Den egentlige energikrisen

Kraftselskapene våre har «endelig» skjønt hvilke muligheter markedet gir dem for å styre sin egen inntjening. Elektrisitet er et produkt med et umettelig marked, og da gjelder det å strekke betalingsviljen så langt som mulig.

En måte å gjøre det på, er å eksportere energien fra vannet i vannmagasinene om sommeren, slik at prisene skyter i været når vinteren kommer. Det har skjedd i stor stil i sommer, og derfor flommer løssalgsavisene over av dommedagsprofetier og spådommer om vinterens kraftpris.Og de har sikkert rett, det blir dyrt. Når markedet styrer, etterspørselen er ustoppelig og overføringskostnadene så høye at konkurransen er illusorisk, blir det gjerne det.

Og kraftselskapene tjener jo mangedobbelt på dette. Først og fremst får de solgt masse strøm i sommer samt enormt gode strømpriser i vinter (selv om strømmen ikke koster noe mer å produsere da). Dernest hender det jo at pressede politikere subsidierer ekstremt høye strømpriser ved å kutte på avgiftene, slik at folk ikke skal behøve å bruke mindre strøm, og til sist gjør slike «kriser» at korttenkte politikere vil fjerne alle miljøkrav til alt for å bygge ut mer kraftproduksjon, særlig forurensende gasskraftverk, og legge den siste, store elva i rør.

For enkelte ser faktisk ut til å tro at vi kan produsere nok energi. Det er en illusjon. Hvis en gjennomsnittlig verdensborger skal bruke like mye energi som gjenomsnittsnordmannen, må verdens elektrisitetsproduksjon attendobles (kilde). Dette er den egentlige energikrisen. Den eneste måten jeg kan se for meg at man greier å utvinne såpass mye energi, er med ren atomenergi, såkalt fusjon. I følge de som forstår seg på det, er denne teknologien tretti-førti år frem i tid – og det har den vært i femti år. Så det er godt mulig vi venter forgjeves. Inntil videre tror jeg derfor vi må finne oss i at elektrisk kraft vil være en knapp ressurs.

Så hva skal vi gjøre? Strikke flere ullgensere? Ja, forsåvidt – men det går også an å ha en litt mer overordnet tilnærming til problemet. For utfordringen her er selvfølgelig at vi bruker for mye strøm, samt at energiselskapene ikke tar samfunnsansvar, men blåser i om vi har nok vann å produsere strøm av i vinter.

  • Mer kontroll over kraftproduksjonen. Energiselskapene bør ikke ha lov til å eksportere strøm med mindre vannmagasinene har en viss fyllingsgrad.
  • Fornuftig priset strøm til basisbehovene. Det en gjennomsnittlig familie trenger til matlaging, lys og å holde et fornuftig hus noenlunde varmt, bør være rimelig og fast priset, så kan heller varmekabler i garasjen, oppvarmet badebasseng på hytta og slik ren luksus koste mer.
  • ENØK-tilskudd. Energiøkonomiserende renovering av eldre hus og fornuftige løsninger i nye bør belønnes.
  • Satsing på alternativ. Varmepumper, pelletsovner, jordvarme og andre måter å varme opp hus på uten bruk av elektrisk kraft må belønnes.

Dette vil nok ikke være tilstrekkelig til å komme ned på et bærekraftig energiforbruk, men det vil i det minste bremse eller kanskje til og med stoppe økningen. På sikt vil det også gi oss kunnskap som forhåpentligvis kan brukes til å redusere energibehovet i vesten. Og for gjennomsnittsfamilien vil det føre til stabile, fornuftige priser og langt bedre mulighet til å selv kontrollere hvor mye av husstandens inntekt som skal brukes på energi til lys, varme, matlaging og TV-titting.

54 tanker om “Den egentlige energikrisen

  1. Til å være så solidarisk med de i verden som har mindre energi enn oss så synes jeg det første tiltaket ditt er litt vel usolidarisk.

    «Nei vi eksporterer ikke strøm for vi trenger den (og vannet i magasinene) selv»

    ;O)

  2. Knut Stian Olsen: Det er såpass stort svinn ved transport av strøm at vi ikke hjelper de som faktisk trenger det ved å eksportere norsk vannkraft. Vi hjelper stort sett kraftkrevende industri på kontinentet.

    Sånn sett vil mindre eksport faktisk heller være et intenciv til at flere i vårt rike og godt utdannede hjørne av verden forsker på nye løsninger knyttet til energibehovet.

    I tillegg er det første tiltaket mitt et forsøk på å bremse markedskreftenes herjinger. Markedskreftene er i sin natur usolidariske, mindre av dem gir mer rom for solidaritet.

  3. Det som provoserer meg er at politikere sitter på tv og klager over situasjonen. Hallo? Det var Stortinget som vedtok at kraftmarkedet skulle frigjøres, og nå høster vi fruktene av det.

    En annen ting som provoserer meg er at en skal straffe de som bruker for mye, i stedet for å belønne dem som bruker lite. Gulrot, ikke bjørkeris. Det vil hjelpe mye mer.

    Og kjære regjering: Vær så snill å gi folk som vil installere energibesparende strøm- og varmekilder (som varmepumper) økonomisk støtte til dette. Hvis dere virkelig mener at dere er bekymret for familiers økonomi, så er dette et kjempebra tiltak. Som viser at dere mener det.

    Og la oss ikke glemme det: Det er staten som virkelig tjener på dette, via avgifter. At kraftselskapene prøver å tjene mest mulig penger må man ikke synes er rart. At de gjør dette av fellesskapets ressurser er noe vi må skylde på politikerne for. Det var de som gav dem muligheten til det.

  4. Hvor mye Staten tjener på dette er uvisst, Elf – staten betaler også for strømmen sin, og hvis de høye strømprisene for eksempel fører til at Elkem Salten velger å stenge dørene, får man 350 arbeidsledige bare rundt her hvor jeg bor …

    Videre tror jeg på både gulrot og bjørkeris, jeg. I barneoppdragelse fungerer bjørkeriset vissnok svært dårlig, men når man skal oppdra voksne er jeg redd for at det ikke er noen vei utenom. Derfor toprissystemet. Selv har jeg for eksempel alltid drømt om å ha ei badstue. Det gjør jeg fortsatt. Om vi får et toprissystem som gjør at det koster flesk å fyre den opp, er det helt i orden – så kan jeg jo selv vurdere når jeg synes jeg skal ta meg råd til det.

    Og når det gjelder ditt siste avsnitt: Å skylde på politikerne hjelper veldig lite. De gjør bare det de er bedt om å gjøre, de. Liberaliseringen av kraftmarkedet var en av Høyres fanesaker i «gamle dager», og å tro at det var en av hovedårsakene til at de gjorde det såpass godt at de til slutt fikk regjeringsmakt, er nok ikke fullstendig blåøyd. Og Syse-regjeringen fikk altså igjennom loven vi sitter med nå.

    Så, det er vi – det vil si, flertallet av oss – som har bedt om den situasjonen vi er oppe i nå. At vi ikke visste hva vi ba om

  5. Problemet med resonnementet om at vi får de politikerne vi fortjener er at vi pga parlametarismen får et system hvor all politikk er resultater av hestehandling og komprosmisser. Ingenting blir gjennomtenkt og politikerne ser ikke konsekvensene av det de vedtar.

    Og la oss ikke komme inn på det faktum at partiet du stemte på viser seg å ikke innfri på de punktene som gjorde at du stemte på dem.

    Forøvrig vil jo belønning av de som bruker lite strøm bli et bjørkeris for de som bruker mye, og dermed en gulrot for dem for å redusere forbruket sitt. Men denne «la oss straffe alle sammen»-mentaliteten som legges for dagen nå er jeg helt i mot.

  6. Nå ligger det jo ann til en kraftkrise hvor blant annet Elkem sannsynligvis vil bli tilbudt penger (ut av våre lommer, i og med at det skal finansieres via høyere nettleie) for å ikke bruke strøm – m.a.o. for å permitere ansatte og stoppe produksjonen.

    Hva slags opplegg er det? I det aller minste burde man lage et system som gjør at kraftselskapene ikke får lov til å tappe ned kapasiteten sin under et vist nivå slik at man sikrer leveranse av strøm på vinteren.

    Det som er den virkelige store skandelen er hvordan energipolitikken har blitt ført i dette landet over tid.

