Livet med Ubuntu

Martin Bekkelund skriver om Livet med Ubuntu etter å ha blitt tvunget til frihet i en periode i påvente av en ny Mac. Innlegget avsluttes med spørsmålene «Hva med deg? Har du byttet? Hvorfor (ikke)?», og kommentaren min ble så lang at jeg like godt skriver en egen post.

Jeg kjører Ubuntu Linux på fem maskiner, og har ikke møtt på noen problemer som jeg ikke har fått løst ved første Google-søk. Operativsystemet er stabilt, sikkert og enkelt å finne fram i, og jeg ser det som er veldig stor fordel at de fleste programmene man trenger er på plass når systemet er ferdig installert, og at både OS og applikasjoner oppdateres automatisk.

Photoshop nevnes av mange som et savn, men Gimp gjør det meste av det jeg trenger et bildebehandlingsprogram til. Lærere jeg kjenner som underviser i formgiving har også gått over til Gimp uten videre problemer, noe som sier litt om kvaliteten på programmet (og lærerne), og som selvfølgelig er genialt for elevene. Ellers finner jeg alle applikasjonene jeg trenger i Ubuntu.

Spillprodusentenes sørgelige støtte for Ubuntu er selvfølgelig et problem, men det blir langsomt bedre. Nexuiz er en grei referanse på at det går an, og Second Life har en beta-klient som imnsho fungerer bedre enn Windowsklienten. Det jeg savner stort akkurat nå, er en klient for Trackmania Nations Forever, det mest geniale spillet jeg har spilt siden … siden … — Vel, siden Trackmania Nations. Det spillet tvinger meg inn i Windows fra tid til annen, men jeg er sikker på at det ville trives like bra på Linux.

I dag slippes Ubuntu 8.04 med en del spennende nyheter, og det vil forhåpentligvis føre til at flere av dere velger å prøve Linux. Prøvekjøring for Windowsbrukere har etter sigende blitt temmelig mye enklere med denne versjonen. I tillegg til at CD-en er bootbar slik at du kan prøve operativsystemet uten noen installasjon, vil Ubuntu 8.04 også kunne installeres og avinstalleres fra Windows’ «Legg til og fjern programmer». På denne måten slipper du å partisjonere opp disken din, noe som skulle gjøre prøvekjøring mindre skummelt for mange. Hvis du finner ut at du vil bruke det over tid, anbefaler jeg imidlertid å installere Ubuntu på en egen partisjon. Dette er også noe installasjonsprogrammet også kan hjelpe deg med. Men ta uansett backup først! 🙂

Og hvis du allerede har tatt i bruk Ubuntu, så skriv gjerne en egen bloggings om det du, også. Og hjelp gjerne andre brukere til å ta i bruk Ubuntu, gjerne med triksene Kristin beskriver i Hvordan få dama til å kjøre Linux. Lykke til!

8 tanker om “Livet med Ubuntu

  1. «Tvunget til frihet» er vel ikke helt riktig. 🙂 Jeg valgte Ubuntu selv, etter tidligere gode erfaringer, og kommer helt sikkert til å gjøre det igjen ved senere anledninger. I tillegg benytter jeg Ubuntu på to servere hjemme.

    Men, ja, det er hovedsaklig to programmer som holder meg igjen. Photoshop og Lightroom. Sistnevnte har jeg ikke funnet noen ekvivalent for, mens GIMP blir trukket frem som Photoshops ekvivalent. Selv om versjon 2.4 av GIMP har fjernet de mest vesentlige manglene som fargeprofiler, er det fortsatt svært merkbart at Photoshop er utviklet av og med fotografer, for fotografer. Eksempelvis er Photoshops håndtering av RAW-filer fantastisk god, det samme er samspillet mellom Lightroom og Photoshop. Selv om jeg kun er amatørfotograf, er det allikevel en hobby jeg bruker mye tid på.

    Men, som jeg pleier å si, Mac OS X bygger i hvert fall på noe godt, selv om OS-et er like proprietært som Windows. I tillegg er det som du også har påpekt viktig å bruke noe annet enn Windows.

  2. Har selv brukt ubuntu over en lang tid nå, og må i stor grad si meg enig med både deg og Bekkelund, Ubuntu er absolutt en reel konkurrent til Windows.

    For meg var overgangen minimal; jeg benyttet mye av mange av verktøyene allerede på Windows over lengre tid (OpenOffice-pakken). Det jeg dog savnet mest i starten var det å kunne dobbelt klikke på en EXE-fil, for så og klikke tre ganger så hadde jeg programmet.

    Det andre var utvalget i programvare. Jeg synes det faktisk er ganske lite utvalg, men det holder til standard oppgavene. Amarok i stedet for iTunes, Open Office i stedet for Microsoft Office og kdissert i stedet for Mind Manager.

    Alt i alt; det handler bare om å endre gamle vaner.

  3. Ola: Det er da ingen problemer med å dobbeltklikke på programpakker og installere? Filene heter .deb istedenfor .exe, og det fungerer normalt uten videre etter installasjon. Alternativt installerer du gdebi med System/Administration/Synaptic

    Ellers kan Wine anbefales om du vil kjøre Windows-programmer (og da funker faktisk også dobbeltklikk på .EXE). Det er faktisk forbløffende hvor mye snodig som kjører helt fint. Forleden gledet jeg min far, da jeg installerte DirectX 9 og fikk et obskurt kampflyspill til å funke. 🙂

  4. Jepp, jeg gjør det. Eller det vil si: min far gjør det uten å være klar over det. 🙂 Fulgte oppskriften på http://wine-review.blogspot.com/2008/03/directx-90c-march-2008-redistributable.html . Det ser knotete ut, men er først og fremst klipp og lim.

    Selv bruker jeg Wine til å kjøre Powerpoint Viewer, for å forsikre meg om at OpenOffice-produserte PPTer funker som de skal i de tilfellene der jeg ikke kan koble min egen maskin til en prosjektør. Prøvde det for noen år siden, og ga opp. Nå begynner det virkelig å bli ganske enkelt å bruke.

  5. host Jeg har jo en partisjon med XP fremdeles, da. Greit å ha for de tilfellene da Wine ikke funker, og mens jeg venter på en Nvidia-driver for Thinkpaden som ikke sluker 50 % strøm enn Windows-driveren. Den kommer nok, i mellomtiden er det XP som gjelder når jeg skal være borte fra et strømuttak i mer enn to og en halv time.

Legg igjen en kommentar til Eirik Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.