En regel sier at «når noe har vært politisk korrekt lenge nok, blir det alltid politisk korrekt å mene det motsatte», og i følge Dagbladet har Kina-boycott kommet dit nå.
I avisen går kappgjenger Trond Nymark og forsker Andreas Selliaas ut og mener at protestene mot OL er hyklersk. «Alle vet at Kina bryter menneskerettighetene, og alle visste det også da landet ble tildelt OL. Dette er ikke noe nytt. Da er oppmerksomheten vi ser nå litt hyklersk», sier Nymark. Interessant vinkling. Skal det være slik at siden vi ikke har protestert før, kan vi ikke protestere nå, heller? Er ikke det en litt fatalistisk holdning til verden?
«Undertrykkelse av tibetanere og maktbruk i Tibet har vært kjent lenge, og det er derfor påfallende at den store skaren av politikere roper om boikott akkurat nå», sier Selliaas. Jeg vet ikke, jeg — dersom noen i juli 1987 hadde snakket om boycott av OL i Bejing, hadde de kanskje blitt sett på som litt eksentriske? Det er jo mulig at oppmerksomheten skyldes at det er fire måneder igjen til OL starter!
Jeg synes det er flott at folk bruker denne muligheten til å demonstrere, jeg. Og jeg synes argumenter som går på at det finnes annet som man heller burde demonstrere mot eller at man burde demonstrert tidligere, er regelrett pinlige. Egentlig synes jeg man burde protestert heftig mot alle OL, da — gigantomanien, propagandamaskinen og den vanvittige, hysteriske sløsingen som prøver å forkle seg som et idrettsarrangement har etter min mening utspilt sin rolle for 72 år siden — men det er i alle fall ikke noen grunn til å protestere mindre mot dette, enn de øvrige.
Det jeg finner fascinerende er at det finnes folk som tror OL har noen som helst betydning i samfunnet og at idrett kan sette viktige sider av samfunnsdebatten på kartet. Idrett er betydningsløst.
Elf: Det er knapt noe som får så stor oppmerksomhet som idrettsarrangementer — og andres oppmerksomhet, det er vel etter hvert noe av det viktigste en kan ha, er det ikke det, da?
Oppmerksomhet, ja. Men at denne oppmerksomheten kan brukes til noe positivt og samfunnsnyttig stiller jeg meg sterkt tvilende til. Folk bryr seg om hvem som vinner, ikke hva slags politiske budskap folk prøver å komme med.
Og jeg er selvsagt helt enig at dette OL-tullet burde vært avsluttet. Evt arrangert på samme sted hver gang, i stedet for å drive på med dette vannviddet av pengebruk.
Og nå er jeg så dritlei av den ol-fakkelen at jeg gidder snart ikke å slå på nyhetene. Skulle ønske de hadde lykkes med det brannslukkingsapparatet i Paris.
Jeg tror at oppmerksomheten kan brukes til noe nyttig. For eksempel synes jeg det er nyttig og bra at det blir satt fokus på situasjonen i Tibet og Kinas sensurpraksis. Men det meste av «kapitalen» denne oppmerksomheten utgjør, søles nok bort, ja.
Vi boikottet vel OL i Moskva i 80 (eller noe), så jeg kan ikke se at det finnes gode grunner til å ikke ikke boikotte Kina.
Ellers er jeg også enig i at hysteriet og sløsingen er god nok grunn til boikott.
Det er jo nå, når de kinesiske myndighetene virkelig skulle vise sitt folk at verden støttet diktaturet, effekten av en boikott er størst.
Dagbladet og andre norske medier bør være forsiktig, ettersom de etter min mening, ikke støtter opp omkring prinsipper som fri presse og menneskerettigheter, men ser ut til kun å være ute etter egne lesertall og profitt.
http://verdenvilbedras.blogspot.com/2008/04/er-norske-medier-krigsprofitrer.html
Jeg ser ikke helt det store problemet med å blande politikk og OL — kinesiske myndigheter gjør det jo selv. De bruker tildelingen av OL for alt det er verdt for å myke opp bildet av Kina og fremstå mest mulig positivt. At de får arrangere OL kan lett tolkes som en legitimering av politikken Kina fører f.eks i Tibet. De ville vel ikke fått OL hvis de var så ille som enkelte påstår…?