    Politikerene oppfordret folk til å bruke strøm til oppvarming – fordi dette er mer miljøvennlig enn annen fyring. Derfor bruker man i dagens Norge primært strøm til oppvarming. Dette er et resultat av at politikerene ønsket seg en slik situasjon for en god del år siden. Samtidig har man latt utstyr for transport av strøm forfalle, og man har ikke tatt løftet med å oppgradere strømleveransesystemene til en standard som man er vant med ellers i Europa. (For å spore av litt, det er bare Albania som har samme system for leveranse av strøm fra trafostasjonene til husholdningene som vi har her i Norge – at man bruker jordspyd for å «lage» jord mens man faktisk har felles jord man kunne brukt fra trafo stasjonene skaper masse trøbbel som vi kunne ha vært foruten ved en litt skikkeligere løsning).

    Det at politikerene ikke tar ansvar for de valg de har ført det norske folk inn på tidligere og at de med liberaliseringen har satt folk i en situasjon hvor vi denne vinteren sannsyligvis vil være med på å finansiere stopp av norske produksjonsbedrifter for å unngå de helt store strømkatastrofene – er en skikkelig skandale. Hoder burde rulle og virkelig tiltak burde settes i verk for å sørge for at dette IKKE skjer igjen.

  7. Bare et spørsmål Lasse: Har du sette på CO2 utslippene for pelletsovner og vedovner? Dette er neppe et alternativ hvis man ønsker seg en mest mulig miljøvennlig oppvarming av Norge.

  8. Elf: Parlamentarismen fungerer best med flertallsregjeringer ja, det er det ikke noen tvil om. Men når folk springer etter siste store VG-sak framfor en ansvarlig og helhetlig politikk, er nok det dessverre fåfengt. Inntil FrP får rent flertall, da. Og ja, klart jeg mener fusjon, takk skal du ha. Korrigert nå.

    Og Jarle: Når det gjelder Elkem, er sitasjonen verre enn du ser ut til å være klar over. Elkem har alltid vært kraftkrevende. For en del år siden, fikk Elkem konsesjon til to meget omstridte oppdemminger i Sørfold kommune for å lage seg kraftverk for å sikre produksjonen i Sørfold for «all framtid».

    I ettertid har imidlertid Elkem delt opp kraftproduksjon og silisiumproduksjon i to forskjellige selskap, og er nå i den situasjonen at morselskapet tjener mer penger på å selge krafta på det åpne markedet enn på å bruke den selv, og snakker derfor stadig høyere om å overføre de trehundreogfemti arbeidstakerne til køen hos Aetat. Samfunnsansvar?

    Om politikerne tar ansvar for hva som skjedde på sytti og åttitallet eller ikke, synes jeg ikke er så interessant – jeg er mer opptatt av å påvirke regjering og storting til å gjøre det som trengs i dag framfor å starte hoderulling for å straffe de som kjempet for et liberalisert kraftmarked på åttitallet.

    Men nå ser det ut som om folket generelt er like lei som mine kommentatorer av de «slemme politikerne» at de heller stemmer FrP, så da får dere en nytt og politikerfritt regime. Jeg håper de vet hva de ber om …

    Når det gjelder CO2-utslippene fra brenning av trevirke, er jeg ikke så bekymret for det, som jeg er for brenning av fossilt brensel – som det tross alt er veldig mye mer av. Om trærne slipper ut karbondioksid gjennom å råtne på rot eller å brenne i ovn, spiller egentlig ikke så stor rolle.

  9. «får dere en nytt og politikerfritt regime» – har du tenkt å flytte fra landet? Selv har jeg reiseplanene klare til den dagen oljen tar slutt, for da er AS Norge konkurs og det blir ikke veldig morsomt å bo her.

    Når det er sagt, dagens politikk i forhold til strøm krever ikke nødvendigvis en total reversering av markedsutsettingen av strømleveranser – hvis man istedet setter krav til leveransedyktighet – det er ikke fullstendig markedsutsetting – men det er nærme.

    Når du er igang med å se på strømleverandører, synes jeg du skal se på hvem som eier broparten av vannkraftverkene i Norge – det er kommuner som lever FETT på å selge strøm. Dette er m.a.o. enda en av de ekstraskattene vi blir pålesset.

    Dagens politikere bør ta ansvar for det som er gjort tidligere, ved å sørge for at folk ikke går konkurs når strømregningen kommer. At man ikke har gjort noe med el-avgiften og momsen på strøm synes jeg er helt utrolig.

    BTW: I tilfelle det skulle virke sånn, jeg er ikke Frp velger, og kommer ikke til å bli det. Men det er stor sjans for at jeg lar være å stemme ved neste valg med de politiske konstellasjonene man har i Norge i dag. Det er jo dønn umulig å stemme på et parti uten å i samme momang støtte et annet parti man er klart uenig med.

  10. Flytte fra landet hvis «politikerne» kastes ut av Storting og regjering? Ja, på dagen. Sverige, here I come.

    Om AS Norge er konkurs eller ikke den dagen oljen tar slutt avhenger først og fremst på våre disponeringer. Hvis vi skal la markedskreftene råde fritt så ja, da går det nok den veien. Men jeg er av den oppfatning at det finnes mer enn markedsmekanismer å styre et samfunn med.

    Og kommunene eier mye av vannkrafta, ja. Det skal bare mangle – du vet vel hvordan vannkraft ble bygd ut her til lands? Men hvis noen tror noen norske kraftkommuner «lever fett», anbefaler jeg vedkommende å prøve seg som politiker eller økonomibyråkrat i en av dem. Det er nok adskillig lengre mellom snittene i den norske gjennomsnittskommunen, enn i de private eierselskapene.

    At man tar ut utbytte, er helt riktig, og med de resultatene de leverer skulle det da bare mangle. Men å kalle dette en «ekstraskatt» blir bare, unnskyld uttrykket, alt for dumt. Statens petroleumsfond investerer for eksempel i «PartyPoker» – kaller du det da ekstraskatt når folk spiller skjorta av seg på nettpoker?

  11. Tror nok det viktigste virkemidlet for å få ned energiforbruket vil være «rimelig» pris for et normalforbruk og «blodpris» for overforbruk. Det vil gjøre at folk tenker gjennom forbruket sitt.

    Ellers så er det til ettertanke at de offentlige eierne av krafta er de grådigste på spotmarkedet.

  12. Bare for å klargjøre, ettersom det ikke ser ut som om du tok det: Norge er konkurs når vi ikke lengre har oljen å leve av, fordi: Vi har ikke noen betydelig produksjon av noe annet her i landet. Se på hva vi eksporterer. Det er olje og fisk – og fisken er vi nok kvitt før oljen.

    Hva tror du er løsningen? Hva med å legge til rette for produksjon av produkter som kan eksporteres til utlandet – fremfor å være et «u-land» som bare eksporterer råvarer. Hva med å stimulere til å bygge opp bransjer som kan gjøre det godt og bidra ordentlig til GDPet. Det er bare å se på nabolandet vårt Sverige for å se at det lar seg gjøre. Og ser vi litt lengre ned i Europa – f.eks. til Irland så ser vi at man har lykkes godt i å tiltrekke seg IT-industrien ved å legge til rette for dem. Det er m.a.o. mulig – men i god norsk ånd tror vi nok helst at det vil holde med å ta et skippertak i siste øyeblikk – og det kommer til å være årsaken til at det går ordentlig til helvete her i landet.

    Oljefondet er jeg forøvrig nesten villig til å vedde på at kommer til å bli borte i all vesentlighet på en eller annen måte, f.eks. ved dårlige investeringer eller ved andre uheldige begivenheter.

    PS: Det er jo utrolig da, at vi investerer våre oljepenger i utlandet – gjerne i fond som finaniserer selskaper som konkurrerer mot norske selskaper som faktisk forsøker å gjøre noe i landet hvor ingen trudde at nokon kunne bu…

    Nisselue? Pffft, det er vel mer snakk om at vi sitter inners i hyttene våre med lyset slått av og sorte gardiner trukket for – det er ikke snakk om at vi vil se oss rundt og reflektere over det som er i ferd med å skje.

    BTW: Noe sier meg at den befolkningsfiendtlige politikken man fører her i Norge neppe ville blitt godtatt i enkelte andre land uten store opptøyer. ..

    Det var dagens rant, takk for meg.

  13. For en gangs skyld er jeg enig med deg, Lasse. Har imidlertid noen kommentarer til selve artikkelen og kommentarene:

    Differensiering av strømpriser for forskjellig behov bør skje på overordnet basis for å ikke innføre enda flere byråkratiske tiltak velgerne ikke ønsker. Dyrere strøm på hytta enn hjemme bør holde, fremfor å grave seg ned på hvorvidt man benytter sparepærer hjemme eller ei. Eksempelvis.

    Du kan få deg vedfyrt badstue. Litt mer jobb, men lukter godt.

    Jeg er enig med Elf i at man skal belønne de som bruker lite. Her i heimen bruker vi rundt 10 000 kWh i året i en hel enebolig, nettopp fordi vi utelukkende benytter alternative energiformer til oppvarming og matlaging. Hva er takken? Økte avgifter på strømregningene. Samtidig er det vanskelig å bedømme hva som er mye og lite. Det blir litt «hvor stor er en fisk». Det må i så fall sees opp i mot arealet energiforbruket dekker.

