Fritt skolevalg — der det teller

Det nærmer seg skolestart, og elever på de aller fleste skoletrinn er etter hvert forventet å møte opp med bærbar PC. I den forbindelsen er det ofte konsulenter blir spurt om råd og vink når det gjelder programvare til disse maskinene. Og nå i disse dager, når åpne standarder og fri programvare er i vinden, blir kanskje valgene enda vanskeligere.

Er Gimp like bra som Photoshop? vi ha Microsoft Office, eller er OpenOffice godt nok? Går det an å bruke Linux i skolen?

Det er litt morsomt å sammenligne behovet for dataverktøy med behovet for andre verktøy i forskjellige deler av skolen. Da jeg i gamle dager gikk på kokkeskolen for eksempel, var det strenge krav til antrekket. Det er jo engang slik at den flotte kokkeuniformen ikke bare er der for å ta seg godt ut, det er praktiske grunner til den. Et kjøkken kan være en farlig arbeidsplass, og kokkeuniformen er beskyttelse mot mange av disse farene.

Vi fikk ikke beskjed om å kjøpe Wistex kokkeuniform størrelse large. Vi fikk derimot utdelt et skriv med krav til denne uniformen – at det skulle være tykk bomull, avtagbare knapper, forstykke i et bestemt stoff, sko med lukket tå og åpen hæl og så videre. Hvor vi kjøpte denne, hvilket fabrikat det var og så videre, det bestemte vi helt selv.

Burde ikke det samme være tilfelle med dataverktøy? Jeg mener, hvem er det som bør velge verktøy om ikke den som skal bruke det? Skolen bør nøye seg med å stille krav til verktøyet.

Når det gjelder en tekstbehandler, for eksempel, vil det være naturlig å si noe om hvilke språkverktøy som må være til stede (stavekontroll, for eksempel, og på hvilke språk?), kanskje setter man noen krav til formateringsmuligheter og selvfølgelig hvilke filformater tekstbehandleren kan produsere. Og for et grafikkverktøy for skoleverket er det nyttig å vite hvilke funksjoner man kommer til å bruke, og hvilke grafikkformater man jobber med. Det er slikt som dette som er vesentlig, ikke hvem som har laget verktøyet.

Det er et ordtak som sier at «Den som ikke kjenner til andre verktøy enn en hammer, vil ofte behandle alle problem som om de var spiker». Slik er det også ofte i denne bransjen. Og der ligger nok litt av problemet knyttet til akkurat valget av programvare i skoleverket. De som skal velge, har sine bestemte preferanser, det er vel slik med oss alle, men de har også gjerne en forestilling om at det verktøyet de selv bruker er det eneste som gjør jobben. Slik er det selvfølgelig ikke – selv er jeg veldig glad i OpenOffice.orgs Writer, men jeg vet at det går like greit å produsere dokumenter i Microsofts Word (i alle fall versjonene før 2007 – jeg har ikke vent meg til den siste ennå), AbiWord eller Google Documents.

Og alle disse programmene – samt mange flere – burde være alternativ for norske skoleelever. Det ville de vært, dersom de som setter kravspesifikasjonene ser på funksjonalitet fremfor produktnavn.

Men hva om et fag bruker et regneark som kun fungerer i Excel, eller en makro som bare virker i OpenOffice? Da er det regnearket eller makroen det må gjøres noe med, ikke elevenes rett til selv å velge sine verktøy.

Hva med veiledning av elevene, vil ikke det bli umulig hvis ikke elevene bruker samme programvare som læreren bruker og kjenner? Det spørs. Hvis faget er «Hvordan bruke WordPerfect 6.0», så er nok dette et godt argument. Men dersom «Hvordan bruke WordPerfect 6.0» eller noe fag som minner om det fremdeles finnes på timeplanen til noen norske skoleelever, er det på tide å fjerne det. Elever skal ikke lære «bruke Excel», elevene skal lære matematikk – regnskap, statistikk, sannsynlighetsberegning og mye mer. Det lærer de ikke selv om læreren forklarer dem hvor de skal klikke i et bestemt program. Og elever skal ikke lære å «bruke Word», de skal lære å skrive. Hva de bruker til å skrive, er mindre viktig.

Jeg tror egentlig flertallet av elevene har skjønt dette selv. Jeg har selv sett klasser der læreren krevde Word 2003, mens elevene hadde en salig blanding av Word, onlineverktøy som Google Documents, OpenOffice, Works og til og med Windows’ egen Wordpad. Elevene leverte oppgavene i .doc-formatet – og læreren var kjempefornøyd over hvor lydige elevene var.

Dersom alle elevene i den videregående skolen hadde vært så kreative som disse, hadde problemet vært mindre, men slik er det dessverre ikke. Mange elever tvinges til å bruke verktøy de ikke kjenner, og må dermed lære en masse på nytt, selv om det ikke er nødvendig. Og foreldre presenteres med regninger på flere tusen kroner for programvare som egentlig ikke er nødvendig, siden maskinen allerede har installert tilsvarende programvare, eller det finnes gratis, velfungerende alternativer.

Så, kjære relevante skolefolk: Prøv å ta et modig skritt denne høsten. Fokuser litt mer på hva elevene skal oppnå, og litt mindre på hvilke verktøy de bruker for å komme dit.

6 tanker om “Fritt skolevalg — der det teller

  1. Min kommende arbeidsgiver kjører dette prinsippet for VGS-ene i fylket. I tillegg er det et uttalt mål at alle skal ha tilgang til akkurat samme nettverks- og printeressurser, uansett hvilket OS de kjører

  2. Mye fornuftig her, Lasse. Som samboer med en lærer i videregående skole og som ansatt i IT-avdelingen ved en høyskole ser og hører jeg litt av hvert når det gjelder verktøy, filformater og teknologi, og det du skriver om situasjonen på de mange skoler rundt i landet er dessverre alt for sant.

