Jeg har de senere årene for det meste brukt Ubuntu Linux, men jeg har også hatt Microsoft Windows installert på flere maskiner. På «hovedmaskinen» min nå, har jeg Ubuntu 10.10 og Windows 7. Da jeg måtte bytte harddisk for et par dager siden, valgte jeg å reinstallere begge operativsystemene. Det var en god anledning til å sammenligne.
Begge operativsystemene er egentlig temmelig enkle å installere. Windows 7 går veldig raskt i første omgang, Ubuntu faktisk litt langsommere, men jeg fikk likevel installert begge på en hverdagskveld. Den initielle installasjonen er likevel bare halve jobben, det meste av arbeidet er det som skjer de første par oppstartene.
Ved førstegangs oppstart av Ubuntu, var det noen oppdateringer som måtte på plass, rundt 40MB tror jeg. Det ble løst med et museklikk og å legge inn passordet. Så fikk jeg beskjed om at jeg kunne velge å installere en proprietær driver for skjermkortet mitt for å få best mulig ytelse. Det klikket jeg også «jatakk» til, og få sekunder senere, var den på plass. Da virket alt, med unntak av SD-kort-leseren som aldri har virka — og fremdeles ikke virker. Litt irriterende, jeg må medgi det.
Da jeg starta Windows for første gang, måtte jeg laste ned godt over hundre megabytes med oppdateringer. Jeg måtte også aktivt velge å installere norsk språk (noe Ubuntu gjorde automatisk etter å ha spurt meg om hvilket språk jeg ville bruke). Videre var det en rekke enhetsdrivere som ikke bar på plass. Mye ble løst ved oppdateringer, men skjermdriveren fant ikke Windows. Jeg måtte finne og laste ned oppimot hundre megabytes fra Nvidia.com for å få mitt ganske så standard skjermkort til å fungere slik som det skulle. Temmelig irriterende.
Men jeg fikk da oppdatert det som trengs på begge plattformene, og var klar for å bruke maskinen. Windows får kudos for «Microsoft Live Essentials», som er en flott pakke for MSN-chat, enkel bildebehandling, videoredigering og blogging. Men de får et stort minus for at jeg må søke den opp og laste den ned selv, dette er programvare som godt kunne vært med. Men: Hvis det er noe mer jeg trenger — og det er det — så må jeg finne det og installere det selv. Og som regel koster det mange penger.
Ubuntu kommer med omtrent alt jeg trenger — kontorpakke, musikkavspillere og systemverktøy. Det er også med et enkelt videoredigeringsverktøy, men der er Windows foreløpig bedre. Det er forøvrig ikke noe jeg bruker mye. Jeg behandler derimot en del bilder, og for å løse dette på Ubuntu, må jeg installere «the Gimp». Dette gjøres også ved tre klikk med musen, siden programmet finnes i Ubuntus programvarearkiv. Temmelig imponerende.
Alt i alt var jeg egentlig temmelig tilfreds med begge operativsystemene. Men så skulle jeg koble til et Belkin Bluetooth adapter.
Først prøvde jeg i Windows. Da jeg skrudde på bluetooth, måtte jeg installere driver for bluetooth-adapteret i maskinen. Så starta vi på nytt. Deretter måtte jeg installere drivere for Belkin-adapteret. Det gikk også automatisk. Men da fikk jeg beskjed om at driveren for bluetooth-adapteret i maskinen var feil. Da ble jeg sendt til en webside for nedlasting av riktig driver. Den sa imidlertid at den var feil, og nektet å la seg installere.
Da begynte jeg å kjenne igjen Windows. Så jeg boota opp i Ubuntu, klikka på «konfigurer ny enhet», fant Belkin-adapteret og kobla til det. Og det virka.
Windows nærmer seg, men er nok ikke helt klart for forbrukermarkedet ennå …
Bilder fra Linux vs. Windows – my 2 cents | Ozzik’s blog og Komplett.no:Belkin Bluetooth Music Reciever. Takk for lånet.
«Windows nærmer seg, men er nok ikke helt klart for forbrukermarkedet ennå …»
Så det minner fremdeles stygt mye om Linux og OS X. Egentlig er jeg ikke overrasket. Utviklingen av operativsystem har stått farlig stille de siste årene. Ting ser litt anderledes ut men det er tilsynelatende alt for den jevne bruker.
Jeg regner med dette er med et lite glimt i øyet, Lasse, så jeg lar hele Windows vs. Linux ligge. 🙂
Men, akkurat dette med f.eks. driver til skjermkort virker svært merkelig – særlig på Windows 7 – det burde i alle fall ikke være vanskelig å få til full utnyttelse av kortet, selv om man bruker en generisk driver. Og BT på Windows har alltid vært litt… interessant. Litt for, innimellom.