    Ellers er jeg veldig, veldig enig med Jarle i at ved å stemme på et parti støtter man samtidig et annet parti man er uenig med. Det var bare så vidt jeg kom meg til stemmeurna i fjor, nettopp pga. dette. Det var vel også en av hovedårsakene til at jeg ikke stemte sosialistisk.

    Jeg stusser over en liten ting. Politikere ser ut til å enten være markedsfokusert eller samfunnsfokusert på generelt grunnlag. Selv er jeg ikke overbevist om at en markedsøkonomisk retning er veien å gå for alle tjenester her i landet, ei heller en samfunnsøkonomisk. Man må se an hver tjeneste separat, noe jeg sjelden får inntrykk av at politikere gjør.

    Ellers er jeg langt på vei enig med Jarle i at vi blir et u-land når oljen går tom. Vi hører flotte ord om at vi må være innovative og dyrke gründere her i landet men nordmenn generelt er ikke spesielt innovative (sorry, folkens) og byråkratiet som skal til for å etablere noe her i landet er jo til å gråte blod av. Vi har noen gode miljøer rundt omkring i landet, men staten vet ikke å omsette den enorme kompetansen man kan få f.eks. på NTNU i nytenking. Jarle påpeker også at vi ikke er gode nok til å tilrettelegge for attraktive arbeidsgivere. I stedet forsvinner de ut av landet og etablerer seg i lavkostland og blir uglesett fordi de utnytter seg av dette, i stedet for å forstå at vi driver dem til det. Jeg skrev for øvrig om det for en tid siden: http://www.bekkelund.net/blogg/2006/06/02/hva-na-norge/

    I tillegg har vi en kronekurs, pris- og lønnsnivå som ikke ligner grisen her i landet, og som langt på vei er en medvirkende faktor til at all attraktiv produksjon forsvinner til land man knapt har hørt om, faaar, faaar away.

    På veldig overordnet grunnlag vil jeg si at det er veldig mye galt her i landet, uavhengig av politikk og politikere. Finner man et smutthull tetter man det igjen med forbud eller avgifter etter et byråkratisk og rigid system så delikat at advokatene ler hele veien til banken. Nikker du gjenkjennende til uttrykk som «Brustadbua», «Kontantstøtte» og «Matmoms»?

  14. Jarle: Hvis hevder at Norge er konkurs den dagen oljen tar slutt, driver du enten retorikk eller mangler kunnskaper om økonomi. Vi må bli insolvent før vi er konkurs, og det tar litt tid.

    Og videre ser det ikke ut som om du fikk med deg at jeg skriver at om vi «går konkurs» eller ikke avhenger av våre disponeringer. Hvis ingen endrer på noe og en av hovedinntektskildene våre forsvinner, er det klart vi får problemer. Men alt det du ramser opp som tiltak, er jo mulige løsninger. Vi må bare få de største partiene i Norge til å slutte og tro at sort gull er løsningen på alle våre problemer.

    For en som har opplevd en valgkamp i Nord-norge, kan jeg love dere at det ikke blir enkelt.

    Men Norge vil greie seg fint uten olje. Det er ikke mer enn drøye tredve år siden vi begynte å pumpe den opp – de fleste av barna våre går på skoler som ble bygd før vi hadde olje, vi går på kino i saler som ble bygd uten oljepenger og de udugelige politikerne dere snakker om sitter og tar dumme, dumme avgjørelser i storting og rådhus som ble bygget lenge før oljerikdommene meldte seg. Det var på femti- og sekstitallet Norge tok skrittet fra å være et u-land, oljen kom først etterpå.

    Det er klart, vi må ned i levestandard – men det må vi uansett, vi bruker allerede tre ganger så mye ressurser som vi egentlig kan, vi må finne oss i selv å ta i mot den lønna vi er villige til å betale andre og vi må bruke all vår innflytelse for å få et bærekraftig internasjonalt handelsregime.

    Så, Jarle – det er nok mulig. Men ingen har sagt at det blir enkelt!

    Og Martin: «Brustadbua»? «Kontantstøtte»? «Matmoms»? Er det det du sliter med? Tør jeg minne deg om at det er krig og sult i verden?

  15. Kommentarer om sult og krig i verden virker forøvrig som et argument man trekker frem når man har gått tom for andre.

    Det er omtrent som om noen kommer til sykehuset med brukket bein og får beskjed om at det ikke er noe å bry seg om, det er jo andre som har det mye verre på sykehuset…

    Politikk er ikke lett, selv kunne jeg tenkt meg å stemme på et parti som ikke var for å skvise mest mulig ut av folk, som hadde syntes det var greit at butikkene fikk bestemme sin egen åpningstid, og begrenset skatter på livsnødvendigheter – samtidig som de også var ansvarlige og ikke svekket – men heller bedret – velferdssystemet (som politikerne i Norge er alt for flinke til å skryte opp i skyene btw). Nå sier sikkert en glup sjel at dette jo er Frp. MEN, da glemmer man å se på hvordan Frp faktisk har stemt på stortinget, og ikke minst hvilke andre meninger partiet har.

  16. Nei, jeg sliter verken med Brustadbuer, kontantstøtte eller matmoms. Jeg trekker fram eksempler på politiske arbeidsuhell, i likhet med mobilskatten.

    Flott at du nevner at det er krig og sult i verden, for det forteller om hvilke navlebeskuende og fullstendig unødvendige tiltak som blir lansert fra regjeringshold. Snakk om feil fokus, i en verden hvor det er krig og sult.

    Jeg har ingen problemer med å være enig i at vi har en levestandard som er alt for god, gitt ressursene vi har tilgjengelig på verdensbasis. Spørsmålet er hvordan man skal endre levestandard. Jeg tror mye kunne vært gjort med enkle grep, i hvert fall for å komme et steg på veien. Redusert privatbilisme, slik vi har diskutert tidligere, Lasse, og redusert avfallsmengden ikke-resirkulerbart avfall.

    To slike enkle tiltak lar seg fint gjennomføre. Jeg skrev senest for et par dager siden om hvordan noen ser ut til å tro at avgifter er løsningen på alle miljøproblemer: http://www.bekkelund.net/blogg/2006/08/23/skatt-pa-arbeidsgiverbetalt-p-plass/ Den egentlige løsningen for privatbilismen ligger i å tilby alternativer som er attraktive nok, ikke å innføre flere avgifter. Det har beviselig ingen virkning, noe man ser i Oslo-regionen, hvor folk fortsatt kjører bil på tross av bomring, piggdekkavgift og dyrt drivstoff.

    Når det gjelder avfallsmengden vår skal det imho lite til for å redusere det ekstreme emballasjeforbruket vi har. Å pakke inn produkter i to lag emballasje som i tillegg er alt for stort for produktet er overdreven sløsing utelukkende brukt i markedsføringsøyemed. Slike produkter unngår jeg.

  17. «Kommentarer om sult og krig i verden virker forøvrig som et argument man trekker frem når man har gått tom for andre.», skriver Jarle. Hvis man leser Martins kommentar til saken min om Pluto¹ skjønner man forhåpentligvis ironien i dette. Jeg argumenterer vel kraftig nok forut for dette siste utsagnet – forøvrig uten at Jarle imøtegår meg med særlig mye mer enn det over … 🙂

    Og Martin: Du sier at du ikke skjønner hvordan vi skal kunne senke levestandarden i samme innlegg som du mener at staten heller bør belønne deg (gi deg alternativer som er billigere enn privatbillismen selv om du åpenbart ikke skal selve bilen) istedet for å inndra kjøpekraft (ved å innføre flere avgifter).

    Hvis man mener at vi skal senke levestandarden, men samtidig kjempe mot alt som tar fra oss penger – fra flesk til bensin via bompenger, mobilskatt og moms – må man snarest melde fra til arbeidsgiveren om at man må få mindre lønn eller noe sånt.

    ¹ http://www.lassedahl.com/b/sic_transit_gloria

  18. Lasse, for å gå tilbake til diskusjonen: Min påstand er at vi hverken kommer til å ha særlig med oppsparte oljepenger eller andre muligheter for inntekter den dagen vi slipper opp for olje. At vi ikke går konkurs med en gang, på papiret – er så sin sak – men vi vil like fullt være i en situasjon hvor vi ikke har inntekter til å dekke våre kostnader. Dermed blir vi nødt til å se på hvor det er mulig å kutte kostnader. Og noe av det første man vil kutte i er velferdsordninger. (Se neders for en kommentar rundt dette)

    Du mener vi kommer til å klare oss uten oljen. Det hadde du hatt helt rett i om vi fortsatt hadde den industrien i landet som ble bygger opp etter krigen og som gjorde at ting begynte å gå bedre igjen i Norge på 60 og 70-tallet. Faktum er at det har vi ikke. I dagens Norge blir man faktisk oppfordet og belønnet av Distriktenes Utbygningsfond hvis man flytter fabrikkene sine til Estland f.eks. Ikke bruker vi kompetanse innen for felt hvor vi kunne ha gjort det godt selv med høytlønnet arbeidskraft heller – og vi legger ned fabrikker som går med overskudd så det monner (hei Norske Skog).

