På torsdag gikk spekulasjonene høyt om hvem som skulle bli Republikanernes visepresidentkandidat, og selv om jeg ikke følger amerikansk valgkamp så veldig nøye, fikk jeg med meg at det var en rekke gamle og ikke fullt så gamle menn å velge mellom. Og det var da jeg fikk idéen:
Det smarteste John McCain kunne gjøre, var å velge en kvinne som visepresidentkandidat. Ikke en sånn kvinne som vil kunne finne på noe som skremmer gamle republikanere, som å innføre en fungerende offentlig helsetjeneste eller å prøve å fremme likestilling eller noe sånt, men en trygg, kristen mor med masse barn, abortmotstanden på plass og som i tillegg ikke så så verst ut.
Heldigvis delte jeg denne idéen med min bedre halvdel slik at jeg faktisk hadde vitne på at min makt nå er temmelig ubegrenset, jeg styrer republikanerenes kandidat med tankene mine! Og det kan være greit, for med dette trekket er det slettes ikke umulig at han faktisk vinner valget! Det vil i alle fall gjøre valgene tydelig for store deler av USA med enkle verdinormer: «Hva er verst, ei kjerring som visepresident eller en neger som president? Stem kjærringa!»
Og poenget med denne bloggingsen? Egentlig bare å lufte irritasjonen over at jeg ikke blogga dette før nyheten om at Sarah Palin ble republikanernes visepresident ble sluppet, men må fremstå som bitter og etterpåklok på denne måten her. Men det er egentlig ikke så alvorlig, altså. Selv går jeg for Hilton, jeg. Send Paris til det hvite rosa hus!
Jeg tror deg, jeg, selv om du ikke blogget om dette før i etterkant. 🙂
Og jeg tror også at den vurderingen av verdinormer («kjerring» vs. «neger») du lanserer faktisk kan bli ganske så avgjørende blant mange velgere. Amerikansk valgkamp er unektelig underholdende.
Saken er at å være 44 år er relativ ung når det gjelder tyngde i politikken. Obama er 47 år og hans skarpeste kritikk er at han er ung og uerfaren.
Det virker som Republikanerne er litt desperate. De har rett og slett anerkjent at Obamas kampanje gjør det bra når de banker inn budskapet om ‘Yes, we can change’ og har snudd ulempen ved sin unge alder og uerfarenhet med nettopp det å bringe inn nytt blod i amerikansk politikk. Republikanerne tenkte vel at ‘vi får også gjøre det samme’ og har hentet inn denne våpenglade, antiabort, kristenfundamentalistiske 5-barns røya med null utenrikspolitisk erfaring og tydeligvis ingen evne til å se nyansert på saker i livet som nettopp har mange sider.
Kan alle føle hatet?
Yes, we can!