    Noe av problemer skyldes nok enkelt og greit uvitenhet fra den enkelte lærers side, men det burde være arbeidsgivers plikt å sørge for et minimum av IT-forståelse blant lærerne. Forklar lærerne at elevene kan skrive oppgaven sin i de tekstbehandlerne de foretrekker, så lenge de overleverer dokumentene i et format som læreren kan åpne. Om så kan de levere som PDF, så er man rimelig sikker på at læreren ser dokumentet som studenten mente at det skulle sees.

    Et annet problem er gjerne at lærerne knapt nok kjenner og behersker én eneste tekstbehandler, og er redd for at elevene skal stille spørsmål om bruken av andre tekstbehandlere hvis de åpner for fritt valg av verktøy. Overstyrer man alt og krever Office 2003 fremstår man forhåpentligvis ikke som en komplett dust, fordi man ihvertfall kan svare på noen enkle spørsmål av typen «hvordan gjør jeg …?».

    Merk at der jeg har skrevet «tekstbehandler» kunne det like gjerne stått «regneark», «database», «presentasjonsverktøy» eller hva som helst annet.

    Slik kan man fortsette, nesten i det uendelige, og stort sett er det snakk om situasjoner hvor skolen ganske enkelt kunne gjort relativt små endringer og gitt litt bedre informasjon, og plutselig står elevene fritt til å velge verktøy og metode så lenge oppgaven blir løst. Informasjon er et stikkord. Det er litt for mye vekt på verktøy i stedet for endelig produkt. Gi lærerne (og elevene) informasjon og opplæring, så er mye gjort.

    (og det ér mulig å skrive dokumenter i Word 2007, men det tar tid og innsats for å komme opp på samme produksjonsnivå som man hadde med Word 2003 og tidligere)

  3. Jeg glemte noe…

    En årsak til problemene med mange plattformer og dokumentformater er nok at det ikke ligger sentrale føringer i bunnen på alle skoler, så lærere velger selv hva de (og dermed også til en viss grad også elevene) skal bruke. Med mange (kunnskapsløse) lærere blir det da mange forskjellige løsninger som verken hver for seg eller tilsammen er veldig optimalt.

    Etterhvert som It’s Learning, Fronter, Blackboard og tilsvarende LMSer (Learning Management Systems) blir tatt mer i bruk bør tingene bli litt bedre fordi det blir enklere å både gi informasjon og få inn oppgaver uten å tenke på filformater. Ting kan gjøres direkte i nettleseren (f.eks. skrive innlegg, levere oppgaver i form av multiple choice eller innfyllingsfelter), så brukerne blir mer verktøyuavhengig (i betydningen «slipper å installere programmer på egen PC»).

  4. I studiehverdagen opplever jeg at det største problemet er hvordan formkravene til alle oppgaver som skal innleveres et utformet. For å holde kontroll på at oppgavene blir innenfor den ønskede lengde, lager man krav som ser f.eks. slik ut: «8 sider, 12 punkts Times New Roman, halvannen linjeavstand, 2 cm marger». Selv har jeg ofte tydd til LaTeX for å skrive innleveringsoppgaver og lignende i, da vanlige tekstbehandlere (og spesielt Microsoft sine) til tider har forkorta levealderen min i litt for stor grad til at jeg ønsker å bruke de, samt at oppgaven rett og slett ser veldig bra og proff ut. Da kan jeg konsentrere meg om innholdet i det jeg skal skrive, så overlater jeg til LaTeX, som har langt bedre greie på typografi enn det jeg har, å sørge for utforminga av det hele. Men da finnes ikke Times New Roman og verken 12 punkter eller halvannen linjeavstand er det samme som det blir i en vanlig tekstbehandler, for ikke å snakke om at LaTeX beregner marger ut ifra typografiske kriterier (som f.eks. kan variere fra énsidig til tosidig utskrift).

    Løsninga er selvfølgelig å bare sette krav til antall tegn eller ord. Vanskeligere er det ikke, så kan vi alle heller konsentrere oss om innholdet i det vi skal skrive.

  5. Her var det mye nyttig lesing! Jeg skal gjøre mitt for at vi ihvertfall i Buskerud, på våre vgs, skal få en forbedring, med en annen fokus ann hva som har hvert tilfellet til nå. Kan du kontakte meg en dag Lasse?

    Mvh Bjørn Venn, Buskerud fylkeskommune

  6. @Kenneth T. Brodal: Du har et meget godt poeng, som jeg også stiller meg 100% bak, se f.eks: http://www.ntnu.no/portal/page/portal/ntnuno/AlleEmner?rootItemId=22934&selectedItemId=31007&emnekode=FI1105&valgtFraStudieaar=2008
    her står det å lese: « på 4-8 sider i 12 pkt. Times New Roman, 1,5 linjeavstand» Hva har slikt å gjøre i en emmnebeskrivelse? Hva med å si, som det står lengre nede: «altså totalt 1600-3200 ord»

    LaTeX er genialt til oppgaveskriving spør du megt, man slipper å tenke på det typografiske, man kan konsentrere seg om skrivingen, referanser er også mye lettere å hanskes med. Når det gjelder halvannen linjeavstand etctec i LaTeX kan du jo ta en titt på malen min her, den er tilpasset et slikt sett rigide krav: http://folk.ntnu.no/atlefren/?attachment_id=9

    Selv om jeg ikke liker å tukle sånn med latex var det mer fristende enn å skrive hele møkka med tabeller, referanser og bilder i openoffice.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.