    Kollektivtrafikken og bruk av bil
    Jeg har brukt kollektivtrafikk som eneste transportmiddel (i tillegg til lån av bil) i endel år nå. Først og fremst for å spare penger. Det jeg nå legger merke til er at innsparingene ikke var så store, og at jeg neppe kommer til å gå tilbake til å bruke kollektivtrafikk – selv om jeg bor rett utenfor Oslo. Grunnen er at innsparingen er minimal og at tilbudet er utrolig dårlig – jeg tipper du har like godt kollektivtilbud som jeg har der oppe Lasse. Faktum er at i Oslo bruker man mindre i overføringer til kollektivtrafikken enn i noen annen europeisk hovedstad. Det er tatt noen løft i forbindelse med enkelte prosjekter i det siste – men det er mest som smårepreasjoner å regne – det er etter min mening for lite og for sent. Det kreves et skikkelig skippertak nå hvis hvis skal få et kollektivtilbud å snakke om – og iallefall et som matcher svadaen fra våre «miljøvennlige» politikere.

    Veldferdsordningene står for fall.
    Ikke for å bli invandrerfiendtlig, i min idealverden kan man flytte hvor som helst uten noen hindringer – men Norge kommer særdels dårlig ut i forhold til innvandring. Mens motsatsen – USA – i stor grad har innvandring fra ressurssterke mennesker – ser vi ut til å importere sosialklienter til Norge. Årsaken er enkel: VI har et velferdssystem som man kommer nesten rett inn i – og vi har lave topplønninger til de med god utdannelse – dermed gir det seg selv hvem som kommer hit. Dette er det varslet kommer til å få en svært negativ påvirkning i de kostnader vi har til velferdssystemet vårt. Og til slutt vil vi sannsynligvis avskaffe dette systemet for alle.

  19. Jeg har ikke på noe sted skrevet at jeg ikke forstår hvordan vi skal senke levestandarden. Jeg lanserte et retorisk spørsmål som jeg besvarte i samme post. Løsningen på en del «problemer» er, som nevnt, ikke å avgiftsbelegge de ihjel, men å tilby alternativer som er så attraktive at de miljøproblematiske alternativene forsvinner av seg selv. Så enkelt er det. Dyr strøm? Fjern moms på ved. Miljøforurensende privatbiler? Tilby gratis kollektivtrafikk. Jeg sier ikke at dette nødvendigvis er realistiske alternativer, men det gjelder å ikke låse seg inne på tanken om at alt må avgiftsbelegges, slik at borgerne heller ser på det som attraktive gevinster fremfor enda flere overformynderiske tiltak som øker politikerforakten enda mer.

    Ser man dette i sammenheng med min tidligere kommentar om kronekurs og lønnsnivåer vil vi være på rett vei.

    Jarle påpeker også de samme problemene som meg vedrørende kollektivtransporten. Min far, som for øvrig husker krigen, sier at de den gangen ikke trengte annet enn toget. Det gikk flere steder enn i dag og i et tempo som passet tiden. Med årene har jernbanen ikke klart å følge med utviklingen og tidspresset, og folk velger naturligvis bilen i stedet.

    Det skal ikke mer til enn å fri seg bare litt fra den tradisjonelle tankegangen for å komme opp med nye og mer spennende løsninger.

  20. Jarle: Jeg synes det er en ganske passiv holdning å skulle vente til vi ikke har mer olje, og så skulle begynne og kutte på fellesgoder. Som jeg har nevnt flere ganger, vil vår oljeløse framtid avhenge av hvordan vi tar grep for å møte den, og jeg tror – åpenbart i motsetning til mange – at folk i dette landet både kan og vil jobbe.

    At man blir belønnet fra Distriktenes utbyggingsfond for å flytte arbeidsplasser ut av landet, er en sånn påstand jeg gjerne vil se dokumentert før jeg kjøper den – spesielt sett i lys av at det ikke har vært noe «Distriktenes utbyggingsfond» siden 1993. en folk trenger da ikke annen belønning enn innsparingen i lønnskostnadene for å flytte arbeidsplasser til Estland. Hvis det er noe offentlig kontor som tar regningen, er nok det Aetat og sosialkontoret, men knappest i form av utbetalinger til eierne.

    At Norske Skog legger ned fabrikker med overskudd, kommer jo av akkurat samme grunn – det gir større overskudd å produsere andre steder i verden. Men utvilkingen som har gitt oss denne situasjonen, er ikke noe som har vokst fram helt av seg selv, det er en nøye styrt utvikling gjennomført av ekstreme markedsliberalister over hele verden. Utviklingen kan fortsatt styres – vi må bare bestemme oss for hvilken vei vi skal gå.

    Når det gjelder kollektivtrafikk, er det ikke alle steder det er veien å gå, så lenge velgerne roper etter resultater i from av lavere skatter og avgifter. Det er mange steder her i landet det ikke vil svare seg, ikke engang samfunnsøkonomisk, å bygge ut kollektivtilbudet, og da vil det nok ikke skje.

    Når det gjelder problemet med at vi ikke betaler det du kaller «ressurssterke mennesker» det du anser som en god nok lønn, ser du snart at det prøblemet forsvinner av seg selv. Høyt utdannede, hardt arbeidende mennesker finnes også i rikt monn i lavkostland – og til og med ledestjernen USA har jo snart outsourcet det meste av FOU. Globaliseringen har mange ansikter.

    Martin: Da misforsto jeg deg. Og jeg kan fremdeles ikke se hvordan noen av de forslagene du kommer med bidrar til å senke levestandarden. Selv om vi velger å ikke bruke så mye penger som vi gjør, er problemet at vi ikke greier å se for oss en verden der vi ikke tjener så mye. Og når vi skal tjene mange, mange ganger mer enn en estlender eller en kineser samtidig som transport av varer og mennesker er praktisk talt gratis, er det ikke så rart at stort sett all industri legges til andre land enn vårt.

    Og hvis vi ikke greier å gjøre noe med det, ja da får vi bare brenne dinosaurer så lenge det går, og slukke lyset og flykte til østeuropa for å få oss fabrikkarbeid når vi er ferdige.

  21. Lasse, du har rett. Nå heter det SND.

    Saken jeg sikter til ble dekket i media for noen år siden. Jeg fant en rapport nå som er SVÆRT deprimerende lesning i forhold til hvordan norsk næringsliv nærmest blir overtalt til å flytte sin virksomhet ut av landet.

    [[URL]

    Les og gråt.

    Det er vanskelig å tro at det kommer til å gå oss godt med politkere som så tydelig motarbeider de som ønsker å drive virksomhet i Norge – både ved hjelp av oljefondet og overføringer til selskaper som man får til å flytte utelands.

    Nisselue anyone?

  22. PS: Dette med kollektivtilbud – du har helt rett i at det ikke svarer seg økonomisk å dekke alle utkanter av dette langstrakte landet vi lever i.

    Distriktspolitikken i Norge er etter min mening helt feilslått. Vi skulle heller hjelpe til med å skape tettere samfunn heller enn å oppfordre folk til å spre seg mest mulig. En bosetning som lignet litt mer på vårt naboland i øst ville blant annet gitt lavere kostnad til skole og kollektivtrafikk…

  23. Jarle: Ut fra hva jeg raskt kan vurdere, er rapporten du viser til helt klart sørgelig lesning, men igjen: Hvis alles mål er større lønnsomhet, og utflagging av arbeidsplasser faktisk fører til større skatteinntekter enn hva alternativet er, skal man ikke da strebe etter det som gir mest penger i kassa på billigst mulige måte?

    Du nevner jo det selv i en annen kommentar: Folk rundt om i landet jobber og tjener penger. Du mener de at de bør bo der de vil, men klumpe seg sammen og tjene de samme pengene – for å gi lavere kostnad til skole og kollektivtrafikk. Hvis målet med alt vi gjør er å maksimere profitt og senke utgifter, vil det nok lønne seg å sende mye industri til østeuropa. Jeg mener – selv etter de nevnte utflaggingene er vi verdens rikeste land, og vi har en historisk lav arbeidsledighet …

    Jeg er ikke for det, altså. Jeg er ikke for store, tette byer basert på planøkonomi som i Sovjet, heller, jeg synes det den norske,spredte bosettingen er en verdi i seg selv – på linje med de fleste turistene som kjører gjennom landet vårt. Og jeg tror ikke målet for all menneskelig adferd skal være å minske kostnader og øke inntekter.

