskjellen. Men jeg maa inroemme at det har forundra meg litt hvilke blogger som har flest lesere, og kommet frem til at det nok har noe med sommeren aa gjoere.