Noe av problemet i denne saken er at kinesere flest ikke får med seg at det er massive protester ute i verden. De blir foret med «justerte» nyheter hvor store deler av tumultene kort og godt er fjernet eller tonet ned. De vet ikke at verdensopinionen er imot Kinas håndtering av Tibet-situasjonen og de vet neppe at nyhetene er sensurert så kraftig som de er. For alt jeg vet er ikke kineserne klare over hvordan Kina turer fram i Tibet.
Tar man en titt på de offisielle nettsidene til Beijing-OL (http://en.beijing2008.cn) så ser man fort at det som skrives om fakkelstafetten ikke samsvarer med det bildet som presenteres i media utenfor Kina.
Kinas mediesensur er så vidt jeg har forstått altomfattende og effektiv, Thomas. De sender for eksempel BBC der, men da BBC viste bilder fra demonstrasjonene, gikk kinesiske TV-apparat i svart …
Ellers er det litt interessant — selv om det er slitsomt — å lese kommentarene til saken hos Dagbladet. Det ser ut som om mange slettes ikke har skjønt hva dette handler om. For eksempel:
«det er hyklersk å dele ut et OL til dem. Og så klage på at de bryter menneskerettighetene, noe som alle visste de gjorde før de fikk OL»
Det virker som om oppfatningen er at en OL-tildeling er et demokratisk valg hvor folket blir hørt. Det er litt skremmende.
Skummel historie fra virkeligheten (som jeg ville vært veldig skeptisk til hvis jeg ikke var deltagende):
En venn av meg er amerikansk statsborger, men av kinesisk opphav (dvs egentlig fra Taiwan, ikke Kina). Dermed reiser han endel fram og tibake mellom USA og Kina (og da spesielt Taiwan). For noen år siden satt han på et hotellrom i Taiwan, og vi chattet via MSN. Jeg spurte om han merket noe til internett-sensuren i Kina, og ha sa «Wait a sec…» før han begynte å skrive korte meldinger av typen «Falun Gong», «Democracy in China» osv. Jeg mener han fikk ut 5-6 slike, og så sa min MSN «XXXX has logged off».
Etter noen minutter var han tilbake, og jeg spurte hva som hadde skjedd. Han sa at internettforbindelsen på rommet hadde dødd, og at han nå var på nett via et åpent WLAN i nærheten av hotellet. Det var jo litt dumt at han ikke lenger hadde internett på hotellet, men han skulle klare seg med det åpne WLANet så lenge det var tilgjengelig. Vi tenkte derfor ikke mer på saken den kvelden.
Morgenen etter banket det på døra til hotellrommet, og utenfor sto to vakter fra hotellet, og de sa fra at han ikke lenger var ønsket som gjest på hotellet og måtte sjekke ut samme dag. Han fikk ingen forklaring, men ettersom han har bodd på samme hotell flere ganger tidligere, og det eneste han hadde gjort utenom det normale var de 5-6 setningene via MSN, så fant vi ingen annen forklaring enn at det måtte være årsaken til at han ble kastet ut.
Samme mann ble forøvrig holdt tilbake i ett døgn da han skulle reise fra Shanghai til statene nå i påsken. Han sto midt på en åpen plass og snakket med noen fra Fudan-universitetet som spurte om han hadde vært i Tibet, hvorpå han svarte «Jeg skal besøke Tibet ETTER frigjøringen». 30 sekunder etterpå sto han med passet i hånda og forklarte seg for en ivrig politimann, og de (politi/myndigheter/noen) kjørte en full sikkerhetssjekk som tok 24 timer før han kunne reise til statene.
Det er skummelt! Kontrollen er over alt, og det skal ikke mye til før man plutselig står til knes i møkka…
Helt enig i at historien er skummel, Thomas — men jeg trenger ikke å ha vært deltager for å tro på den … 🙂 Overvåkere har alltid hatt gode arbeidsforhold under skremte regimer, og Kinas overvåkere er nok i «toppklasse». Kina har også den «fordelen» at de har billig arbeidskraft, slik at de kan følge med omtrent over alt.
Og på en måte er det greit at Kina sensurerer i tillegg til overvåkningen — da blir det så tydelig som i dette tilfellet.