    Jeg er bare så skrekkelig i mindretall.

  24. Når jeg snakker om vår nabo i øst snakker jeg om Sverige ikke Russland. Det er stor forskjell på å tvinge folk til å flytte sammen i mer urbane former – og det å direkte støtte gærninger som vil bo på en øy for seg selv. Det er den store forskjellen mellom Sverige og Norge – der støttes ikke størst mulig spredning, vil du bo i utkanten må du betale for det. Det er den naturlige måten å gjøre det på IMHO. Jeg ser ikke helt verdien i å spre befolkningen mest mulig tynt slik det ser ut som om er tanken i den norske distriktspolitikken.

  25. De gærningene du refererer til har jeg aldri møtt. Men jeg har fått med meg at en innbygger på et slikt ordentlig utvær som Røst utenfor Bodø bidrar langt mer til brutto nasjonalprodukt enn hva du noen gang vil gjøre. Men inkluderende som jeg er, foreslår jeg likevel ikke å legge deg ned.

    Sverige har drevet en rå sentraliseringspolitikk, det er riktig. Men å konkludere med at det er bra og bare å overføre til alle andre, mener jeg er litt prematurt. Har du virkelig tenkt over både fordeler og ulemper?

  26. Tja, la oss snu problemstillingen på hodet.

    Hvorfor kan ikke de som bor i Oslo og omegn få like mye å si (ved at vi lar én stemme ha like stor vekt for en som bor i Oslo som en som bor i Finnmark)?

    Hvorfor kan vi ikke sette av like mye kroner pr. innbygger i overføringer til Oslo og omegn som vi gjør ellers i landet?

    Argumentene for at vi skal støtte de som vi bo langt i utkantene er på høyde med å argumentere med at man skal gi bostøtte til de som vil bosette seg i Holmenkollåsen – at de liksom skulle ha noen rett til å få støtte fordi det er så fryktelig dyrt å bo der…

    Bosetter man seg på et øde sted, så burde det være slik at man får sørge for ting selv – m.a.o. f.eks. transport til den nærmeste skolen (om den skulle befinne seg 3 timers kjøring unna burde ikke ha noe å si). Hvorfor er det mer natrulig at den som bestemmer seg for å bo øde skal ha hjelp, mer enn de som bestemmer seg for å bo så sentralt at det koster skjorta? Jeg henger liksom ikke med i svingene på argumentasjonen.

    Dette med bidrag til GDP er en interesant diskusjon. Hvor tror du – gjennomsnitlig pr. innbygger – det største bidraget til GDP kommer fra i Norge? Kanskje det er på tide å slutte å se på byene som store stygge ulver i Norge – det er i byene den virkelige verdiskapingen skjer.

    Jeg mener at man bør få lov til å bosette seg hvor man vil, men at man ikke skal bruke av statens penger til å støtte spredning av befolkningen.

    For å ta et eksempel på det jeg mener er grov urettferdighet: Selv om Oslo og Akershus er det området i landet med størst befolkning, har det ikke like mye penger til rådighet som man burde hatt – og man har en økonomi som gjør at både skole, velferd (sykehus etc) og kollektivtrafikk ikke får de overføringene de burde hatt. Samtidig er Oslo og Akershus de områdene som har størst overføringer av skattekroner til statskassen – man hadde hatt mer enn nok penger hvis man ikke var nødt til å overføre disse pengene til bruk andre steder i landet. Penger som blant annet blir brukt til å støtte enstøinger som vil bo for seg selv langt ute i ødemarken.

  27. Jarle: Hvis vi fjerner alle de offentlige arbeidsplassene som holder liv i Oslo, ser det nok ikke så lystig ut som du later til å tro. Og du har tidligere nevnt olje og fisk som de viktigste eksportnæringene vi har. Det pumpes opp veldig lite olje i Oslo, og det er forsvinnende lite havbruk.

    Tertiærnæringene gjør seg godt på statistikk, men hvis vi snakker om verdiskapning bør vi snart stikke fingeren i jorda og innse at å klippe og barbere hverandre og sende regninga til oljefondet nok er dårlig butikk på lang sikt.

    Videre er det en avsporing å snakke om at de som bosetter seg i distriktene skal få noe som helst – som du sikkert vet, går ikke flyttestrømmen den veien. Det er spørsmål om vi skal la folk bo der de vil eller tvinge dem til å flytte mer sentralt. Det er et annet spørsmål, og jeg er såpass liberal av meg at jeg setter pris på retten til selv å velge om jeg skal bo i fuglekasseleilighet eller ikke.

    Når det gjelder «overføringer» vil jeg anbefale deg å gå skikkelig nøye inn i den materien. Det er selvfølgelig størst skatteinngang der hvor det bor flest mennesker og der hvor de største selskapene har sine hovedkontorer, men det betyr ikke det samme som at det er der verdiene aggregeres. Du kan få noen overraskelser når du finner ut hvor det meste av den egentlige verdiskapningen skjer. Men jeg synes ikke det er så interessant, jeg tror vi har både behov for og plass til både tett befolkede områder og landlig bosetting her til lands.

    Når det gjelder valgsystemet i norge, synes jeg det virker noe desperat å ta det opp her, men med den støtten SV har i Oslo, er det ikke meg i mot at Oslo-velgerne får mer makt. Jeg er imidlertid ikke like sikker på at resultatet av det blir slik som det kan virke som om du impliserer …

  28. Lasse, jeg tviler på at det er offentlige arbeidsplasser som holder liv i Oslo. Jeg tviler også på at dagens politikk med å flytte diverse offentlige institusjoner ut av Oslo og til distriktene vil ha noen god effekt for disse insitusjonene. Primært fordi de høyt utdannene menneskene de trenger foretrekker å bo i landets hovedstad.

    Du har helt rett i at hvis vi kun ser på fisk og olje (som jo er de største bidragsyterene til GDP) så er det ikke mye verdiskapning i Oslo. Problemet er at vi neppe kan satse på å tjene store penger på fisk og olje særlig lenge. Ellers føler jeg for å nevne at jeg snakket om de store byene, og ikke bare om Oslo.

    Ellers synes jeg det vitner om typiske fordommer å tro at Oslo bare består av servicenæring. Det finnes mange store industribedrifter i og rundt Oslo – velger vi å gå tilbake til den tiden du trekker frem for å vise at Norge har en fremtid også etter oljen – dvs. på 60-tallet – hadde vi enda mer. I tillegg kommer kunnkapsbedrifter som er på verdensnivå som holder til i de største byene (for å la være å bare snakke om Oslo).

    Du trekker frem at folk skal få lov til å bo hvor de vil – og der er vi enige. Det jeg antar vi er uenige om er hvordan dette skal gjøres. Såvidt jeg kan forstå er du tilhenger av å betale folk mer for å holde seg i distriktene – det synes ikke jeg. Av flere grunner som jeg har vært innom tidligere.

    Dette med valgsystemet tenkte jeg forresten mest over når jeg fulgte valget i USA sist gang og vårt forrige stortingsvalg. I USA har de en valgmannskrets som velges til å velge presidenten. Der er det enda mer urettferdig enn i Norge. Hvis en valgkrets har 10.000 velgere og 5001 stemmer på et parti vil dette partiet få alle valgmannstemmene for valgkretsen. Slik sett er systemet vårt mer rettferdig. Men ved siste valg hadde vi forandret utjevningsmandatene på en slik måte at det faktisk var svært vanskelig å vite hva resultatet kom til å bli – annet enn at antall stemmer ikke ville avgjøre hvilket parti som fikk flest representanter på stortinget.

    Min oppfatning av demokrati er at flertallet bestemmer. Dette gjelder hverken for USA eller Norge med dagens systemer.

    Med et virkelig demokrati er det mulig vi ikke ville hatt politikere som ville tillate at dagens kraftpolitikk ble virkelighet. I og med at staten er eier på en eller annen måte i de fleste av de bedriftene som bedriver kraftdumping om sommeren slik at vi ikke har nok ressurser til leveranser om vinteren – og en kraftindustri som tjener penger nesten uansett hva de måtte finne på å gjøre – uten å ha noen risiko for å bli stilt ansvarlige for det de har gjort. Samtidig nekter disse politikerene å gjøre noe med kraftkrisen annet enn å komme med noen støtteordninger når alt allerede er blitt for galt. Som et lite plaster på såret får vi håpe at de klarer å komme med et skikkelig støtteopplegg for all innvestering i Enøk og alternativ (og miljøvennlig) energi.