Men… nå skal det jo ikke mye til for å installere f.eks. gratis kontorpakke eller The Gimp i Windows heller da. Det tar ikke særlig mye mer enn 3 klikk, riktignok etter at du har søkt opp programmet på Google, i stedet for i pakkebrønnen.
«Men jeg fikk da oppdatert det som trengs på begge plattformene, og var klar for å bruke maskinen. Windows får kudos for «Microsoft Live Essentials», som er en flott pakke for MSN-chat, enkel bildebehandling, videoredigering og blogging. Men de får et stort minus for at jeg må søke den opp og laste den ned selv, dette er programvare som godt kunne vært med.»
Hvis du tenker deg om, så kommer du sikkert på hvorfor det ikke er med… Redselen for at EU skal starte antitrust-sak mot dem.
Ellers en grei artikkel. Jeg personlig stort sett bra Windows og MacOS X, men kikker innom på Ubuntu hver gang det kommer en ny versjon. Jeg har imidlertid falt ned på motsatt konklusjon: Linux blir liksom aldri helt klar for desktopmaskinen min, og det på tross av alt maskinvare er støttet.
Takk for kommentarer!
Kyrre Baker: «Utviklingen av operativsystem har stått farlig stille de siste årene. Ting ser litt anderledes ut men det er tilsynelatende alt for den jevne bruker.»
Helt enig. «Under overflaten» er veldig mye i Windows 7 akkurat likedan som i Windows 2000/NT-tiden, så det er store deler av systemet som ikke er endret mye siden den gang. Det er jo en fordel for slike som meg, som dermed bare trenger fem minutter på å finne fram i alt, men brukervennlig vil neppe noen kalle det.
PoPSiCLe : «akkurat dette med f.eks. driver til skjermkort virker svært merkelig – særlig på Windows 7 – det burde i alle fall ikke være vanskelig å få til full utnyttelse av kortet, selv om man bruker en generisk driver»
Jeg er helt enig i at det er merkelig. Men ikke desto mindre sant. Skjermkortet på maskina jeg sitter med, er et godt, gammelt GeForce 9600M GT. Men da jeg hadde installert Windows 7, var 3D-funksjoner og fancy grensesnitt ikke tilgjengelig. Jeg fikk til og med problemer når jeg skulle spille kabal!
Frank Paul Silye: «Hvis du tenker deg om, så kommer du sikkert på hvorfor det ikke er med…»
Joda, det gjør jeg nok. Men det er likevel litt ironisk. Microsoft Live Writer er kanskje det beste verktøyet jeg har sett for å administrere blant annet WordPress- og Google-blogger — så det viser jo en helt annen side av Microsoft enn vi har sett før.
Jeg har ved et par enledninger prøvd ut Linux i forskjellige distroer på min bærbare, men jeg har alltid kommet tilbake til Windows av ulike grunner. Ofte har det handlet om ren bekvemmelighet. Det hendte jeg ble lei av å lete løsninger på nett, når jeg viste utrolig godt hvordan det kunne gjøres i Windows.
Men nå har jeg godt over til Mac, og tviler på at jeg noen gang kommer til å gå tilbake. Så langt (etter noen måneder) ser det meste ut til å være utrolig enkelt, strømlinjeformet og lekkert.
For øvrig har bloggen min ligget brakk en stund, men er nå tilbake med nytt design og innhold. Alt det gamle innholdet er borte. Som nyfrelst Mac’er er planen nå å skrive utelukkende om Mac og iPhone. Ta gjerne en titt innom.
Jeg har brukt Linux i en rekke år nå, Alf Ivar, og har ikke sett meg tilbake. Jeg har som nevnt installert Windows 7 på en partisjon, men starter den opp så sjelden, at det meste jeg gjør er å oppdatere …
Jeg leter ikke mer etter løsninger på nett i Linux enn jeg gjorde da jeg kun brukte Windows, snarere tvert i mot. Noe innlegget over gir noen eksempler på. Og forskjellen på løsningene jeg finner for Windows-problemer og Linux-problemer, er at de sistnevnte er enkle og fungerer …
Men er nok strømlinjeformet og fungerende, ja. Men de har en politikk og forretningsmodell som minner veldig om mafiaens, og som jeg ikke på noen måte vil støtte – uansett hvor mye glanset papir de pakkes inn i.
Men jeg ser nok innom bloggen, likevel!