    Personlig er det ikke mye jeg kan gjøre for å redde situasjonen. Jeg håper å kunne få byttet en gammel og lite effektiv varmtvannsberedet – men har ikke mange muligheter for alternativ fyring eller strøminnsparing i rekkehusleiligheten jeg har. Det hadde vært enklere hvis jeg hadde eget hus.

    Samtidig får ansatte i disse selskapene bonus fordi det går så godt for dem: http://n24.no/naeringsliv/article1436500.ece

  29. Utsagnet «de høyt utdannene menneskene de trenger foretrekker å bo i landets hovedstad» blir så elitistisk at det blir morsomt. Hva er det med Oslo som gjør at høyt utdannede mennesker foretrekker å bo der? Etter hva jeg har fått med med, er det unge og innvandrere som står for den største innenlands flyttingen til Oslo.

    Den eneste tilfellet jeg kan komme på hvor utsagnet ditt er sant, er i de tilfellene høyt utdannede mennesker flytter til Oslo fordi de mest interesante jobbene er der. Men da blir det rimelig ubrukelig som et argument mot å flytte på jobbene …

    Men fremdeles er dette stråmannargumentasjon. Som jeg sier lengere oppe, er mitt utgangspunkt i denne debatten at folk må få lov til å bo der de vil. Du ser ut til å tro at jeg er «mot» de store byene, noe som er fullstendig misoppfattet. At jeg er «tilhenger av å betale folk mer for å holde seg i distriktene» kan jeg heller ikke se hvor du har snappet opp.

    «Med et virkelig demokrati er det mulig vi ikke ville hatt politikere som ville tillate at dagens kraftpolitikk ble virkelighet.», sier du. Jeg tror det er litt vel optimistisk. Dagens kraftregime kom som en følge av at høyresida lovte folk billigere strøm med et åpent marked. Hvis du tror at «et virkelig demokrati» ville gitt oss velgere som ikke stemmer for «mer bamsemums i posen», eller at «et virkelig demokrati» faktisk ville ført til at velgerne begynner å skjønne at markedet ikke er noen julenisse, er jeg redd for at du overvurderer gjenomsnittsvelgeren.

  30. Ref. vår diskusjon om kollektivtrafikk:
    http://oslopuls.no/nyheter/article1434809.ece
    http://oslopuls.no/nyheter/article1436899.ece

    Ekstra hyggelig er det for meg å se at de faktisk ønsker å løse miljøproblemet slik jeg foreslo, ved å tilby gratis kollektivtrafikk, fremfor å skattelegge arbeidsgiverbetalte p-plasser:

    http://www.bekkelund.net/blogg/2006/08/23/skatt-pa-arbeidsgiverbetalt-p-plass/

    For ordens skyld ønsker jeg å påpeke at jeg heller ikke er FrP-stemmer.

  31. «Gratis» kollektivtrafikk, Martin?

    «I stedet foreslår han at Oslos arbeidsgivere skal gi ansatte gratis månedskort.»

    At arbeidsgiverne blir pålagt å kjøpe månedskort til sine ansatte, er i og for seg et interessant forslag. Men jeg tviler på at Oslo og Akershus’ arbeidsgivere er enige i at det er gratis.

    Når det gjelder problemet med trafikkøkningen som det står om i den andre linken du poster, er det jo hyggelig å se at stadig flere peker på det virkelige problemet:

    «- Hovedårsaken til trafikkveksten er nok at økonomien og næringslivet går så det suser. Folk har som kjent mye penger, da kjøres det mer bil, sier [avdelingsleder Kjell Werner] Johansen [ved Transportøkonomisk Institutt].»

    Elf: Dessverre en referanse jeg ikke tar. Jeg regner med at jeg har gått glipp av noe. Som vanlig …

  32. Ingenting i verden er gratis, og det var heller ikke det jeg opprinnelig foreslo. Derimot var det godt å se at diskusjonen er i gang, og håper således at det kommer noe fruktbart ut av den.

    Som nevnt tidligere, hvis man ønsker færre biler på veien, er ikke løsningen å prakke på enda flere skatter og avgifter. Det er dagens situasjon et håndfast bevis på. Derfor avstedkommer mitt forslag om et mer attraktivt kollektivtilbud, et tilbud som er så attraktivt at folk faktisk bruker kollektivtransport og ikke bare ønsker å gjøre det.

    Hvordan ser du for deg å løse dette problemet, Lasse?

  33. Jeg har ikke noe klart svar på hvordan vi skal løse dette problemet, Martin. Enkle løsninger på komplekse problemstillinger er vanligvis lite verdt. Men jeg vil igjen vise til uttalelsen fra avdelingslederen i transportøkonomisk institutt. Det er ikke sikkert at vi får ned biltrafikken så lenge folk har så mye penger og det er såpass billig i forhold til folks inntekt å kjøre bil som i dag.

    Å hevde at dagens situasjon er et resultat av stadig økte utgifter, enten de er i form av økte skatter og avgifter eller annet, er jo fullstendig feil, etter som gjennomsnittsnordmannen aldri har hatt så mye penger mellom fingrene som nå. Så hvis dagens situasjon skal være et håndfast bevis på noe som helst, så er det hvor smålige, korttenkte og egoistiske veldig mange presumptivt fornuftige mennesker kan bli med relativt plutselig, kvalmende rikdom.

    I morges hørte jeg også kritikk av regjeringens varslede satsing på miljøvennlige biler, uten at jeg finner igjen saken på NRKs nettsider. Hvis det blir billigere å velge miljøvennlig, fører det heller til økt bruk, og ingen total miljøgevinst, ble det hevdet. Jeg skal ikke gå inn i vurderingen av riktigheten i dette, men mener det kompliserer bildet noe mer enn tilhengerne av enkle og smertefrie løsninger kanskje føler seg komfortabel med.

  34. Lasse, det man i det minste kunne gjøre er å øke overføringene til kollektivtrafikken til et nivå som er vanlig ellers i Europa. Rimeligere billetter og bedre tilbud vil garantert øke benyttelsen. Et lite eksemel er økning i bruk av trikk i Oslo etter at man utvidet til 5-minutters avganger på linjer med mye trafikk.

    Dagens politikk er basert på å gjøre dyrere og mer ugunstig/vanskelig å bruke bil – ikke å gjøre det gunstig og rimelig å bruke kollektivtrafikk. Så lenge man fører en slik politikk synes jeg ikke politikerene kan hevde at de ønsker en mest mulig miljøvennlig samferdsel.

    Ang. strøm, Forbruker.no har en interessant artikkel i dag om pelletsovner. Som du vil se av artikkelen vil tilskuddet til disse ovnene være lite rettferdig – den vil støtte de som har mye fremfor å støtte de som har lite.

    Se: http://www.aftenposten.no/forbruker/bolig/boligokonomi/article1437729.ece

    BTW: Steven Colbert er en «karrikatur» på Bill O’Reiley (Fox News). Du kan se klipp på: http://www.colbertnation.com/ – (Se klipp fra Youtube på: http://www.youtube.com/results?search_query=colbert+report&search=Search )

    Dette sammen med Daily Show med Jon Stewart er blant de få programmene jeg følger med på. Du kan laste dem ned via Bit-torrent, f.eks. via http://www.mininova.org/

  35. Jeg skjønner ikke helt fetishen med å omvende meg til synspunkter jeg ikke kan huske å ha argumentert mot engang – men, men, det underholder i det minste meg 🙂

    Jeg har ingenting i mot å øke tilskuddene til kollektivtransport. Jeg er tvert i mot veldig for, og jeg er i tillegg for å øke tilskuddene langt utover det som er markedsøkonomisk forsvarlig. Jeg er i første rekke langt mer interssert i bedre tilbud framfor rimeligere billetter, men begge deler er dobbelt så bra, og rabattordninger for ungdom og pensjonister bør bli bedre.

    Men fremdeles mener jeg nordmenn er i ferd med å prise seg ut av verdenssamfunnet, og siden jeg er glad i å se helhetlig på samfunnsutviklingen, er det ikke slik at jeg tror alt blir bra så lenge det beste blir billigere enn det vi vil ha mindre av. Eller for å si det på en annen måte, folk kjøper fremdeles biler som bruker halvannen liter på mila og koster over en halv million kroner, selv om du får en Skoda som bruker tre desiliter diesel per mil for rundt to hundre tusen.

    Når det gjelder tilskuddet til pelletsovner, er ikke målet med det å gi fattige mennesker mer penger, men å drive oppvarming av hus over på andre energiformer enn vannkraft. At mennesker som «har mye» er de som tjener mest på dette, betyr vel ikke annet enn at taktikken virker? Det er samfunnsmessig mye mer interessant å få store villaer på mange hundre kvadratmeter bort fra vannkraftoppvarming, enn små leiligheter. Det blir så mange flere kilowattimer ut av det.

    Og når det gjelder den økonomiske gevinsten av skifte til pelletsovner, vil den bli større jo dyrere strømmen blir, og pelletsovnene og brennstoffet til dem vil bli billigere jo flere det er som vil kjøpe slike. Det er i alle fall slik markedet skal fungere, etter hva blårussen sier, så vi kan jo håpe at de har rett en gang …

  36. Tja, supply and demand virker bra så lenge det er fri flyt og konkurranse i markedet. Derfor virker det IKKE med strøm, og derfor vil det sannsynligvis føre til HØYERE priser på pelletsovner og pellets – fordi etterspørselen i en periode vil være høyere enn tilbudet.

  37. Jeg har ikke hevdet at dagens situasjon har oppstått pga. økte utgifter. Dagens situasjon har oppstått fordi alternativet til privatbilen er så utrolig dårlig. Det å ta kollektivtrafikk i Oslo-regionen er langt i fra en behagelig opplevelse. Det er dyrt, tregt, upresist og sliter med grisete materiell fra 60-tallet. Hvem gidder å sitte i vognsett hvor det lukter urin, faktisk?

    I lys av dette hevder jeg at folk vil fortsette å kjøre bil selv, uansett om skatter og avgifter på bil, drivstoff og bompenger øker. Det skal ganske mange prosent opp før det vil bli merkbart mindre trafikk, uten at jeg skal spekulere i hvor mange prosent.

    Derfor foreslår jeg, for ikke å skape enda mer forakt for systemet, at man, som nevnt, utbedrer kollektivtilbudet, både hva gjelder pris, tidsforbruk, pålitelighet og kvalitet.

    Dette er faktisk en enkel løsning på en enkel problemstilling, ikke en enkel løsning på en kompleks problemstilling, slik politikere ofte tenderer å vinkle det. Kompleksiteten kommer først når man snakker om finansiering, men jeg er helt sikker på at man kan finne midler utenom oljefondet.

    Når det gjelder regjeringens satsing på miljøvennlige biler syntes jeg på generelt grunnlag at det er et godt initiativ.

    Nå som ditt parti sitter i regjering utfordrer jeg deg herved til å påbegynne arbeidet løse miljøproblemene knyttet til den økende privatbilismen. Nok snakk, få se handling! Tar du utfordringen?

    Hva var forresten den utløsende årsaken til at du nylig tok sertifikatet, Lasse?

    PS. Fikk du e-posten min?

  38. Jarle: Jeg tipper at økt etterspørsel etter pelletsovner vil føre til at de som i dag i all hovedsak selger vedovner også vil begynne å føre pelletsovner, noe som vil føre til at tilbudet øker drastisk. Se bare på prisutviklingen på luft-til-luft varmepumper.

    Martin: At folk vil kjøre like mye bil selv om det blir dyrere, strider mot all empiri. Så det tror jeg ikke. Men som nevnt er jeg likevel for å gjøre kollektivtrafikken bedre og billigere, bare så vi slipper å ta en runde til på det.

    Ellers, når du blir bedt om å gjøre noe for ikke å skape mer forakt for det du driver med, gjør du vel sjelden noe annet enn å avfeie dem som spør om dette som det vi på nordnorsk ofte kaller «sytpeiser», gjør du det? En slik formulering kan i alle fall neppe ansees som særlig inspirerende. Hvis du har så stor forakt for det politiske systemet vi har, tror jeg hverken jeg eller noen andre kan hjelpe deg.

    Mitt parti sitter i regjering, det er riktig. Vi har Soria-moria-erklæringen som grunnlag for det vi gjør, og den sier en hel del om dette. Det vil ta fire år å gjennomføre Soria Moria, men vi er godt i gang, og jeg tror nok vi vil kunne gå med rak rygg også etter disse fire årene. Utover det tror jeg du overvurderer min påvirkningskraft.

    Årsaken til at jeg tok sertifikatet var i hovedsak at det kom en omlegging i loven om kjøreopplæring som ville gjort det mye dyrere – og ikke minst tidkrevende – om jeg hadde ventet.

  39. Bensinandelen av gjennomsnittsfamiliens samlede utgifter har vel stort sett vært nedadgående siden nittitallet, Jarle. Dersom dette ikke skal sees i sammenheng med hvor mange penger vi har og hva annet vi bruker dem på, blir det jo temmelig uinteressant.

  40. Bakgrunnen for min del av diskusjonen bunnet i forslaget om skatt på arbeidsgiverbetalt p-plass. Bakgrunnen for forslaget var at flere da ville la bilen stå og heller ta kollektivt. Jeg tror dette er sjøsprøyt, og at det må sterkere lut til for å få folk til å reise kollektivt. Bakgrunnen for min påstand er at både bompenger og piggdekkavgift i Oslo ikke har redusert antallet bilister. Det er hva jeg kaller håndfaste bevis.

    Det er ingen vits i å utbasunere dine ideer om at jeg har forakt for hele vårt politiske system, og at jeg er et tapt tilfelle som ikke kan hjelpes. Fint om du faktisk tar deg tid til å lese hva jeg skriver, samt ta det for hva det er, ikke hva du tror det er. Derfor skriver jeg igjen: Avgifter, skatter og enda flere skatter ser ut til å være universalløsningen på alle problemer for enkelte partier. Jeg har forståelse for behovet, men understreker nok en gang at skatter og avgifter vil bidra til økt politikerforakt i befolkningen, dersom man aldri ser noen gulrøtter. Dette påpeker også Jarle.

    Det er hyggelig at du henviser til Soria Moria-erklæringen, for jeg tror og vet at det faktisk står mye bra der. Jeg savner bare å se noen skikkelige tiltak, for som oftest blir det mange fine ord og tiltak som sjelden når hensikten til tåneglene. Jeg sier ikke at dette gjelder verken ditt parti eller Soria Moria-erklæringen spesielt, men det blir ofte resultatet av hestehandler og kompromiss når alle skal ha sagt sitt.

    Jarle påpeker også en sak som jeg er enig i. Et demokrati er i min verden et system hvor alle stemmer er like mye verdt. Slik er det ikke i Norge, og er enda et tilskudd på stammen for forakt for systemet. Og du skal være temmelig døv-blind hvis du tror dette kun er mine meninger.

    Jeg trodde du tok sertifikatet fordi du trengte det, jeg? Det er vel ingen vits i å ta sertifikatet selv om det er billig, hvis ikke du trenger det? Du klarte deg vel rundt 35 år uten?

  41. Martin: Sier du at piggdekkavgift og bompenger ikke har påvirket utviklingen i Oslo sammenholdt med utviklingen i andre norske byer som ikke har gjennomført lignende tiltak i samme periode, og korrigert for endringen i folks inntekt og økte bensinpriser, altså? Det overrasker meg i så fall stort. Det står også i kontrast til hva Statens vegvesen mener å ha observert.

    Videre synes jeg det blir litt merkelig å klage over at jeg vissnok skal utbasunere mine ideer. Det er jo egentlig en av grunnene til at jeg har en blogg – men i dette tilfellet forholdet jeg meg bare til det du faktisk skriver. Jeg kan ikke se hvor jeg eventuelt skulle ha misoppfattet deg? Hvis du ikke liker måten du blir oppfattet på ut fra det du skriver, er det flere steder du kan rette et kritisk øye enn kun i mottagerenden, vet du.

    Og jeg tok ikke sertifikatet fordi det var billig, det var det slettes ikke, men fordi det kom til å bli dyrere – og ikke minst, mer tidkrevende. Jeg trengte på ingen måte å kjøre opp, men det er ganske mye jeg gjør uten at jeg nødvendigvis , og dette var altså en slik ting. Men jeg skjønner ikke helt hva som er så interessant med det – jeg har aldri lidd av noen bilistforakt

  42. Jeg har ikke sammenlignet med andre byer, jeg bare observerer at tiltak som har vært iverksatt for å redusere antall biler i Oslo har økt kraftig, noe man får bekreftet i Aftenposten-artikkelen jeg tidligere har referert:

    «Hittil i august har 6,3 millioner biler passert bomstasjonene rundt Oslo. Det er hele 223 000 flere passeringer sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. – Det vil si 9300 flere pr. dag. Det er ganske mye, altså, forteller Larsen [Fjellinjen].»

    Ettersom jeg tross alt pendler denne veien hver dag, samt snakker med svært mange som gjør det, tør jeg sterkt hevde at jeg uttaler meg på nokså korrekt grunnlag; folk kjører selv fordi kollektivtilbudet er elendig. Selv om jeg blir ilagt skatt på arbeidsgiverbetalt p-plass vil jeg nok sannsynlig fortsette å kjøre selv, avhengig av prisen, selvsagt.

    Dermed havner vi opp på mitt svært enkle poeng:
    Å pendle med bil stinker!
    Å pendle med kollektivtrafikk stinker enda mer!

    Hadde det enda bare vært omvendt. Det er ikke så mye som skal til, selv ikke for meg som er avhengig av å reise litt rundt også. Som nevnt trenger vi lavere priser, litt bedre tilgjengelighet og sist, men kanskje viktigst økt pålitelighet.

    Bare i første halvår hadde Jernbaneverket hele 129 signalfeil på anlegget i Asker og Bærum, hvor all togtrafikk på vestsiden av Oslo går. Det er nesten en feil om dagen, feil som vanligvis fører til forsinkelse eller i verste fall innstilte tog.

    Budstikka skriver ofte om problemene, og jeg refererer flittig:
    http://www.budstikka.no/sec_nyheter/article97396.ece
    http://www.budstikka.no/sec_nyheter/article91707.ece
    http://www.budstikka.no/sec_nyheter/article90222.ece
    http://www.budstikka.no/sec_nyheter/article84918.ece
    http://www.budstikka.no/sec_nyheter/article84270.ece

    Jeg kunne holdt på i evigheten. Er det rart man tar bilen? Med slike tilstander hjelper verken bompenger, piggdekkavgift, dyrt drivstoff eller skatt på arbeidsgiverbetalte p-plasser. Ikke akkurat rakettforsking.

    Skammelig, men heldigvis ikke ditt bord. 🙂

  43. Soria Moria-erklæringen sier blant annet:

    Jernbanen skal være en attraktiv, tidsmessig, miljøriktig og god transportløsning for personer og gods. For å utløse det potensialet som ligger i denne transportformen må det en betydelig styrking til. Dette medfører at dagens skinnegang rustes opp og utbygging av dobbeltspor, særlig rundt de største byene, prioriteres.

    NSB skal utvikles som statlig transportselskap både innenfor persontrafikk, godstrafikk og busstrafikk.

    http://www.dep.no/smk/norsk/regjeringen/om_regjeringen/001001-990342/hov001-bn.html

    Du skal bare begynne å glede deg!

    Kan vi nå komme tilbake til energibehovet til husholdningene?

  44. Flotte ord. Når får vi se de bli omsatt i handling, det som virkelig teller? Hvor mye settes av, hvordan finansieres tiltakene, hvilken fremdriftsplan foreligger og hvilke konkrete tiltak iverksettes ihht. fremdriftsplanen? Først når det foreligger noe så konkret vil jeg glede meg. Neppe før, men overrask meg gjerne.

    Når det gjelder energibehovet til husholdningene bør velgerne få se like konkrete tiltak også her.

  45. Martin: Følg med litt utover etermedia og løssalgsaviser, så finner du det nok ut. NOUer, nasjonale planer samt statsbudsjett og revisjoner av disse er gode plasser å begynne.

  46. Energi igjen:
    Denne artikkelen synes jeg du skal ta deg tid til å lese:
    http://www.rb.no/meninger/article2257849.ece

    Særlig avslutningen sier mye om situasjonen i dag.

    «Men det er også viktig å gå inn i kraftbransjen for å finne ut om de driver samfunnsnyttig forvaltning av våre felles ressurser eller om det er noe i ryktene om at bransjen tapper for mye vann fra magasinene om sommeren for å tjene mest mulig penger, eller lar være å bygge ut og oppgradere produksjonsutstyr av samme grunn.

    Det flyter utrolig mye penger i denne bransjen. De fire største kraftprodusentene har et halvårsresultat i år på utrolige 10 milliarder kroner, i et år med lite vann. De tjener altså mer penger i tørre år enn i år med normale nedbørsmengder. Det kan bety at prisene presses kunstig mye opp når regnet uteblir.

    Det er så mange som tjener enorme pengesummer i det såkalt frie kraftmarkedet, at det er avgjørende viktig at samfunnet får klarhet i om denne bransjen også inneholder samfunnsskadelige elementer. «

    Det at selskapene ser ut til å tjene mer penger når det burde ha gått dårlig (fordi de ikke har et produkt å selge) er ganske utrolig.

    Hva gjør SV for å snu «liberaliseringen» av kraftverkene?

  47. Jeg finner ikke veldig mye håndfast, verken i papirutgaven av Aftenposten eller Morgenbladet, to aviser jeg anser som gode og korrekte nyhetskilder. I tillegg har jeg søkt i NOU-er fra Samferdselsdepartementet, uten resultat. Jeg søker forhåpentligvis etter feil kriterier. Kanskje du har noen konkrete URL-er å komme med, Lasse?

  48. Jarle: Hele energiloven skal gjennomgåes, og det er vel ingen som mener noe som helst alt for bestemt før den gjennomgangen er klar. Men det som er klart, er at Norge slik situasjonen er nå, er avhengig av import. Da er det også slik at vi må delta i det åpne, frie markedet som nå setter prisene til rekordnivå. SV mener imidlertid at det viktigste vi kan gjøre i tillegg til hva vi nå får til med tanke på energiloven, er å hjelpe folk ut av strømfella og over til bioenergi. Hvis folk kan varme opp husene sine uten bruk av strøm, vil strømkrisen kunne avblåses, folk ha det varmt om vinteren og fyringsbudsjettet bli forutsigbart og lavere enn dagens strømpriser.

    Martin: Når det gjelder hva avisene velger å skrive om, handler det ofte om hva de synes er viktig ut fra sine egne interesser, eller hva de tror vil selge aviser. Ingen av delene er nødvendigvis altomfattende og dekkende.

    Soria Moria-erklæringen er et fireårsprosjekt. Det ville vært temmelig puslete med en regjeringserklæring man greide å gjennomføre på ni måneder for så å sitte tre år med beina på bordet, synes du ikke?

    Når det gjelder SV-saker som vi allerede har startet på, kan jeg nevne økte, frie inntekter til kommunene, noe som også betyr økt kvalitet på opplæringstilbudet i grunnskolen og den videregående skolen, vi har fått norske styrker ut av Irak, Djupedal har stanset privatskoleveksten, vi har verna den siste, store elva Vefsna, hindra økt oljeutvinning i skreiens fødestue, startet planlegging av prøveprosjekt med sekstimersdagen for spesielt utsatte yrkesgrupper og ikke minst gjennomført et historisk løft når det gjelder priser og utbyggingshastighet av barnehageplasser.noe er gjort.

    Når du spør spesielt om hva vi har gjort med jernbanen, fikk vi den 28.6 gjenåpnet jernbanen mellom Oslo og Stockholm, et togtilbud som Høyreregjeringen Bondevik II la ned etter 133 års sammenhengende drift. Denne nedleggelsen kjempet SV i mot, og vi var veldig glade for å kunne gjenåpne strekningen, og attpåtil med et langt bedre tilbud enn før.

    Jeg mener vi har mye å lære av Sverige når det gjelder satsing på bane. Svenskene storsatser på jernbanen både av hensyn til miljøet og fordi det er mest effektivt for samfunnet. Mens Norge har jernbaneprosjekter for 8 milliarder under bygging så har svenskene prosjekter for 38 milliarder – og de ruster seg for å kjøre tog 250 km i timen, slik at toget både kan konkurrere ut bil på kortere strekninger og fly på lengre strekninger.

    SV kjemper videre for Haukelibanen, og det ville gledet meg stort om den var nevnt i statsbudsjettet. Videre kjemper vi for flere pendlertog også i de mindre regionene.

    Når det gjelder rene penger, ga budsjettet for 2006 økte jernbanebevilgninger og bedre rabattordninger på riksvegferjene. Til utbygging, drift og vedlikehold av linenettet til jernbanen var økningen på 182 millioner kroner.

    182 millioner kroner ekstra bare til jernbane skulle kunne utbedre noen av de problemene du peker på. Men som du viser til, var det øyensynlig ikke nok til at Aftenposten ble interessert.

    Alt dette er gjort uten av regjeringa har laget et eneste statsbudsjett selv. Løftet til kommunene og barnehageutbyggingen er omtrent maks av det vi fikk til ved å omrokkere på Bondeviks høyrebudsjett når det gjelder økte utgifter, mens mye av det andre er omrokkeringer og omprioriteringer (blant annet sparte vi 50 millioner kroner i husleiestøtte til privatskoler). Nå er det kun kort tid til regjeringas første helhetlige budsjett. Det vil overraske meg stort om vi ikke ser en satsing på kollektivtrafikk, spesielt bane, der.

    Men uansett – den rød-grønne regjeringa er et fireårsprosjekt. Soria Moria-erklæringa er den mest offensive regjeringserklæringa Norge har sett.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.